Dåp/navnefest...?

~lykkelig med barn~

Elsker forumet
Juli13-jentene
Ja, jeg vet at dette er altfoooooor tidlig, men jeg får det ikke ut av hodet mitt! Hi hi! :p
Diskuterer med sambo rundt dåp/ikke dåp.

Etter noe "press" fra familiene hadde vi dåp for datteren vår.
Jeg synes jo da at det blir naturlig å gjøre det samme med nummer to, så de ikke får det forskjellig når det gjelder mulighet for å stå til konfirmasjon osv.
Men sambo synes ikke vi skal gjøre det denne gangen.
Han ville jo ikke ha dåp sist gang, men gav seg, så synes at denne gangen skal (jeg) og familiene fire på krava. Og jeg er jo egentlig enig, for vi er jo to om det her.

Blir det veldig rart å ikke døpe barn nummer to?
Er det noen som har gjort det sånn, eller kommer til å ha en døpt og en ikke døpt?

Og hva kan man ha istedet?
Er navnefest i borgerlig regi, eller kan man ha sin egen navnefest, uten å være innmeldt noe sted?
Jeg ønsker jo gjerne en slags markering med familien, men vet ikke om dette da blir unaturlig og rart?
Når kan man evt. ha en slik markering?
 
Vi vil gjerne døpe og har døpt begge to. Dette fordi vi vil, men om det hadde blitt et tema ville jeg gjort det så kan barna selv bestemme om de vil konfirmeres. Husker de stakkrne som måtte døpes i en alder av 14....
 
Synes det er litt unaturlig å døpe ene men ikke andre barnet?

Vi hadde også dåp, litt i mot hva kjøresten mente.. Men eg synes det er en fin tradisjon mer enn et kristelig rituale. Vi kommer nok til å døpe nr 2 og, for å ikke gjøre forskjell på de. Og så får de heller velge om de vil konfirmeres :)
 
Synes det er litt unaturlig å døpe ene men ikke andre barnet?

Vi hadde også dåp, litt i mot hva kjøresten mente.. Men eg synes det er en fin tradisjon mer enn et kristelig rituale. Vi kommer nok til å døpe nr 2 og, for å ikke gjøre forskjell på de. Og så får de heller velge om de vil konfirmeres :)

Dette jeg føler også. Men sambo er ganske bestemt her.
Han gav seg sist, så er liksom min tur til å fire nå...
 
Her er det nr 1,og bi er veldig i tvil og dåp eller navnefest. Er nok store forventninger til dåp,antagelig enda mer i hans familie enn min,men samtidig - vi bør jo velge det som er rett for oss?!? Vanskelig,syns jeg.......
 
Men hvorfor vil han ikke da? Eg tok den at det er viktig for meg at mitt barn døpes pga tradisjonen - og det hjalp ;)
 
Jegble ikke døpt når jeg var liten,og det var så utrolig flaut og måtte døpes som ungdom,var jo den eneste som ikke var døpt. Så her blir nok barnet døpt,så hun slipper og måtte bli døpt som ungdom.
 
Her er ikke jentene døpt, men snuppa ønsker å bli det.
Så da tar vi en dobbel dåp for lille prinsen og snuppa samtidig til høsten. ;)
 
Gjør det som er naturlig for dere. Kanskje det føles litt rart å døpe nr. 1 men ikke nr. 2, men det er i bunn og grunn deres valg hva dere vil gjøre :) Om jeg hadde vært i samme problemstilling, og verken jeg eller kjæresten egentlig hadde hatt så stor lyst til å døpe barnet i kirka så hadde jeg ikke sett problemet med å hatt f.eks en borgerlig navnefest eller bare en privat markering av en navnedag på barn nr. 2. Jeg hadde brydd meg fint lite om hva alle andre mente og syntes, mitt barn, mitt valg ;)

Lykke til!
 
Her er det nr 1,og bi er veldig i tvil og dåp eller navnefest. Er nok store forventninger til dåp,antagelig enda mer i hans familie enn min,men samtidig - vi bør jo velge det som er rett for oss?!? Vanskelig,syns jeg.......

Viktig at det føles rett ja.
Vi haddde mye press fra familie, men denne gangen tror jeg sambo setter ned foten. Evt. bare ha privat markering.
Jeg føler bare litt på at første er døpt, og lurer på hva folk vil tenke. Men kan jo døpes senere da.
 
