Det spørs veldig på den konkrete situasjonen. Jeg synes det er litt betenkelig hvis man har 3 barn tett i alder med 3 ulike fedre - DET skal jeg innrømme. Da tenker jeg mitt i forhold til de valgene som blir tatt.
Jeg synes også for å være helt ærlig at det er spesielt når man er veldig ung, å ha 3 barn med 3 ulike fedre.
Dersom man har vært i lange faste forhold som etterhvert har skjært sæ, og at man iløpet av disse forholdene har endt opp med 3 barn med 3 ulike fedre, så tenker jeg ikke nødvendigvis at det her skikkelig galt?!
Hadde jeg ønsket å vært i samme situasjon selv? NEI og jeg tror heller ikke jeg hadde begitt meg ut på barn med partner nr 3...
Jeg synes også for å være helt ærlig at det er spesielt når man er veldig ung, å ha 3 barn med 3 ulike fedre.
Dersom man har vært i lange faste forhold som etterhvert har skjært sæ, og at man iløpet av disse forholdene har endt opp med 3 barn med 3 ulike fedre, så tenker jeg ikke nødvendigvis at det her skikkelig galt?!
Hadde jeg ønsket å vært i samme situasjon selv? NEI og jeg tror heller ikke jeg hadde begitt meg ut på barn med partner nr 3...
Jeg har egentlig ikke noe med hva andre gjør, men samtidig skjønner jeg meg ikke på det å få barn med forskjellige menn og hadde aldri valgt det selv. Jeg har heldigvis funnet meg en mann som er enig med meg der og om vi skulle gått fra hverandre så kommer vi begge til å sterilisere oss.
Tenker mer på omstendighetene rundt og hvor gjennomtenkt alt er.
Barnas beste skal komme først og blir noen gravide på nytt med nye på veldig kort vei og alt virker rotete så dømmer jeg kanskje litt, sier sjeldent noe men tenker litt.
Det er forskjell på å gjøre en innsats og ting ikke fungerer men en annen å hoppe fra mann til mann og ikke ta hensyn til at barna knytter seg.
Barnas beste skal komme først og blir noen gravide på nytt med nye på veldig kort vei og alt virker rotete så dømmer jeg kanskje litt, sier sjeldent noe men tenker litt.
Det er forskjell på å gjøre en innsats og ting ikke fungerer men en annen å hoppe fra mann til mann og ikke ta hensyn til at barna knytter seg.
Kommer helt an på hvor tette ungene er. Er det tre unger på tre år, tenker jeg mitt.
Er det tre unger på 15 år, føler jeg at det er litt greiere.
Men jeg tenker som så at folk dømmer meg også, på lik linje som jeg dømmer andre. Sånn er det bare. Men jeg ville aldri i verden sagt noe til de jeg dømmer, med mindre valgene de tar går ut over meg eller noen jeg er glad i. Folk må jo gjøre som de vil, og verden hadde joggu vært kjedelig om alle valgte likt alltid.
Er det tre unger på 15 år, føler jeg at det er litt greiere.
Men jeg tenker som så at folk dømmer meg også, på lik linje som jeg dømmer andre. Sånn er det bare. Men jeg ville aldri i verden sagt noe til de jeg dømmer, med mindre valgene de tar går ut over meg eller noen jeg er glad i. Folk må jo gjøre som de vil, og verden hadde joggu vært kjedelig om alle valgte likt alltid.
Yummy_mummy
Februar 2014 Miss Gode Råd <3
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Septemberlykke 2016
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Oktoberlykke2020❤
Jeg dømmer ikke, men dersom kvinnen ikke vet hvem som er pappaen til barna, DA dømmer jeg og syns hun er uansvarlig.
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Marsfiolene 2026 ♡
Tjæ. Dømmer kanskje litt. Altså.. Jeg foretar en slags tankeprosess oppi hodet der hvor jeg lurer på hva omstendighetene er. Jeg ser ikke nødvendigvis ned på kvinnfolket av den grunn. Men er enig i at alderen på barna kan spille litt rolle på hvordan jeg tenker..
Men til syvende og sist, så må da folk få gjøre som de vil og det de synes er riktig for seg.
Men til syvende og sist, så må da folk få gjøre som de vil og det de synes er riktig for seg.
NikkiNelsone
Flørter med forumet
Nei, absolutt ikke 
Rødtoppen Hissig
Forumet er livet
Både ja og nei, ser også på hele situasjonen. Har hun 3 barn med 3 menn ila kort periode og ellers en livsstil som er usikker (usikker far, fester mye, lar de største barna være mye alene osv.) så bør hun revurdere sine valg og hvertfall bruke prevensjon.
Har hun derimot vært i solide forhold og ellers tar godt vare på de barna hun har, har jobb og stabilt hjem osv, så dømmer jeg nok ikke -hvertfall hvis det ikke er snakk om å få barn fortest mulig med hver mann.
Har hun derimot vært i solide forhold og ellers tar godt vare på de barna hun har, har jobb og stabilt hjem osv, så dømmer jeg nok ikke -hvertfall hvis det ikke er snakk om å få barn fortest mulig med hver mann.
Monique33
Gift med forumet
Det kommer helt ann på livssituasjonen som flere beskriver her, har enn fått tre barn over lang tid i tre stabile forhold som dessverre har skjært seg så er det forståelig. Men er det ei alenemor med tre tette og tre fedre og masse "drama" i livet sitt så mister jeg litt respekten ja!
