Kjenner fortvilelsen din og typisk at det er helg
Vi er i samme båt på mange måter, men du har hatt flere nederlag enn meg. Du er absolutt ikke dum, og det ville vært umenneskelig om du ikke hadde et håp. Heier på deg og lille spiren din
Den usikkerheten og bekymringen du kjenner på nå unner jeg ingen. Vil gjerne dele litt tanker rundt min egen prosess denne gangen, da jeg ønsker både hcg-testing og tul ugjort. Jeg ble gravid gjennom IVF, og hadde i utgangspunktet en hcg-test 14 dager etter innsett for å bekrefte graviditet, og en tul i uke 8. Grunnet tidligere MA ønsket fastlegen at jeg skulle måle hcg jevnlig, og hver gang svaret kom ble klumpen i magen større. Tallene doblet seg ikke innenfor gitte grenser, hcg-tallet i seg selv var lavt. I uke 7 fikk jeg vanvittige smerter i magen og endte på legevakt, hvor en ul ble tatt. Gyn klarte ikke å avgrense hva som var foster, og hva som var «noe annet.» Plommesekken var avlang, en dårlig indikasjon. Til tross for fin hjerteaktivitet gikk jeg derfra med ti tonn på skuldrene over usikkerheten. Hva var denne skyggen? Hun målte fosteret til 60 eller 100mm, 60 hadde vært for lite ift hvor langt jeg var på vei. Tusen spørsmål og masse bekymring senere kom jeg til den planlagte ul på klinikken, 8+3, og der var det en spire på helt riktig størrelse, med fin hjerteaktivitet, ingen skygger, og plommesekken var nesten vekke. Plommesekken hadde vært avlang fordi den var på vei vekk. Hadde jeg holdt meg til kun det avtalte med klinikken hadde det kanskje vært uker med undring, men likevel mye mindre bekymring. Jeg forstår behovet for å vite, et tydelig tegn på det er de nitti graviditetstestene jeg har tatt siden første strek, for å måle stigning. 8 digitale ble svidd i håp om å se 3+ som aldri kom. Men som etterpåklok skulle jeg ønske jeg bare hadde latt vær, av og til fører det bare til tankekjør og klump i magen istedet for klare svar på hvilken vei det går. Ønsker deg alt godt, og håper du får svar kjapt. Det er vanskelig å ikke vite hva man skal forholde seg til, om man skal glede seg eller gråte. Krysser fingrene for deg
Jeg forstår deg også veldig godt. Jeg har fått to friske barn, men nr tre har vist seg å være vanskelig å få til. Opplevde først blæremola, deretter MA. Føler meg også dum fordi jeg har utsatt meg selv for all denne sorgen og bekymringen. Det tar så utrolig med krefter. Kunne jeg ikke bare fokusert på de to fine barna jeg har i stedet.. men så er det vanskelig å slippe tanken på et barn til, når man har bestemt seg for å prøve.. håper det lykkes for deg
Utifra stigning kan det desverre se ut som exu. Jeg har vært gravid utenfor livmoren 2 ganger, og stigningen er veldig lik din. Håper legen tar deg på alvor å sender deg på ul. Lykke til
