Dårlig erfaringer på jobb

[My heart]

Har du noen gang fått sparken ? Hvorfor?
Har du noen gang hatt en kjip sjef?


På min forrige arb plass hadde jeg en grusom sjef, mistet helt selvtilliten og det gikk på helsa løst. Hun var ei skikkelig megge.
Klarte å finne meg en ny jobb, og sa opp.

Har møtt henne av og til på butikken og da er hun veldig smilende og hilser. Jeg hilser bare høflig og kort tilbake.

Som sjef har en et stort ansvar, og en har mye makt. Kan ødelegge mye for folk.
Er så glad jeg kom meg bort derfra.

Hører mange si at det er mye drama og styr på det sykehjemmet, altså - de som jobber der.
Har av og til tenkt; lurer på hva som har skjedd med meg, eller hvordan jeg har vært som person om jeg fortsatt var der...

Selvtilliten min er mye bedre etter jeg byttet jobb. Men kjenner at det ligger i bakhodet, vil nok aldri føle meg trygg igjen.

Om sjefen min på min nåværende jobb ber meg inn på kontoret i 2 min. Så får jeg hjertebank og blir usikker..
Og da er det bare en vakt han spør om jeg vil bytte etc.
Slike ting sitter lenge i kroppen.
En ser det ikke før i ettertid hva den plassen gjor med meg.

Andre som har hatt dårlige erfaringer på en arb plass?

 

[lykke_liten]

Slutta i en jobb fordi sjefen var helt jævlig, og hennes sjef igjen brydde seg ikke.
Fikk sparken fra en deltidsstilling når jeg var gravid, uten grunn

 

[AnneS]

En sjef inne på sykehjemmet var ganske forferdelig, hun var generelt mislikt av de fleste. Hun fikk jeg panikk av hvis hun kalte meg inn på kontoret.

En annen sjef jeg hadde i hjemmesykepleien var veldig snill, men stakkaren fikk ansvar for altfor mye og klarte rett og slett ikke jobben slik den burde blitt gjort.

 

[My heart]

En sjef inne på sykehjemmet var ganske forferdelig, hun var generelt mislikt av de fleste. Hun fikk jeg panikk av hvis hun kalte meg inn på kontoret.

En annen sjef jeg hadde i hjemmesykepleien var veldig snill, men stakkaren fikk ansvar for altfor mye og klarte rett og slett ikke jobben slik den burde blitt gjort.

Det er en dårlig sjef. En sjef som strever etter så mye respekt fra de ansatte, at hun «skremmer» slik at de blir redd henne.
I min jobb nå her jeg en leder. Han er sjef, men han opptrer som leder.

Mange sjefer som er slu, kyniske og mangler evnen til å lede staben sin.
De sitter med så mye makt de ikke evner å forvalte.

 

[My heart]

Slutta i en jobb fordi sjefen var helt jævlig, og hennes sjef igjen brydde seg ikke.
Fikk sparken fra en deltidsstilling når jeg var gravid, uten grunn

Bra du kom deg unna, og fikk en ny start.
Er rart folk som ikke evner å være sjef blir sjef..
makten gjør at de kan si og gjøre hva de vil, og truer gjerne ansatte til taushet.
På sykehjemmet der jeg jobbet før, var det mange som ikke turte si fra, rett og slett i frykt for å få mindre vakter.

Jeg sa ifra, det ble ikke godt mottatt, og vipps så fikk jeg veldig lite vakter

 

[Turid-Laila]

Har hatt en forferdelig sjef ja. Trykka såpass ned psykisk når jeg var sykemeldt at jeg kunne ikke gå alene på møter med de. Sjefen møtte opp med sin sjef pluss en til. Så 3 mot meg gitt. Så jeg tok med nav, dps og fastlege. Og de alle var sjokkerte over behandlinga, hvordan de prøvde å bryte regler med å grave unødig og alt.

Da var det godt å ha mine som kunne slå i bordet med hva de ikke får spørre og grave om mtp regelverk, hva jeg kan og ikke kan mtp helsa.

