JuniSpire
Glad i forumet
Hvordan klarer dere dere i forhold til barna dere allerede har.. dere som ikke er helt i slaget?
Jeg har så dårlig samvittighet for han jeg allerede har som snart er 2,5 år...
Har følt litt på det noen uker nå.. men det toppet seg i går hvor jeg var helt slått ut... og da han skulle legge seg så ville han bare ha med mamma... sto ved siden av senga og dro meg i armen og så såå lei seg ut... tilslutt sa pappan at han kunne legge seg i senga sammen med meg.. så fikk han heller bære han over i sin egen seng når han hadde sovnet... ( dette elsker han til vanlig.. de få gangene vi legger oss til sammen... ) så lillemann klatret opp.. la seg ved siden av meg... la begge armene rundt halsen min.. og begynte å gråte... og han gråter aldri... og han gråt og gråt .. og niholdt rundt meg ( og jeg gråter når jeg skriver dette å... herlig..) Prøvde å spørre han hva det var for noe.. men han bare holdt rundt meg og gråt... Så spurte jeg om vi skulle gå på rommet han å legge han i senga si.. og det ville han.. så jeg slepa meg inn med han på rommet hans.. og spurte om vi skulle lese tassen ( noe vi gjør hver dag..) .. og han sa nei.. og så spurte jeg om vi skulle synge... noe vi å gjøre hver dag.. men han sa nei.. så la han seg ned.. under dyna.. og lå musestille til han sovnet...ganske raskt..
Så i dag tidlig .. så bare ropte han på meg.. normalt kommer han gående.. så jeg var inne å henta han... bar han over i senga vår.. og under min dyne.. så tok han armene rundt halsen min igjen og sa : "mamma bja ?" Så jeg sa jeg var bra.. og så lå han sånn å kosa omtrent til vi skulle stå opp... og jeg har en skål ved senga med kjeks.. men den var tom.. så han så i skåla.. og konstaterte at den var tom... løp på kjøkkenet.. henta to kjeks... en til han selv og en til meg.. <3 Guuud som jeg elsker denne lille gutten.. men jeg får jo sååå dårlig samvittighet for han.. <3
Jeg har så dårlig samvittighet for han jeg allerede har som snart er 2,5 år...
Har følt litt på det noen uker nå.. men det toppet seg i går hvor jeg var helt slått ut... og da han skulle legge seg så ville han bare ha med mamma... sto ved siden av senga og dro meg i armen og så såå lei seg ut... tilslutt sa pappan at han kunne legge seg i senga sammen med meg.. så fikk han heller bære han over i sin egen seng når han hadde sovnet... ( dette elsker han til vanlig.. de få gangene vi legger oss til sammen... ) så lillemann klatret opp.. la seg ved siden av meg... la begge armene rundt halsen min.. og begynte å gråte... og han gråter aldri... og han gråt og gråt .. og niholdt rundt meg ( og jeg gråter når jeg skriver dette å... herlig..) Prøvde å spørre han hva det var for noe.. men han bare holdt rundt meg og gråt... Så spurte jeg om vi skulle gå på rommet han å legge han i senga si.. og det ville han.. så jeg slepa meg inn med han på rommet hans.. og spurte om vi skulle lese tassen ( noe vi gjør hver dag..) .. og han sa nei.. og så spurte jeg om vi skulle synge... noe vi å gjøre hver dag.. men han sa nei.. så la han seg ned.. under dyna.. og lå musestille til han sovnet...ganske raskt..
Så i dag tidlig .. så bare ropte han på meg.. normalt kommer han gående.. så jeg var inne å henta han... bar han over i senga vår.. og under min dyne.. så tok han armene rundt halsen min igjen og sa : "mamma bja ?" Så jeg sa jeg var bra.. og så lå han sånn å kosa omtrent til vi skulle stå opp... og jeg har en skål ved senga med kjeks.. men den var tom.. så han så i skåla.. og konstaterte at den var tom... løp på kjøkkenet.. henta to kjeks... en til han selv og en til meg.. <3 Guuud som jeg elsker denne lille gutten.. men jeg får jo sååå dårlig samvittighet for han.. <3