Dåp/navnefest/annet?

vichaa

Betatt av forumet
Sensommerbarna 2016
Hei dere :)

Jeg og samboeren har diskutert dette i flere runder. Vi er begge døpt i kirken (jeg er faktisk også katolsk) men ingen av oss har et forhold til kirken. For meg så har kirken, som jeg tror den er for veldig mange, vært naturlig å velge ved dåp fordi det handler om tradisjon mer enn troen. For samboeren min så er det annerledes - han har et mer anstrengt forhold til kirken, og synes det er feil å skulle døpe vår kommende jente der, da hun bør kunne få velge selv senere. Jeg kan si meg enig i det, men samtidig føler jeg at å velge en borgerlig dåp er å velge å gå imot kirken som da, for meg, virker nesten mer som et standpunkt enn det å bli døpt i kirken. Fordi kirken ofte er det naturlige valget (slik jeg oppfatter det). Jeg kan samtidig spørre dere som velger å døpe barna deres i kirken - hvorfor? Og dere som velger borgerlig - hvorfor?

Det vi kom frem til sist nå da, var å rett og slett å bare ha en velkomstfest for henne. Altså hverken dåp i kirken eller borgerlig.

Er det et alternativ? Er det noen som har gjort det?

Del gjerne alle erfaringene deres :)
 
Kanskje å gå litt langt å kalle min lille familie for flerkulturell men kan forklare kjapt ;)

Min mann er ikke tilhører til noen religion eller trossamfunn. Det er heller ikke jeg.

Min manns foreldre er henholdsvis Pakistansk (Muslim) og Chilensk (Katolikk/kristen). Mannen min er ikke døpt.

Mine egne foreldre er begge norske med norske aner, døpt av tradisjon av sine foreldre men tilhører hippie-generasjonen og ønsket ikke å døpe oss ungene og ville at vi heller tok standpunkt til dette med tro som voksne.

Da jeg og min mann fikk barn så var planen å ha en navnefest i regi av Humanetisk forbund - nøytral- men da det kun er to sermonier PR år så ble det ikke noe av. Vi hadde heller ikke noen navnefest hjemme hos oss selv heller. Nå er gutten 3 år og skal få en søster snart som ei heller kommer til å bli døpt.
 
Jeg er egentlig gresk ortodoks, men jeg ble aldri døpt som liten, så ble døpt og konfirmert i norsk kirke, noe jeg syns var helt greit. Samboeren er døpt, men ikke konfirmert i kirken. Ingen av oss er noe religiøse, men vi har allerede begynt å planlegge dåpen til jenta som kommer. Vi velger da å døpe i kirken fordi det er "tradisjon" som du sier. Samtidig skal vi velge min hjemkommunes kirke, da jeg har mer forhold til den og den er utrolig koselig i tillegg. Der ligger også bestemor og bestefar begravd. Det er også den kirken jeg ønsker at vi gifter oss i om noen år. Så det er grunnen vår :)
 
Hei dere :)

Jeg og samboeren har diskutert dette i flere runder. Vi er begge døpt i kirken (jeg er faktisk også katolsk) men ingen av oss har et forhold til kirken. For meg så har kirken, som jeg tror den er for veldig mange, vært naturlig å velge ved dåp fordi det handler om tradisjon mer enn troen. For samboeren min så er det annerledes - han har et mer anstrengt forhold til kirken, og synes det er feil å skulle døpe vår kommende jente der, da hun bør kunne få velge selv senere. Jeg kan si meg enig i det, men samtidig føler jeg at å velge en borgerlig dåp er å velge å gå imot kirken som da, for meg, virker nesten mer som et standpunkt enn det å bli døpt i kirken. Fordi kirken ofte er det naturlige valget (slik jeg oppfatter det). Jeg kan samtidig spørre dere som velger å døpe barna deres i kirken - hvorfor? Og dere som velger borgerlig - hvorfor?

Det vi kom frem til sist nå da, var å rett og slett å bare ha en velkomstfest for henne. Altså hverken dåp i kirken eller borgerlig.

Er det et alternativ? Er det noen som har gjort det?

Del gjerne alle erfaringene deres :)


Hei!

Når man har "borgerlig dåp," er det jo ikke dåp, men nettopp en velkomst-fest; en feiring av det nye mennesket som individ. :)
Humanetisk forbund har kjempeflotte seremonier når man holder navnefest, og de er minst like (om ikke mer) høytidelige og rørende som en kirkelig dåp.

