døden og barn

bondekone

Forumet er livet
Jeg har en sønn som har begynt å spørre en del om døden.Spesielt om pappa vil dø snart eller om han kommer til å leve lenge
Noen som vet om en lett bok å lese eller en fin måtte å prate med barn om dette. Gutten er 6år men henger etter språkelig og slikt, ligger på 4år i språket.Så kan ikke være for inviklet hvis derre skjønner

Har prøvd å si at pappa kommer til å leve lenge til,men så har jeg tenkt at en kan jo aldri vite om ulykker og slikt[&:]
 
Roy... handler om en gutt som mister hunden sin. Hsker ikke forfatterne.. lurer på om det var Nyhus![:)]
 
Du kan gå på bibloteket... når min far døde for ett halvt år sio, så lånte me masse bra bøke på bibloteket. For å forklara te ein på 6år og 3år! (mine tanteonga) hadde sikkert 10 stk! Virka ut så begge skjønnte alt! [:D]
 
ORIGINAL: ***COLA***

Du kan gå på bibloteket... når min far døde for ett halvt år sio, så lånte me masse bra bøke på bibloteket. For å forklara te ein på 6år og 3år! (mine tanteonga) hadde sikkert 10 stk! Virka ut så begge skjønnte alt! [:D]
takk for tipset[:)]
 
Noe sånt du tenker på?

http://www.lub.no/www/lub/resource.nsf/files/pren85yjnt-bokomtale2-10/$FILE/bokomtale2-10.pdf
 
Da hunden vår måtte avlives, forklarte jeg at Nemo var død...og når du dør så sovner du og våkner ikke mer og at han blir lagt i jorden, for der liker de som dør seg best å være, for etter en liten stund vokser det vinger på dem der og de blir engler og flyr full fart opp til himmelen (så fort at vi ikke kan se det) [:)] Og når han kommer opp i himmelen, da har han ikke vondt i foten sin mer (han hadde røket korsbåndet tvert over) og kan løpe og kose seg så mye  han kunne..og der var Nala (nabo hunden som døde året før) som ventet på han sånn at de kunne leke sammen.

Funket kjempebra for han værtfall, men han er 4 år gammel da, men poenget mitt var værtfall å gjøre det minst mulig trist og dramatisk sånn at han skulle se på det som en fin ting[:)]
 
Men ja så no at det var vel ikke helt det du spurte om, litt kjapp på labben[8D] men du finner sikkert bøker om det på biblioteket ellers kan jo det være fint å høre med de i banrehagen ev HS om hva man skal svare på slike ting
 
Har vært borti flere bøker som omhandler temaet døden...

"And, tulipan og døden" er en språklig enkel bok, hvor hovedrolleinnehaveren dør først når det er hans/hennes tur til å dø..

"Alle døde små dyr" er en skjønn og litt humoristisk bok om døden og begravelse..

"Skal det være sånn?" er en bok som i større grad skildrer følelsene til den som sitter igjen (det er en fugl som er død)

"ROY" handler om en som har mistet hunden sin, sorg og tanker om hvordan ROY har det etter han er død..

...kommer ikke på flere akkurat nå, men det er da et lite utvalg å eventuelt vurdere [:)]
 
takk for tipsene
har ikke hetl skjønt hvor han har fra at pappa ska dø, vet ikke om det kan ha noe med at faren jobber borte i uka[8|]
 
ORIGINAL: rosa sky

Forvel Rune.
Det er den fineste boken jeg vet, en av mine absolutt favoritter av alle bøker
Den er trist, handler om en liten jente, Sara og bestevennen hennes Rune. De leker sammen hver dag, og en dag går de til sjøen for å leke. Det er vinter, og Sara mister votten i sjøen og må løpe å bytte. Når hun kommer tilbake finner hun Rune flytende i sjøen.
Boken er skrevet av Marit Kaldhol og Wenche Øyen.

