Både jeg og min mann kommer fra «normalt kristne» familier som er innmeldt, døpt, konfirmert og gift i kirken men som aldri setter sin fot innforbi kirken med mindre det er store dager. Vi er begge blitt døpt og konfirmert. Konfirmasjonen var for meg motvillig da jeg allerede da hadde tatt standpunkt at jeg ikke er kristen. Jeg meldte meg ut av statskirken når jeg ble 18, og går ikke i kirken utenom bryllup og begravelser. Ble vell medlem i human etisk forbund rundt samme tid.Vi giftet oss for et år siden gjennom human etisk forbund, og nå er jeg kanskje litt innhabil men det er den fineste sermonien jeg har vært i

Har også vært i navnefest gjennom human etisk forbud, som også er veldig fint. Barna er i fokus, uten å blande inn religion. Alt som sies under taler er for meg fornuftig, noe jeg ikke kan si om dåp...Som dere sikkert forstår skal lille vår ha navnefest. Det er litt sjeldnere datoer, men jeg synes det er verdt å vente på

Vi kunne valgt en dato i november, men siden vi skal i et bryllup samme dato, må vi utsette navnefesten. Men han blir under året uansett