Jeg endte med sparken uansett da etter ett år og over på AAP. Og hadde ikke fått komme tilbake fikk jeg beskjed om. Fikk kun komme tilbake om de hadde fått en friskmelding som sa svart på hvitt jeg var frisk nok til å gå på jobb. For å være friskmeldt fra sykemelding hadde ikke vært godt nok ser du... Jeg var virkelig ikke velkommen tilbake av sjefen. Blir enda savna av kollegaene mine gjennom 10 år da. Og savner nå de også da. Stortrivdes der jeg var egentlig.

Sjefen er blokkert fra alle medier og helt ærlig har jeg ikke sett hu etterpå. Tror faktisk ikke jeg klarer gi hu ett smil en gang om jeg ser hu eller hei. Såpass voksen klarer jeg ikke.

Har vært veldig mye mer da også. Men det er så mye. Orker jommen ikke skrive alt gitt.

 

[My heart]

Har hatt en forferdelig sjef ja. Trykka såpass ned psykisk når jeg var sykemeldt at jeg kunne ikke gå alene på møter med de. Sjefen møtte opp med sin sjef pluss en til. Så 3 mot meg gitt. Så jeg tok med nav, dps og fastlege. Og de alle var sjokkerte over behandlinga, hvordan de prøvde å bryte regler med å grave unødig og alt.

Da var det godt å ha mine som kunne slå i bordet med hva de ikke får spørre og grave om mtp regelverk, hva jeg kan og ikke kan mtp helsa.

Jeg endte med sparken uansett da etter ett år og over på AAP. Og hadde ikke fått komme tilbake fikk jeg beskjed om. Fikk kun komme tilbake om de hadde fått en friskmelding som sa svart på hvitt jeg var frisk nok til å gå på jobb. For å være friskmeldt fra sykemelding hadde ikke vært godt nok ser du... Jeg var virkelig ikke velkommen tilbake av sjefen. Blir enda savna av kollegaene mine gjennom 10 år da. Og savner nå de også da. Stortrivdes der jeg var egentlig.

Sjefen er blokkert fra alle medier og helt ærlig har jeg ikke sett hu etterpå. Tror faktisk ikke jeg klarer gi hu ett smil en gang om jeg ser hu eller hei. Såpass voksen klarer jeg ikke.

Har vært veldig mye mer da også. Men det er så mye. Orker jommen ikke skrive alt gitt.

Fy sørn.. enkelte sjefer bruker alle skitne midler for å få det som de vil. De driter i psyken til den det gjelder, og føler de har vunnet om de klarer å skvise ut noen og får brukt makta. Enkelte.

Hvordan gikk det med deg etterpå? Fikk du ny jobb elller?

Jeg hadde også en sjef som tok med sin sjef på et møte. Da stilte jeg opp med fagforbundet og fastlegen. Sjefen min ble veldig spak, da han legen er tilsynslege på sykehjemmet.
For hun vil veldig gjerne holde seg «inne» med han.
Jeg fortalte hvordan hun var mot ansatte, og hvordan hun behandlet en annen ansatt da en pasient stakk av.
Det var ren heksejakt.

Legen min som egentlig har taushetsplikt, ble så engasjert i den saken her. Han fortalte meg både det ene og det andre om ting han vet rundt sjefen min som en støtte til meg. Det hjalp meg veldig.
Han slo neven i bordet til henne på møtet.

Jeg har aldri sagt videre det han sa til meg, av lojalitet til legen min.

Men jeg sa opp med «æren i behold» og fikk meg ny jobb.
Tror hun sjefen kjenner litt på det da jeg har møtt henne.
Det var jeg som vant

 

[FruFrøken1991]

Jeg har hatt en sjef som egentlig bare er snill, men litt for snill mot en ansatt. Type at det skaper dårlig miljø. Jeg tok en rusk med sjefen før jeg sa opp, men vi er fortsatt venner, og jeg står for det jeg sa ifra om. Har vært litt involvert der senere også pga miljøet og unge ansatte, lite sted.

Må nevne at det er mange ansatte som er grusomme ogaå ikke alltid ledere får rettferdig kritikk, men arbeidstakere har stort sett flest rettigheter.

 

[Turid-Laila]

Fy sørn.. enkelte sjefer bruker alle skitne midler for å få det som de vil. De driter i psyken til den det gjelder, og føler de har vunnet om de klarer å skvise ut noen og får brukt makta. Enkelte.

Hvordan gikk det med deg etterpå? Fikk du ny jobb elller?