Off, nå måtte jeg så klart ta frem boken for å finne forfatteren å sånn, og så sitter jeg her å griner. Det er en utrolig fin bok, kjempetrist og tar virkeligheten skikkelig på alvor! Ingenting er lagt i mellom, her er barnesorgen tatt på alvor! Virkelig en bok å anbefale til sånt bruk!!

Kjempefin bok, men jeg synst den passer til litt større barn da...
 
ORIGINAL: rosa sky

Forvel Rune.
Det er den fineste boken jeg vet, en av mine absolutt favoritter av alle bøker
Den er trist, handler om en liten jente, Sara og bestevennen hennes Rune. De leker sammen hver dag, og en dag går de til sjøen for å leke. Det er vinter, og Sara mister votten i sjøen og må løpe å bytte. Når hun kommer tilbake finner hun Rune flytende i sjøen.
Boken er skrevet av Marit Kaldhol og Wenche Øyen.

Off, nå måtte jeg så klart ta frem boken for å finne forfatteren å sånn, og så sitter jeg her å griner. Det er en utrolig fin bok, kjempetrist og tar virkeligheten skikkelig på alvor! Ingenting er lagt i mellom, her er barnesorgen tatt på alvor! Virkelig en bok å anbefale til sånt bruk!!


Er enig i at dette er en flott bok - men ville ikke brukt den om barnet ikke var i sorg. her er ikke barnet i sorg i utgangspunktet, bare nysgjerrig og lurer veldig på hva døden egentlig er. Da tror jeg det er bedre med en bok som ikke er så sterk.
 
Vi har fokusert en del på at det stort sett er folk som er veldig gamle som dør.
Eller veldig veldig syke.

Og siden pappa ikke er noen av delene, så tror vi ikke at han kommer til å dø snart.
 
tror jeg ville forklart at vanligvis så lever folk til de blir gamle, og da blir kroppen sliten fordi den har levd et langt liv.. Når kroppen blir så sliten, så slutter tingene inni en å virke og da dør man.. Så kan du jo forklare utfra din egen overbevisning hva som skjer med folk som dør - her har vi forklart til T at kroppen begraves i jorda slik at vi skal kunne gå på graven og plante blomster og pynte - og så reiser sjelen opp til himmelen..

Fortell videre at noen mennesker dør før de blir gamle, av ulykker eller av sykdommer, og at det er samme prosessen - tingene inni kroppen slutter å virke..

T har forstått veldig godt hva som har skjedd med morfar, og hvorfor han døde. Han har aldri utvist redsel for at noen av oss skal dø - vi har brukt sykdommens navn: Kreft, og ikke bare "syk" - for alle er jo syke, men de færreste dør av en forkjølelse liksom..

En liten advarsel: Bruk ALDRI ordet sove, eller sovne inn om det å dø. Det er mange eksempler på unger som er livredde for å sovne eller at foreldre/andre skal sovne og så dø. Å sove er å sove, å dø er å dø.

Forøvrig syns jeg det er viktig at dere prater om dette, prøv å få han til å forklare hva det er som gjør at han er redd for at faren skal dø. Om han ikke greier å sette ord på det selv, så hjelp han.
 
ORIGINAL: Dollface

tror jeg ville forklart at vanligvis så lever folk til de blir gamle, og da blir kroppen sliten fordi den har levd et langt liv.. Når kroppen blir så sliten, så slutter tingene inni en å virke og da dør man.. Så kan du jo forklare utfra din egen overbevisning hva som skjer med folk som dør - her har vi forklart til T at kroppen begraves i jorda slik at vi skal kunne gå på graven og plante blomster og pynte - og så reiser sjelen opp til himmelen..

Fortell videre at noen mennesker dør før de blir gamle, av ulykker eller av sykdommer, og at det er samme prosessen - tingene inni kroppen slutter å virke..

T har forstått veldig godt hva som har skjedd med morfar, og hvorfor han døde. Han har aldri utvist redsel for at noen av oss skal dø - vi har brukt sykdommens navn: Kreft, og ikke bare "syk" - for alle er jo syke, men de færreste dør av en forkjølelse liksom..

