Dårlig samvittighet for storebror

[JuniSpire]

Hvordan klarer dere dere i forhold til barna dere allerede har.. dere som ikke er helt i slaget?

Jeg har så dårlig samvittighet for han jeg allerede har som snart er 2,5 år...

Har følt litt på det noen uker nå.. men det toppet seg i går hvor jeg var helt slått ut... og da han skulle legge seg så ville han bare ha med mamma... sto ved siden av senga og dro meg i armen og så såå lei seg ut... tilslutt sa pappan at han kunne legge seg i senga sammen med meg.. så fikk han heller bære han over i sin egen seng når han hadde sovnet... ( dette elsker han til vanlig.. de få gangene vi legger oss til sammen... ) så lillemann klatret opp.. la seg ved siden av meg... la begge armene rundt halsen min.. og begynte å gråte... og han gråter aldri... og han gråt og gråt .. og niholdt rundt meg ( og jeg gråter når jeg skriver dette å... herlig..) Prøvde å spørre han hva det var for noe.. men han bare holdt rundt meg og gråt... Så spurte jeg om vi skulle gå på rommet han å legge han i senga si.. og det ville han.. så jeg slepa meg inn med han på rommet hans.. og spurte om vi skulle lese tassen ( noe vi gjør hver dag..) .. og han sa nei.. og så spurte jeg om vi skulle synge... noe vi å gjøre hver dag.. men han sa nei.. så la han seg ned.. under dyna.. og lå musestille til han sovnet...ganske raskt..

Så i dag tidlig .. så bare ropte han på meg.. normalt kommer han gående.. så jeg var inne å henta han... bar han over i senga vår.. og under min dyne.. så tok han armene rundt halsen min igjen og sa : "mamma bja ?" Så jeg sa jeg var bra.. og så lå han sånn å kosa omtrent til vi skulle stå opp... og jeg har en skål ved senga med kjeks.. men den var tom.. så han så i skåla.. og konstaterte at den var tom... løp på kjøkkenet.. henta to kjeks... en til han selv og en til meg.. <3 Guuud som jeg elsker denne lille gutten.. men jeg får jo sååå dårlig samvittighet for han.. <3

 

[I & T]

Ikke utilstrekkelig i d hele tatt!! Tilfeldigvis er hun mer enn hun pleier hos far denne perioden, så det er bra. Hun får høre en del at jeg er dårlig i magen, må bare hvile meg litt, ikke orker for mye herjing og klatring/klenging...har blitt hentet sist i bhg for første gang ( kommer seint og da, siden jeg er sykemeldt og treig om morgenen...)

Trøster meg med at det er hun som virkelig har ønsket dette og St jeg skal forklare d når jeg avslører d for hu

 

[JuniSpire]

Min er også vert veldig opptatt av babyer... så jeg håper det varer til det kommer en baby hehe

 

[*Alias*]

Huff! Kjenner selv på den følelsen. Følelsen av å ikke strekke til

Jeg er mye mer trøtt og sliten enn vanlig og kvalm til tider. Lillegutt får høre at jeg er dårlig, trøtt og kvalm og sånt og da stryker han på meg og koser og spør, som din, om alt er bra <3<3

Jeg håper jeg blir bedre etterhvert og at jeg kan stille opp mer for han. Han vil bare at jeg skal legge han for tiden, men aksepterer at pappaen også må legge litt, heldigvis

 

[•Ellibelli•]

Ååååh, så leit å lese! :/
De er jo så skjønne disse barna våre <3

Jeg har en snart 6-åring som er SÅ klar for å bli storebror, og som spør hele tida om vi ikke kan få en baby snart.. Han ser og forstår at jeg er dårlig, så jeg gleder meg litt til å fortelle hvorfor jeg er så dårlig.. Men han vil ikke klare å holde på en sånn hemmelighet, så det er lurt å vente til resten av verden kan vite det
Føler absolutt ikke at jeg strekker til om dagen ovenfor hverken mann eller barn