Dødfødsel, gravid på nytt

[Førstegangsmammaen]

Hiver meg på med deg da jeg søker råd og hjelp til hvordan man skal takle ett nytt svangerskap.

Litt om min historie :
I desember 2010 ble jeg gravid for første gang og lykken var så stor. fikk vite at vi ventet en gutt og vi gledet oss så, men gleden ble kort varig. I mai 2011 (uke 27) løsnet morkaka og lille gutt døde i magen min. Det tok lang tid før jeg kom meg fysisk da det ble litt komplikasjoner. Vi sendte inn det vi kunne av prøver på hvorfor dette skjedde men ingen svar å få.

I desember 2014 ble jeg gravid igjen. Jeg var både redd og glad samtidig. Gikk ofte til jordmor for å snakke da jeg ikke fikk noe oppfølging hos gyn som jeg hadde blitt lovet. Ukene gikk og jeg var konstant redd og min verste frykt hadde skjedd igjen. Etter over 6 uker uten oppfølging hadde den lille sluttet å vokse pga morkaka. I uke 20 ble jeg satt igang. Jeg ble ikke tatt på alvor før jeg kom opp til føden og møtte verdens herligste jordmor som satt der med meg hele veien og sa at nå måtte noe skje. Hun bestilte masse prøver og vært hos flere spesialister etter dette.

Men nå er jeg gravid igjen (10+4) og jeg har aldri vært mer redd før. Jeg prøver å ikke la andre se det men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Jeg kommer jo til å være redd frem til jeg holder den lille.

Jeg håper virkelig at det vil gå deres vei denne gangen ufattelig trist å lese

 

[MaiMammaa]

Det var veldig trist å lese historien din, jeg håper virkelig at det går deres vei denne gangen <3

 

[MaiMammaa]

Her kommer en liten oppdatering da det har vært en stund siden sist jeg svarte her.

Nå er jeg kommet til uke 22! Tenk det!!
De første mnd var ganske tunge da jeg tenkte mye negativt, tenkte at det kom til å ende på samme måte- og at det umulig kunne gå bra. I løpet av de første mnd begynte jeg å blø 2 ganger, ble livredd for at jeg var i ferd med å miste; men det gikk jo bra!
Jeg ble sykemeldt i 5 uker, i løpet av de ukene fikk jeg tid til å ta en "time out", få tankene på rett plass og begynne å se på det positive.
Jeg er veldig glad for sykemeldingen jeg hadde fra uke 6 til uke 12. Nå går alt MYE bedre. Jeg kjenner masse liv, og jeg tenker at denne gangen kommer det til å gå bra! Jeg har siden uke 12 jobbet 100%, og er glad for det.

Barnet vi mistet var en gutt, og det var en gledelig nyhet da vi fikk vite at også dette barnet skal bli en gutt <3

For å ikke være redd og begynne å tenke på alt som kan gå galt så forsøker jeg å legge mange planer fremover, på denne måten går tiden og ukene fort.

Vi får også en helt fantastisk oppfølging. Uten denne støtten og oppfølgingen hadde det nok vært en del vanskeligere. Nå har vi time hos Rikshospitalet en gang i mnd med kontroller og u.l. Samtidig får jeg oppfølging fra jordmor i bydelen, jeg kan komme når som helst dersom jeg er redd eller stresset.

 

[Elle]

Det høres utrolig bra ut!! Man må jo bare tro det går bra, men det er ikke lett!!! masse lykke til og kos deg!

 

[Frøbert2016<3]

så deilig å lese at det går bedre nå <3 gratulerer med en lillebror til englegutten <3 Sender en god klem også jeg <3

 

[Mamma til 3, derav en liten engel]

Jeg har hørt at det kan lette på trykket dersom man snakker med noen som har opplevd det samme som en selv. Jeg kjenner at jeg trenger noen å snakke med som har gått gjennom det samme.

Vi mistet den lille engelen vår i uke 37. Hele vår verden falt i grus.
Den 31 April hadde jeg vært hos jordmoren, alt stod bra til med den lille gutten vår.
Natt til 1 mai døde han i magen min. Jeg merket at det var noe som ikke stemte da jeg våknet.
Hvorfor hadde jeg ikke våknet av sparkene hans?
Man vil jo ikke frykte det verste, så det tok nesten 12 timer før vi kjørte inn til Rikshospitalet. Når vi fikk beskjeden om at han var død inni magen min ble jeg helt paralysert. Aldri vært så sikker før på at jeg lever i en drøm jeg ikke klarer å komme ut av. Hjertet mitt ble knust..

Fødselen ble satt i gang 2 mai, og lille Aksel ble født 3 mai. Nydelig og perfekt, mammas lille gutt.

Ukene etter fødselen gikk forbi som en tåke. Jeg var fast bestemt fra starten av at jeg skulle starte i jobben igjen med en gang de 6 barsel-ukene var over. Jeg har nå jobbet siden da..

For 2 uker siden fant vi ut at vi er gravide på nytt. Nå 6 uker på vei.
Jeg kjenner at den tidligere gleden er erstattet med frykt. En konstant redsel for at noe lignende skal skje på nytt.
Alt som skjer i kroppen min kjenner jeg og analyserer, den minste murring og jeg tror at jeg skal spontanabortere.

Er det noen der ute som har erfaringer knyttet til det å gå gravid igjen etter en dødfødsel?
Noen råd?

Når jeg leste innlegget dit så kjenner jeg meg veldig godt igjen. Vi mistet også ganske sent i svangerskapet, hun var helt perfekt å nydelig prinsesse. Har også samme tanken som deg at det er godt å ha noen å prate med som har opplevd det samme. er også gravid på nytt men bare 10 uker. kjenner stadig mye frykt å redsel, men har fått en litt kynisk tanke gang denne gangen, tenker at går det ikke så er det ikke ment vi skal få en liten baby igjen.. men ønsker for alt i verden at vi får lov å beholde den lille i magen, at den vokser seg stor å frisk. savner å holde en liten baby i armene mine, den store gleden og kjærligheten.