Det fokuseres på mennesket, livet, relasjoner og fremtiden, fremfor religion, og å følge flokken, slik som kirken gjør.
Det er ofte innslag av både musikk og poesi, og barna bæres inn i en slags "prosesjon." :)

Jeg kan absolutt anbefale navnefest gjennom HEF. ;)


For meg blir det litt hyklersk å døpe barna når man ikke er religiøse, og det samme med å stå oppført i et trossamfunn, uansett hvilket.
Dessuten synes jeg barna bør få velge selv om de vil være medlemmer av et trossamfunn, og det kan de jo gjøre før de evt. skal konfirmeres/til komunion.
Vi valgte navnefest fordi vi ikke er religiøse, og fordi vi ikke vil støtte oppom en religion som fremmer de verdiene den gjør.
Når sønnen vår blir eldre, kan han selv ta et informert valg. :)
 
Her blir det dåp. :)

Jeg er konfirmert i kirka, men ikke troende. Mannen er konfirmert borgerlig, men er troende. Vi begge vil døpe i kirka da vi syntes det er viktige verdier. Han har et like stort valg når han blir eldre, men vi vil gjerne døpe han. Da trenger han i tillegg ikke å døpes før konfirmasjon hvis han vil velge å bli konfirmert i kirka. :)
 
Vi har også diskutert dette i flere omganger. Vi er begge døpt i kirken, men ingen har et nært forhold til det annet enn at vi går dit ved store anledninger.
Mest sannsynlig kommer vi til å døpe jenta vår også, kanskje av en dårlig grunn, men likevel: Når hun en dag skal ta valget om konfirmasjon tror vi det er lettere å velge bort kirken hvis hun allerede er døpt, enn det er å velge kirken hvis hun ikke er døpt.... Vanskelig forklart kanskje, men håper du skjønner. (Og så er det jo litt tradisjon i familien da....)
 
Vi har også diskutert dette i flere omganger. Vi er begge døpt i kirken, men ingen har et nært forhold til det annet enn at vi går dit ved store anledninger.
Mest sannsynlig kommer vi til å døpe jenta vår også, kanskje av en dårlig grunn, men likevel: Når hun en dag skal ta valget om konfirmasjon tror vi det er lettere å velge bort kirken hvis hun allerede er døpt, enn det er å velge kirken hvis hun ikke er døpt.... Vanskelig forklart kanskje, men håper du skjønner. (Og så er det jo litt tradisjon i familien da....)
Dette tenker vi også. :)
 
Vi valgte å døpe, rett og slett for at hun selv skal ha valget når hun blir eldre :-) Vi personlig tenker at det er lettere for henne å melde seg ut av kirken, enn at hun f.eks. ikke døpes, og vil konfirmeres kristelig eller liknende. Da må hun plutselig døpes først, for å kunne gjøre det. Men det er jo smak og behag, og en person sak :-) Vi gjorde det vi selv følte ble lettest for henne senere.
 
Både jeg og min mann kommer fra «normalt kristne» familier som er innmeldt, døpt, konfirmert og gift i kirken men som aldri setter sin fot innforbi kirken med mindre det er store dager. Vi er begge blitt døpt og konfirmert. Konfirmasjonen var for meg motvillig da jeg allerede da hadde tatt standpunkt at jeg ikke er kristen. Jeg meldte meg ut av statskirken når jeg ble 18, og går ikke i kirken utenom bryllup og begravelser. Ble vell medlem i human etisk forbund rundt samme tid.Vi giftet oss for et år siden gjennom human etisk forbund, og nå er jeg kanskje litt innhabil men det er den fineste sermonien jeg har vært i ;) Har også vært i navnefest gjennom human etisk forbud, som også er veldig fint. Barna er i fokus, uten å blande inn religion. Alt som sies under taler er for meg fornuftig, noe jeg ikke kan si om dåp...Som dere sikkert forstår skal lille vår ha navnefest. Det er litt sjeldnere datoer, men jeg synes det er verdt å vente på :) Vi kunne valgt en dato i november, men siden vi skal i et bryllup samme dato, må vi utsette navnefesten. Men han blir under året uansett :)
 
Vår kommende jente kommer til å bli døpt fordi vi begge er døpt og har stått til kristelig konfirmasjon, jeg er kristen mens samboern er mer nøytral.
Vi velger å døpe fordi vi ønsker at hun skal få det lettere med tanken på konfirmasjon senere, kjenner mange som har valgt bort kristelig konfirmasjon fordi de ikke har vært døpt, å de syntes det ville hvert flaut/ekkelt å døpes i "voksen" alder forran venner og fremmede. Da er det lettere å helder velge bort kristen dåp om hun ikke ønsker det, enn å måtte døpes for å konfimeres. I tillegg syntes vi dåp er veldig korselig og det er tradisjon i familiene våres! :happy::happy:
 
Jeg har valgt kirken av to grunner. Det ene er tradisjonen/rammen for dåpen, og det andre er at det er eneste veien for barnet hvis det vil inn i statskirken. Syntes synd på de som Evt må gjøre det som ungdom, da noen opplever det som pinlig. Dersom barna senere velger å melde seg ut, støtter jeg de 100% :) Er jo ikke alle som syntes det er pinlig å døpes som store, men vil at de skal slippe det.
 