En liten advarsel: Bruk ALDRI ordet sove, eller sovne inn om det å dø. Det er mange eksempler på unger som er livredde for å sovne eller at foreldre/andre skal sovne og så dø. Å sove er å sove, å dø er å dø.

Forøvrig syns jeg det er viktig at dere prater om dette, prøv å få han til å forklare hva det er som gjør at han er redd for at faren skal dø. Om han ikke greier å sette ord på det selv, så hjelp han.



Synes det er bra at du undersktreker det uthevete! Man skal ALDRI snakke abstrakt til små barn, spesielt ikke om så uforståelige ting som døden. Vær så konkret som mulig.
 
ORIGINAL: bondekone

takk for tipsene
har ikke hetl skjønt hvor han har fra at pappa ska dø, vet ikke om det kan ha noe med at faren jobber borte i uka[8|]


Det er helt normalt at barn i en periode lurer på mye med døden. Jeg er 13 år eldre enn min bror og han var i samme alder da han begynte å spørre mye om dette. Mamma forklarte så godt hun kunne. Barn er ute et enkle faktaopplysninger.
Broren min sitt siste spørsmål om dette emnet var hva han skulle gjøre om mamma og pappa døde.. Da tar "mikke" seg av deg svarte mamma og etter det kom det aldri flere spørsmål.
På sin enkle måte visste han med seg selv da at ting ville gå bra. (hvordan jeg ville ha taklet å blitt alenemor til en 6 åring i en alder av 20 med sorgen over å ha mistet begge foreldrene det er vel sånn vi voksne tenker men ikke barn, og det er godt.)

Og selv om barnet ditt kanskje er språklig litt treg betyr jo ikke det at han forstår mindre. Men kanskje bare ikke med så mange ord. Og det å lese bøker som de andre skrev om tror jeg kanskje er lurt.

Vi har pratet mye om døden her hjemme etter at hunden vår døde da storebror var 4 og oldemor i høst. Han fikk også se oldemor ligge i kista. Han kjente henne ikke godt, for hun bodde veldig langt unna. Ikke tror vi på gud så vi snakker ikke om himmelen, men forteller litt og litt om det som faktisk skjer. Lar han egentlig spørre og så svarer vi ærlig.
Han har også tenkt mye på dette, men det å se en død person ga han faktisk en opplevelse over hva det faktisk var.
 
ORIGINAL: Dollface

tror jeg ville forklart at vanligvis så lever folk til de blir gamle, og da blir kroppen sliten fordi den har levd et langt liv.. Når kroppen blir så sliten, så slutter tingene inni en å virke og da dør man.. Så kan du jo forklare utfra din egen overbevisning hva som skjer med folk som dør - her har vi forklart til T at kroppen begraves i jorda slik at vi skal kunne gå på graven og plante blomster og pynte - og så reiser sjelen opp til himmelen..

Fortell videre at noen mennesker dør før de blir gamle, av ulykker eller av sykdommer, og at det er samme prosessen - tingene inni kroppen slutter å virke..

T har forstått veldig godt hva som har skjedd med morfar, og hvorfor han døde. Han har aldri utvist redsel for at noen av oss skal dø - vi har brukt sykdommens navn: Kreft, og ikke bare "syk" - for alle er jo syke, men de færreste dør av en forkjølelse liksom..

En liten advarsel: Bruk ALDRI ordet sove, eller sovne inn om det å dø. Det er mange eksempler på unger som er livredde for å sovne eller at foreldre/andre skal sovne og så dø. Å sove er å sove, å dø er å dø.

Forøvrig syns jeg det er viktig at dere prater om dette, prøv å få han til å forklare hva det er som gjør at han er redd for at faren skal dø. Om han ikke greier å sette ord på det selv, så hjelp han.


Bra sagt. Ikke lett å vite hva man skal si når alt skjedde så brått og du står midt oppi det.
 
Back
Topp