På en måte. Ikke sånn at jeg tenker hun er mindre verdt eller at barna ikke har det bra eller noe sånt - men det er så utrolig ulikt mitt liv og mine valg. Jeg lurer så veldig på hva hun tenker. Jeg har tradisjonelle verdier i form av det at jeg vil bestrebe meg på å holde sammen med barnefar (unntak finnes selvfølgelig ved vold og lignende), og at det er viktig å kjenne hverandre ordentlig, være voksen og ha et stabilt forhold før man får barn. For meg vitner hennes valg om at hun ikke forstår alvoret i det å sette barn til verden. Men vi er forskjellige, det er mange måter å være foreldre på - men man trenger ikke være enig i alt.
Jeg dømmer ikke. Umulig å ta det innover seg før en står i situasjonen selv.
Jeg har to barn med to ulike fedre. Første forholdet varte rett over 3 år. Vi bodde sammen, hadde grei økonomi og faste jobber. Ble muligens litt for tidlig gravide i forholdet, men det var aldri snakk om abort. Vel, fordi om alt virket ok, fikk jeg meg en kjempesmell da jeg fikk vite at han hadde vært utro.
Et år senere fikk jeg meg ny kjæreste. En fantastisk type som tok seg like godt av lillemor som meg. Etter 3 år ble jeg gravid på nytt. Nå er yngste 3, og vi har hatt en del problemer i forholdet, så i dag er jeg alene. Vi var sammen 6 år!
MEN, jeg er "kun" 30. I dag er jeg svært fornøyd med mine to skatter, men om, mot formodning, drømmemannen skal dukke opp, og han har et stort ønske om barn, skal ikke jeg være helt fremmed for å vurdere det.
Men såklart, jeg har flere enn meg selv og tenke på, og jeg kjenner jo på at ting skal være skikkelig på stell før jeg ville vurdert et nytt barn.
Men poenget er at det er lett å gjemme seg bak et flott forhold eller ekteskap med to-tre barn, stasjonsvogn og hund, og si at en aldri ville vært i den situasjonen selv. Kjærligheten varer ikke alltid for evig, men å velge bort søsken til sine nåværende barn, og potensielt en super far fordi en har brukt opp "fedrekvoten" er ikke noe jeg vil forholde meg til
Jeg har to barn med to ulike fedre. Første forholdet varte rett over 3 år. Vi bodde sammen, hadde grei økonomi og faste jobber. Ble muligens litt for tidlig gravide i forholdet, men det var aldri snakk om abort. Vel, fordi om alt virket ok, fikk jeg meg en kjempesmell da jeg fikk vite at han hadde vært utro.
Et år senere fikk jeg meg ny kjæreste. En fantastisk type som tok seg like godt av lillemor som meg. Etter 3 år ble jeg gravid på nytt. Nå er yngste 3, og vi har hatt en del problemer i forholdet, så i dag er jeg alene. Vi var sammen 6 år!
MEN, jeg er "kun" 30. I dag er jeg svært fornøyd med mine to skatter, men om, mot formodning, drømmemannen skal dukke opp, og han har et stort ønske om barn, skal ikke jeg være helt fremmed for å vurdere det.
Men såklart, jeg har flere enn meg selv og tenke på, og jeg kjenner jo på at ting skal være skikkelig på stell før jeg ville vurdert et nytt barn.
Men poenget er at det er lett å gjemme seg bak et flott forhold eller ekteskap med to-tre barn, stasjonsvogn og hund, og si at en aldri ville vært i den situasjonen selv. Kjærligheten varer ikke alltid for evig, men å velge bort søsken til sine nåværende barn, og potensielt en super far fordi en har brukt opp "fedrekvoten" er ikke noe jeg vil forholde meg til
I
Ingenbruker
Guest
Nei, jeg dømmer absolutt ikke.... Andres valg vet jeg ingenting om og jeg har heller ingen rett til å dømme noen for de.
Dømmer ikkje.. Men glad eg slipper den logistikken selv 
har 2 bf her bor med han siste da. Men allikevel styr og få ting til og gå opp med ferier som skal passe at eg og manne min får ferie sammen med alle barna og xen skal ha ferie med jenta vår og sin nye dame som og har 2 barn ho skal ha feire med. Så blir fort litt mer styr en nødvendig for og få alt til og gå opp
har 2 bf her bor med han siste da. Men allikevel styr og få ting til og gå opp med ferier som skal passe at eg og manne min får ferie sammen med alle barna og xen skal ha ferie med jenta vår og sin nye dame som og har 2 barn ho skal ha feire med. Så blir fort litt mer styr en nødvendig for og få alt til og gå opp 
Sleepwalker
Elsker forumet
Absolutt ikke. Det er jo nesten mer normalt enn å ha fler barn med samme far!
Dømmer ikke fordi det er slik livet mitt er. .
Mine to eldste har hver sin pappa, det er 2 år mellom de.
Jeg tok uheldige valg og var ung, men uendelig glad for de to barna jeg fikk dengang da! For 9&7 år siden..
Pr dags dato så planlegger jeg dåp og bryllup sammen med min beste venn og fantastiske samboer som og er far til vår datter på 10 uker, altså mitt 3 barn, med tre ulike fedre.. Vil ikke gå inn i detaljer ang fedrene til 1&2 men det er grunner til at ting ble som de ble. Det viktigste er at barna har det bra , resten får vi til å gå irundt.
Mine to eldste har hver sin pappa, det er 2 år mellom de.
Jeg tok uheldige valg og var ung, men uendelig glad for de to barna jeg fikk dengang da! For 9&7 år siden..
Pr dags dato så planlegger jeg dåp og bryllup sammen med min beste venn og fantastiske samboer som og er far til vår datter på 10 uker, altså mitt 3 barn, med tre ulike fedre.. Vil ikke gå inn i detaljer ang fedrene til 1&2 men det er grunner til at ting ble som de ble. Det viktigste er at barna har det bra , resten får vi til å gå irundt.