Jeg hadde også en sjef som tok med sin sjef på et møte. Da stilte jeg opp med fagforbundet og fastlegen. Sjefen min ble veldig spak, da han legen er tilsynslege på sykehjemmet.
For hun vil veldig gjerne holde seg «inne» med han.
Jeg fortalte hvordan hun var mot ansatte, og hvordan hun behandlet en annen ansatt da en pasient stakk av.
Det var ren heksejakt.

Legen min som egentlig har taushetsplikt, ble så engasjert i den saken her. Han fortalte meg både det ene og det andre om ting han vet rundt sjefen min som en støtte til meg. Det hjalp meg veldig.
Han slo neven i bordet til henne på møtet.

Jeg har aldri sagt videre det han sa til meg, av lojalitet til legen min.

Men jeg sa opp med «æren i behold» og fikk meg ny jobb.
Tror hun sjefen kjenner litt på det da jeg har møtt henne.
Det var jeg som vant

Pga helseproblemer og utredning går jeg nå på AAP og er under søknad for uføre. Så jeg gikk ikke videre til noe ny jobb nei. Var under en arbeidsutprøving en annen plass og var da helt ærlig med mine plager og de var fantastiske folk alle sammen der. Var ett dagsenter da Så satt og strikka med folk og slikt da Så det var jo koselig å ha gå prøvd det da. Men endte med plager uansett. Så helsa er nok bare gått helt til helvete dessverre.

Det er godt å ta med noen proffe ja, det syns jeg også. Så kan banke litt i bordet og si i fra. Og også komme med råd og støtte etterpå også. Det syns jeg også var veldig godt Hadde aldri kunnet gått til møtene uten de hvertfall. De hadde vel begravd meg levende da

 

[AnneS]

Jeg har hatt en sjef som egentlig bare er snill, men litt for snill mot en ansatt. Type at det skaper dårlig miljø. Jeg tok en rusk med sjefen før jeg sa opp, men vi er fortsatt venner, og jeg står for det jeg sa ifra om. Har vært litt involvert der senere også pga miljøet og unge ansatte, lite sted.

Må nevne at det er mange ansatte som er grusomme ogaå ikke alltid ledere får rettferdig kritikk, men arbeidstakere har stort sett flest rettigheter.

De sjefene jeg har nå (avdelingsleder og enhetsleder) liker jeg veldig godt. Men jeg merker godt at jeg jobber i et kvinneyrke, baksnakk kommer man ikke bort fra. Endel klaging på sjefene fra visse ansatte. En gang så satt to av dem og klagde på sjefene på kontoret fordi sjefene prøvde å spare inn penger der de kunne. Men da sa jeg ifra at det ikke er rettferdig å klage på dem, de har et budsjett å følge og de gjør sitt beste! (disse som klager er folk som ikke tåler å bli satt på plass, og de innrømmet selv at de hadde fått en "skrape" fra enhetsleder)

 

[Nordlys2018]

Har psykosjef. Altså, han er bare psyko. Mentale problemer. Han tror han eier meg, han har bedt andre holde seg unna meg, jeg får ikke ha kollegiale forhold, kollegaer får ikke hjelpe meg, han er dritsur om jeg er selvstendig, og han er kun fornøyd når jeg gjør ting 100% slik han forventer. Når jeg ikke viser initiativ nok og ikke er selvstendig nok klager han også, for det kunne jo vært at jeg kunne gjort noe for han. Uansett hva jeg gjør så finner han noe annet å klage på. Og det verste er at en annen dag så er han såååå hyggelig og likanes, han er en skikkelig jekyll and hyde som du aldri vet hvor du har. Som bare bryter deg ned med å være ustabil og ugjevn. Jeg har lyst på ny jobb men pga graviditetsønsket er jeg redd for å bytte...

