Dårlig samvittighet

[B-gjengen]

Jeg føler veldig på det. Det er litt tabu å si, men det er nesten sånn at jeg ikke har noe særlig glede over å få et barn til, jeg er bare trist og bekymra for hvordan det blir for 2,5-åringen min. Og tanken på at jeg ikke kan gi han like mye oppmerksomhet som nå gjør direkte vondt.
Dette svangerskapet er veldig ønsket, og jeg vet godt at et barn til, og et søsken til mini, er en stor berikelse, og at disse følelsene vil gå over.
Men ja, dårlig samvittighet!

Du tok orda rett ut av munnen på meg. Jeg er så redd for at 2-åringen ikke kommer til å skjønne noe som helst, og hun er VELDIG tydelig og flink på å vise når hun er misfornøyd, hehe. Jeg klarer ikke helt å glede meg over svangerskapet denne gangen, selv om det er veldig ønsket - og så merker jeg at det liksom ikke er sååå farlig om det skulle gå galt, for vi har jo jenta vår. Og da får jeg dårlig samvittighet overfor huleboeren, og da føler jeg meg som en råtten mamma.

 

[Noelialita]

Jeg tenker på det omtrent HELE tiden. Liksom hvordan kan jeg bli like glad i noe annet enn sønnen min? Hvordan vil han takle å dele mamma, pappa, besteforeldre, tanter og onkler med en annen? Han er jo «eneste» barnet i familien, og er derfor alles favoritt Gruer meg til å måtte «dele» tiden min på begge to, samtidig som jeg gleder meg da

 

[Frøken-Fryd]

Du tok orda rett ut av munnen på meg. Jeg er så redd for at 2-åringen ikke kommer til å skjønne noe som helst, og hun er VELDIG tydelig og flink på å vise når hun er misfornøyd, hehe. Jeg klarer ikke helt å glede meg over svangerskapet denne gangen, selv om det er veldig ønsket - og så merker jeg at det liksom ikke er sååå farlig om det skulle gå galt, for vi har jo jenta vår. Og da får jeg dårlig samvittighet overfor huleboeren, og da føler jeg meg som en råtten mamma.

«Godt» at vi er fler om de samme følelsene. Jeg føler at jeg er rasjonell nok til å tenke at dette er irrasjonelle følelser (om det gir mening), og at gleden vil vokse sammen med babyen og magen.

Jeg er, og kommet antagelig til å bli, delvis sykemeldt, og har tenkt at hvis jeg mister så er det verste at mini får mindre tid hjemme og lange dager i bhg igjen. Igjen, irrasjonelle tanker, og jeg vet jo at jeg hadde blitt knust om det gikk galt.

Men det er jo kanskje ikke så rart, når man har et barn som man ønsker å gi hele verden, også skal det komme noen andre som også trenger en hel verden.
Jeg tenker det vil gå over. Men også at det er lurt å snakke med noen om følelsene vedvarer, jordmor for eksempel

 

[Ørkenrev]

Har også det! Off

 

[BlomsterEjlis]

Ikke dårlig samvittighet for at de skal få et nytt søsken. Selv om lillesøster bare er 8 mnd så tenker jeg ikke vi erstatter babyen. Men jeg hsr dårlig samvittighet pga formen min. Hodepine, kvalm og sliten. Så de mister mammen sin litt samtidig som mannen må dra mye av lasset alene. Må vel sykmelde meg hvis det fortsetter spesielt hvis bekkenet mitt blir en brøkdel av hvordan det var sist

 

[Gardinstanga]

Noop, har ikke dårlig samvittighet