Dårlig samvittighet

tlb2

tlb2

Betatt av forumet
Ææh, jeg er så hormonell om dagen! I går knakk jeg helt sammen, for jeg får så dårlig samvittighet ovenfor sønnen min som nå er 13 mnd, mtp at han snart ikke skal få ha mammaen og pappaen sin for seg selv lenger.. Er så redd for at han skal måtte "vokse opp" for fort, pga at vi får en ny baby i hus. :( Lille gutten min fortjener liksom alt godt, og jeg vil være der 100% for han! Flere med litt dårlig samvittighet ovenfor nåværende barn, eller noen som har noen gode råd eller støttende ord å komme med? :Heartred Spiren var nøye planlagt og er veldig velkommen, men så er jeg litt dårlig på å se det positive i forandringer..
 
Jeg tror det der er noe alle foreldre føler mye på. Spesielt når en går i fra 1 barn til 2. Tilbring mye tid sammen med guttungen nå når du kan. Og en nyfødt baby sover mye, så det blir fortsatt masse tid til mammakos med storebror[emoji4]
 
Det har jeg ikke tenkt på før nå faktisk.. tenker å prate mye om mageboeren når det synes og fortelle om at det kommer en baby som skal bo hos oss og at det er hans lillesøsken. Vil innvolvere han i daglige gjøremål så godt det lar seg gjøre, så er han begynt i barnehagen til den tid i tillegg. Regner med det kommer til å gå ganske fint :)
 
Min sønn er begynt på skolen og de tankene er i mitt hodet og. Hvordan han vil ta det, om tiden strekker like mye til for han enda osv. Har skjønt det sånn på alle mine venninner med flere at det er helt normalt å tenke sånn, men når den lille kommer går alt seg til automatisk.
 
Tenker jeg også mye på.
 
Fine dere! Begynner å tute igjen jeg nå :p Fine svar å få! Godt å se at man ikke er alene om å føle det sånn, og at de følelsene ville vært der uansett alder på gutten min, det hjelper meg til å tenke at det ikke er for tidlig med en til såpass tett. Også tenker jeg at man nok har "utfordringer" uansett hvor stort sprik det er mellom barna. Også er det jo sånn som du skriver LilleFersken, at det nok kommer til å gå seg til automatisk! Sønnen min var en ganske våken tass, som gjerne lå på puppen hele døgnet, og som kun sov på meg.. Håper bare nr 2 vil ligge litt mer for seg selv :p Eller så kan jeg jo sitte på gulvet å leke, selv med en liten baby på puppen også forsåvidt!
 
Jeg har de tankene i forhold til særlig nummer 2, som er ekstremt mammadalt. Han blir litt over 3 år dersom dette går bra, og jeg har allerede dårlig samvittighet. Samtidig vet jeg hvor enorm glede de får av hverandre!

Tenk på dette: Foreldre har ikke sjans til å være på samme nivå aktivitetsmessig som barna. Har de søsken har de noen som orker :) Nei, men får kanskje ikke like mye tid på den ene om gangen, men det er tid de på en måte kan "kompensere" ved lek og kjærlighet med søsken :)
 
Jeg også har tenkt i de baner. Men skal også sies at litt av grunnen til at vi får nr 2 (hans nr3) er for at mini skal ha en jevngammel søsken å bla leke med. Førstemann er 11 år eldre å har ikke så mye tid til han alltid. Tror de vil få mye glede i hverandre med årene [emoji179]
 
Kan godt forestille meg at det kommer slike tanker, og det er kanskje litt utfordrende for førstemann i begynnelsen. På den annen side vil jo førstemann nå få en å leke med etterhvert. En å konspirere med mot foreldrene når de blir litt større
 
Vi har 14 måneder mellom våre to eldste og venter nå nr 3. Det har vært helt fantastisk å ha dem så tett. Vi var veldig oppmerksomme i starten på at storesøster skulle være en stor del av lillebror når han kom. Vi la rutiner for storesøster før lillebror kom, så hun ble helt trygg og visste hva som skulle skje når f.eks lillebror skulle ammes. Hun har aldri vært sjalu på han, men vi merket at hun var litt mere forvirret når hun skulle sove de første ukene. Nå er de hverandres aller beste venner og storesøster føler hun alltid har hatt en lillebror.

Vi mammaer er veldig gode til å bekymre oss og tenke mye, men vi er noen fantastiske mammaer som alltid gjør det vi føler er riktig - og det er det viktigste!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp