Dårlig samvittighet

[Eliz92]

Har dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å glede meg til babyen kommer lengre. Babyen som først var glede er no en ekstra belastning. August har vært den verste mnd for meg. I starten av august var alt fint. Veldig ok leilighet og alt på plass. I løpet av måneden er alt revet bort. Vet nesten ikke hva jeg skal gjøre lengre. Alt er så usikkert. Hele startet med at min bestefar gikk bort. Bodd i leilighet hos han i snart 1 1/2 år. Huset må selges og vi må flytte. 3 uker senere døde min bestemor. Er det dumt av meg å føle det slik? At alt er meningsløst og vanskelig? Takk trengte å få det ut, dessuten vet ingen i familien om graviditeten enda..

 

[mamma_82_]

Huff stakkars deg. Kondolerer. Ikkje ha dårlig samvittighet for at du føler graviditeten som ein ekstra belastning for øyeblikket. Du har hatt ein vanskelig periode. Prøv å slappe av og ta hausten til hjelp, så ordner nok alt seg slik at du har overskudd til å glede deg over babyen som skal komme kven veit kanskje graviditeten blir lyset i tunnellen for heile familien når du avslører nyheten

 

[Lærerspiren]

Kondolerer! Det er vanlig å føle det slik kjære deg! Du har mistet to av dine kjære på kort tid og i sorgen er det ikke bestandig så lett å glede seg. Når du har vært på ultralyd og den lille begynner å gi mere livstegn vil det forhåpentligvis forandre seg. Du vil glede deg igjen, men ikke stress med det! Nå har du lov til å sørge over de som gikk bort!
Kanskje du kan fortelle det til mammaen din? Tror kanskje det hadde vært godt for deg å snakke litt om bekymringene dine.
Hvis du ikke føler for å snakke med noen der hjemme er vi bestandig her for å lytte ♥
God klem

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app

 

[Eliz92]

Huff stakkars deg. Kondolerer. Ikkje ha dårlig samvittighet for at du føler graviditeten som ein ekstra belastning for øyeblikket. Du har hatt ein vanskelig periode. Prøv å slappe av og ta hausten til hjelp, så ordner nok alt seg slik at du har overskudd til å glede deg over babyen som skal komme kven veit kanskje graviditeten blir lyset i tunnellen for heile familien når du avslører nyheten

Håper det. Skal fortelle familien etter ultralyd

 

[Gressenka_Mymlen_Lilleblomst_15]

Det kommer til å ordne seg


♡Overgangen feb/mars♡

 

[Eliz92]

Kondolerer! Det er vanlig å føle det slik kjære deg! Du har mistet to av dine kjære på kort tid og i sorgen er det ikke bestandig så lett å glede seg. Når du har vært på ultralyd og den lille begynner å gi mere livstegn vil det forhåpentligvis forandre seg. Du vil glede deg igjen, men ikke stress med det! Nå har du lov til å sørge over de som gikk bort!
Kanskje du kan fortelle det til mammaen din? Tror kanskje det hadde vært godt for deg å snakke litt om bekymringene dine.
Hvis du ikke føler for å snakke med noen der hjemme er vi bestandig her for å lytte ♥
God klem

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app

Takk <3 føles så lenge til ultralyd selvom det bare er 3 uker og noen dager. Skulle fortelle ved 12. Uker men følte meg ikke så veldig gravid og min bestefar gikk bort så måtte vente med å fortelle. Så fikk jeg time til ultralyd og siden man ikke kan se det på meg, tenkte jeg å vente til det ble mer virkelig Synes det er så greit her inne. Kan jeg skrive hva som helst. Har planlagt hvordan vi skal fortelle familiene våre, å tror det blir mottat med stor glede Klem

 

[Bella75]

Kondolerer.

Skjønner godt at du føler det slik nå. Sorg og praktiske problemer samtidig, blir mye å håndtere.

Håper det løser seg for dere.

 

[medønskeomentil2015]

Kondolerer, skjønner godt at august ikke har vært en ålreit måned! Reaksjonen din er helt normal, at man har et litt distansert forhold til den i magen er helt vanlig det også. Prøv og tenk at når alt ble revet bort på bare en måned, så kan veldig mye ordne seg også på en måned! Lykke til, noen ganger må man helt ned før det begynner å gå oppover igjen, but you'll get there!

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app

 

[Eliz92]

Kondolerer.

Skjønner godt at du føler det slik nå. Sorg og praktiske problemer samtidig, blir mye å håndtere.

Håper det løser seg for dere.

Takk jeg også

 

[Eliz92]

Kondolerer, skjønner godt at august ikke har vært en ålreit måned! Reaksjonen din er helt normal, at man har et litt distansert forhold til den i magen er helt vanlig det også. Prøv og tenk at når alt ble revet bort på bare en måned, så kan veldig mye ordne seg også på en måned! Lykke til, noen ganger må man helt ned før det begynner å gå oppover igjen, but you'll get there!

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app

Takk Håper det går så fort, vi har fått tilbud om lån i banken, er vi heldig så finner vi noe,redd vi havner litt bort. Vi må ikke ut av leiligheten før november tidligst, kanskje senere. Heldigvis er huset stort, så det tar litt tid å tømme og legge ut for salg. Så det er jo en fordel Hvis huset blir solgt før vi finner noe kan vi midlertidig bo hos mine foreldre

 

[Bondemamma]

Kondolerer

Det du føler er en normal reaksjon. Vul anbefale deg å ta kontakt med lege og be om psykolog for sorgterapi. Det vil hjelpe deg komme gjennom det hele og komme ut frisk på andre siden. Ingen skam i det. Svangerskap gjør alt med følelser mye mer intenst enn vi vanligvis føler og en lett depresjon i svangerskapet er mye verre og skummlere enn vanlig (farr for fødselsdepresjon)
Hadde mye tøft i første svangerskapet og psykologer hjalp meg gjennom det. Føler 0 behov for det nå pga de gjorde en så god jobb sist.

Er sikker på at din bestefar og bestemor våker over deg og den lille, hvor enn de er <3

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app

 

[Hormonella Pregnantos]

Kondolerer, det var veldig trist å høre
Og jeg forstår veldig godt at det i slike perioder kan være vanskelig å glede seg over en graviditet.
Det er litt ekstra tungt for deg/dere akkurat nå, og mye praktisk å tenke på.

Men det kommer til å gå seg til, og den dårlige samvittigheten vil etterhvert forsvinne.
Du har ingenting å ha dårlig samvittighet over. Livets gang er nå engang sånn... Det er vondt, men en del av livet.

Stor klem til deg

 

[Underfullt]

Har dårlig samvittighet fordi jeg ikke klarer å glede meg til babyen kommer lengre. Babyen som først var glede er no en ekstra belastning. August har vært den verste mnd for meg. I starten av august var alt fint. Veldig ok leilighet og alt på plass. I løpet av måneden er alt revet bort. Vet nesten ikke hva jeg skal gjøre lengre. Alt er så usikkert. Hele startet med at min bestefar gikk bort. Bodd i leilighet hos han i snart 1 1/2 år. Huset må selges og vi må flytte. 3 uker senere døde min bestemor. Er det dumt av meg å føle det slik? At alt er meningsløst og vanskelig? Takk trengte å få det ut, dessuten vet ingen i familien om graviditeten enda..

Å kjære deg, det høres tøft ut. Så trist med besteforeldrene dine. Jeg forstår veldig godt at det brått ble vanskeligere for dere og at det overskygger noe av det med glede i forhold til babyen. Samtidig vil jeg virkelig anbefale deg å dele nyhet med familien nå tiltross for alt det triste. Kanskje trenger de andre å få del i litt glede og håp i at et nytt liv er på vei. I tillegg vil dere møte mye mer forståelse og kanskje få uventet hjelp i den situasjonen dere står i når dere også har et barn som trenger et hjem.

 

[Eliz92]

Tusen takk for all omtanke og gode råd