 

[Snurri]

Jeg slutta i forrige jobben min pga sjefen. Jobbet for en frivillig organisasjon, og var daglig leder. Sjefen min var styreleder, som ikke var ansatt, men fikk årlig honorar. Resterende styremedlemmer var mer i bakgrunnen. Da jeg begynte der spurte jeg om arbeidsmiljøet og situasjoner rundt konflikter i organisasjonen. Dette fordi jeg var medlem selv, frivillig, og visste at de hadde slitt litt uten å vite detaljene. Ville bare sjekke at ting var tatt hånd om. Fikk til svar at hun hadde aldri hørt om/opplevd noen konflikt. Så fikk jeg plutselig e-post fra andre lokallag som bombarderte meg med konflikter mellom de og styrelederen. Advokater var til og med involvert. Og styreleder prøvde å «verve» meg til å ta hennes parti, samtidig som hun kastet meg under bussen. F.eks. var det arbeidsoppgaver hun skulle utføre som hun ikke rakk, og da folk spurte hvorfor det ikke var ordnet ga hun skylda på meg! Rett foran nesa på meg «daglig leder har ikke gjort jobben enda..» typ. Dette gjorde hun gjentatte ganger, så jeg begynte rett og slett å gjøre jobben hennes bare fordi jeg var lei av at hun kom 30 min før en tidsfrist med «jeg får ikke ordnet dette, tar du det?». Og dette med store prosjekter som jeg ville trengt to uker på å ferdiggjøre rapport på. På 30 min! Da skjønner du at kvaliteten på arbeidet falt noen hakk. Så jeg satt med både mine og hennes oppgaver, men det klekkelige honoraret sitt skulle hun ha...
I tillegg dukket hun stadig vekk opp sent på møter, lot meg sitte og vente i over en time en gang fordi hun ville drikke ferdig kaffen sin først.
Det begynte å toppe seg da hun begynte å bruke penger uten vedtak fra styret, og revisor nektet å utbetale. Revisor ringte meg faktisk for å informere om hva sjefen prøvde på bak min rygg. Sjefen drev oss til konkurs, og på et tidspunkt kunne jeg ikke utbetale lønn til de ansatte til normal tid grunnet pengebruken hennes. Da svarte hun bare «det pleier å ordne seg».
Til slutt ble jeg sykmeldt pga stress og fikk fysiske plager av alt. Jobbet delvis da, og en dag spurte et styremedlem meg om noen dokumenter (offisielle dokumenter som lå åpent på nettsiden vår). Jeg svarte henne og satte resten av styret på kopi som var vanen min for kommunikasjon. På kvelden, på fritiden, fikk jeg en telefon av en illsint sjef som kjeftet meg huden full fordi jeg hadde sendt dette dokumentet til styremedlemmet. At jeg var illojal mot henne osv. Hun ville at alt skulle gå via henne først.
Dagen etter leverte jeg min oppsigelse. Nok får være nok. Da nektet sjefen for at hun hadde kjeftet på meg og sa vi bare hadde pratet.
Jeg fant også ut at i perioden hun hadde vært sjef, hadde de hatt ny daglig leder ca hver 11mnd. Snittet var på under ett år! 6 stykker på 5 år! Da tenker jeg det var en grunn til at de sluttet. Sjefen var også diskriminerende, så når vi skulle ansette nye sa hun rett ut at hun ikke ville ha noen med utenlandsk navn. Hun ville heller ikke småbarnsmødre, da disse var borte fra jobb for ofte.
Er livredd for å havne i en jobb med en sånn sjef igjen. En gang er nok i livet.

 

[FruFrøken1991]

De sjefene jeg har nå (avdelingsleder og enhetsleder) liker jeg veldig godt. Men jeg merker godt at jeg jobber i et kvinneyrke, baksnakk kommer man ikke bort fra. Endel klaging på sjefene fra visse ansatte. En gang så satt to av dem og klagde på sjefene på kontoret fordi sjefene prøvde å spare inn penger der de kunne. Men da sa jeg ifra at det ikke er rettferdig å klage på dem, de har et budsjett å følge og de gjør sitt beste! (disse som klager er folk som ikke tåler å bli satt på plass, og de innrømmet selv at de hadde fått en "skrape" fra enhetsleder)

Man legger fort merke til de ansatte som er dårligere ansatte enn andre, i mangel på andre ord og ja, vi har budsjetter å følge, om folk skal ha en jobb må man noen ganger holde seg til jobben, og ikke være grei. Ikke alle som tåler det. Også er det slarv da. Som leder kan man ikke alltid svare på alt, og da får de andre ansatte bare en side av saken. Derimot er det jo leder sin jobb å rydde opp i det på en ordentlig måte. Også er det jo mange dårlige sjefer der ute, ingen tvil om det.