Men hvorfor vil han ikke da? Eg tok den at det er viktig for meg at mitt barn døpes pga tradisjonen - og det hjalp ;)

Derfor første ble døpt, familietradisjon. Men synes det var rart å svare det når presten spurte hvorfor vi ville døpe.
Sambo er ikke religiøs, og synes barna skal velge selv. Og hvorfor skal han bøye seg to ganger, tenker jeg. Man må kompromisse.
Eneste jeg føler på er at førstemann er døpt. Men sambo sine meninger er da like viktige som mine?
 
Jeg er helt enig i at dette er deres valg, og bare dere som kan finne ut av. Kanskje litt utradisjonelt å gjøre forskjellig på ungene, men tenk også på at de allerede fra nå er to heeelt forskjellige personer. Det kan være fint for den lille å få vite at mamma og pappa snakka masse om det og ble enige om at h*n var en viktig liten person som måtte få bestemme en sånn stor sak selv :) Så kan førstemann være tradisjonsbæreren :)

Jeg synes altfor mange velger å døpe utifra tradisjon uten å ha den religiøse tilknytninga, og hvordan skal man da (som samfunn, på sikt) kunne gå bort ifra rare fortids-ritualer. Denne forsåvidt harmløs, men det er jo noe av det samme med omskjæring óg... Det var dagens to cent fra meg, mener ikke å trampe på noens følelser.

og ps: vi hadde en fantastisk navnefest i oslo rådhus i regi av humanetisk forbund. Det var veldig høytidelig og fint, med barnet og navnet i sentrum. Min kristne familie blei ikke skuffa ;)
 
Takker for svaret lovelee! :-)

Synes på en måte det hadde vært mer ok overfor andre om vi hadde gjort det med begge barna; altså hatt privat markering. Men kanskje jeg ikke skal tenke på hva alle andre måtte mene, og heller støtte samboeren min sine følelser. Det var jo hovedsakelig mitt valg å beholde dette barnet, som ikke var planlagt, da vi kun skulle ha en, så at han også vil ha noe å si i viktige saker, er jo forståelig og viktig.

Vi har en nydelig dåpskjole som har gått i arv, men denne kan vi jo likevel bruke i en privat markering, så da får den jo uansett en liten del av arv og tradisjon. :-)
Synes iallfall det blir veldig feil å ikke ha noen markering i det hele tatt, for navnet må jo feires! :-)

Og om folk lurer får man jo bare være ærlig å forklare at det var mer press på førstemann, men at nå vil vi velge selv. Og har man to ulike syn på ting, synes jeg det er viktig at begge blir hørt. :-)
 
Vi har døpt barna våre, og kommer tilå gjøre det med 3.mann også :) Ikke det at vi er så veeeeelig kristen av oss, men det var kirkelig dåp som falt oss mest naturlig. Har ikke noe i mot at andre velger navnefest eller "privat markering".. Er jo litt opp til en selv.
 
Vi skal ha navnfest:). Dette er pga jeg hadde dette og er borgerlig konfirmert. Pappaen er også enig i dette,da han ikke har hatt en kristen oppdragelse eller er kristen. Men vi har tenkt på dåp også,men kom frem til navnfest. :)
 
Vi hadde egentlig ikke tenkt å døpe første, men ga oss etter en del "press" fra familien. Egentlig syns jeg ikke noe om å døpe ungene når vi selv ikke er veldig kristne. Vi er begge døpt og konfirmert i kirka, men valgte å gifte oss i tinghuset. Med nummer to ble det til slutt nøddåp på sykehuset, ettersom lille var veldig syk, og vi tenkte at det kunne ikke skade å få en velsignelse fra presten for han. Ingenting skulle være uprøvd! :)

For meg føles det dermed rart å ikke døpe neste, så det blir nok antageligvis dåp på denne også. Om ikke annet for å få samlet familien i "kirka vår" som vi etterhvert har fått et forhold til både på godt og vondt. Også er det jo litt kult hvis vi kan bruke samme dåpskjole som eldste og resten av mannens slekt er døpt i, den nærmer seg nok 90 år!
 
Jeg syns det er fint at du tar pappan på alvor! Og virkelig, det er null stress å døpes senere. Og for meg var ikke det flaut i det heletatt. Det var kun presten og nærmeste familien vår som var der.

Lykke til med valget.
 
Vi skal ha dåp :) Det hadde litlå våres også.
 
Back
Topp