 

[AnneS]

Man legger fort merke til de ansatte som er dårligere ansatte enn andre, i mangel på andre ord og ja, vi har budsjetter å følge, om folk skal ha en jobb må man noen ganger holde seg til jobben, og ikke være grei. Ikke alle som tåler det. Også er det slarv da. Som leder kan man ikke alltid svare på alt, og da får de andre ansatte bare en side av saken. Derimot er det jo leder sin jobb å rydde opp i det på en ordentlig måte. Også er det jo mange dårlige sjefer der ute, ingen tvil om det.

En finner mye forskjellig i alle stillinger

 

[FruFrøken1991]

En finner mye forskjellig i alle stillinger

Ingen tvil vi hadde et par stk som prøvde å lage kvalme da de fikk sparken fordi de stjal det er jo ingwnting urettferdig i å miste jobben fordi man stjeler, men vi ledere kunne jo ikke si det til resten av de ansatte liksom. Synd man ikke kan si det egentlig

 

[AnneS]

Ingen tvil vi hadde et par stk som prøvde å lage kvalme da de fikk sparken fordi de stjal det er jo ingwnting urettferdig i å miste jobben fordi man stjeler, men vi ledere kunne jo ikke si det til resten av de ansatte liksom. Synd man ikke kan si det egentlig

Usj

 

[My heart]

Ingen tvil vi hadde et par stk som prøvde å lage kvalme da de fikk sparken fordi de stjal det er jo ingwnting urettferdig i å miste jobben fordi man stjeler, men vi ledere kunne jo ikke si det til resten av de ansatte liksom. Synd man ikke kan si det egentlig

Æsj, det er kjipt.. samtidig tror jeg det er bra også. Slik at de som mister jobben blir vernet til en viss grad. Blir det fortalt videre, så kommer det ut og det blir enda vanskeligere for de det gjelder å gå videre.
Det har jo ingenting med de andre ansatte å gjøre, hvorfor deres arb forhold ble avbrutt.

 

[AnneS]

Æsj, det er kjipt.. samtidig tror jeg det er bra også. Slik at de som mister jobben blir vernet til en viss grad. Blir det fortalt videre, så kommer det ut og det blir enda vanskeligere for de det gjelder å gå videre.
Det har jo ingenting med de andre ansatte å gjøre, hvorfor deres arb forhold ble avbrutt.

Men jeg syns at de som da blir vernet etter å ha f.eks stjålet noe, burde ha takknemlighet nok til å ikke lage kvalme. Å lage kvalme fordi de mister jobben er så unødvendig, når det er av slike grunner!

 

[FruFrøken1991]

Æsj, det er kjipt.. samtidig tror jeg det er bra også. Slik at de som mister jobben blir vernet til en viss grad. Blir det fortalt videre, så kommer det ut og det blir enda vanskeligere for de det gjelder å gå videre.
Det har jo ingenting med de andre ansatte å gjøre, hvorfor deres arb forhold ble avbrutt.

Delvis enig, men jeg syns faktisk det bør være en lov om at de selv ikke får lov til å snakke dritt arbeidsgiver ikke kan svare på også. I dette tilfellet kunne jo folk bare katt være å stjele, alle vet at det er ulovlig, og hva konsekvensen er.

 

[Snurri]

Har psykosjef. Altså, han er bare psyko. Mentale problemer. Han tror han eier meg, han har bedt andre holde seg unna meg, jeg får ikke ha kollegiale forhold, kollegaer får ikke hjelpe meg, han er dritsur om jeg er selvstendig, og han er kun fornøyd når jeg gjør ting 100% slik han forventer. Når jeg ikke viser initiativ nok og ikke er selvstendig nok klager han også, for det kunne jo vært at jeg kunne gjort noe for han. Uansett hva jeg gjør så finner han noe annet å klage på. Og det verste er at en annen dag så er han såååå hyggelig og likanes, han er en skikkelig jekyll and hyde som du aldri vet hvor du har. Som bare bryter deg ned med å være ustabil og ugjevn. Jeg har lyst på ny jobb men pga graviditetsønsket er jeg redd for å bytte...

Så utrolig slitsomt! Får du virkelig ikke lov til å ha kollegiale forhold? Det må jo være brudd på arbeidsmiljøloven.