Dåp i kirken er opp til foreldrene.
Konfirmasjonen er videreførelse av dåpsløftet og da er det opp til barnet/ungdommen å bestemme hva som er rett.
Her blir vår lille datter døpt i kirken :)
 
...Jeg kan si meg enig i det, men samtidig føler jeg at å velge en borgerlig dåp er å velge å gå imot kirken som da, for meg, virker nesten mer som et standpunkt enn det å bli døpt i kirken. Fordi kirken ofte er det naturlige valget (slik jeg oppfatter det). Jeg kan samtidig spørre dere som velger å døpe barna deres i kirken - hvorfor? Og dere som velger borgerlig - hvorfor?

Det vi kom frem til sist nå da, var å rett og slett å bare ha en velkomstfest for henne. Altså hverken dåp i kirken eller borgerlig.

Er det et alternativ? Er det noen som har gjort det?

Del gjerne alle erfaringene deres :)[/QUOTE]

Har studert litt religion/tro.
Og må si meg helt enig med deg. Både det at kirken er blitt mer tradisjon og det å velge borgerlig er å ta et standpunkter for barnet også (om IKKE et troende liv). Selvfølgelig kan man velge kirke senere i livet fordi om man blir døpt borgerlig, men med det humanetiske synet så er det nærmest overflødig å skulle være troende. (Ja jeg setter det på spissen for evt debatt ;-))

Syntes det hørtes ut som et klokt valg å bare ha en velkomstfest. Da er dere så nøytrale man kan bli :-) Og det kan ingen si noe på.

Lykke til! <3
 
Vi skal døpe i kirken :) snart ferdig å strikke dåpskjole nå, så det blir spesielt å bruke den :) ❤️
Er tradisjon i familiene våre, svigermor er gift med en prest, kan vel si vi er kristne, men lite i kirken.. Er der på julaften, bryllup, begravelse, konfirmasjon og dåp, ellers ikke...
 
Her blir lille døpt. Vi synes kirken har gode og viktige verdier og jeg mener det gir barnet et mer reelt valg som ungdom og mulig konfirmant dersom man er døpt.

Jeg synes dåpen er vakker og fin med fokus på å være en del av et større fellesskap. Barnetroen synes jeg også er vakker og viktig. Jeg tenker det er fint for små og store barn å få nattasang med budskap om at de har en som ser dem og bryr seg om dem også når de er sint og lei, en de kan snakke med.

Jeg gleder meg til å føre tradisjonen med dåp videre, feire det nye livet med de personene vi er glad i og som vil være viktige i livet til lille. Det blir også fint å bruke dåpskjolen som min farmor laget til sine barn for ca 60 år siden, det blir et svært håndfast symbol på at lille er en del av en stor familie og at han er en del av "slekters gang", han som det nye livet, oldeforeldrene som det lange, levde livet, jeg synes dåpsdagen er så sentimental og vakker!

Jeg skjønner ikke påstandene fra et par her om at det nærmest er hyklersk å døpe pga tradisjon og ikke personlig tro. For meg er tradisjon veldig viktig!!!
 
Jeg har valgt kirken av to grunner. Det ene er tradisjonen/rammen for dåpen, og det andre er at det er eneste veien for barnet hvis det vil inn i statskirken. Syntes synd på de som Evt må gjøre det som ungdom, da noen opplever det som pinlig. Dersom barna senere velger å melde seg ut, støtter jeg de 100% :) Er jo ikke alle som syntes det er pinlig å døpes som store, men vil at de skal slippe det.


Barnet registreres automatisk i statskirken hvis mor er registrert, så det trenger ikke å døpes.
En dåp kan skje helt uten tilskuere, hvis man ønsker det. ;)
 
Her blir lille døpt. Vi synes kirken har gode og viktige verdier og jeg mener det gir barnet et mer reelt valg som ungdom og mulig konfirmant dersom man er døpt.

Jeg synes dåpen er vakker og fin med fokus på å være en del av et større fellesskap. Barnetroen synes jeg også er vakker og viktig. Jeg tenker det er fint for små og store barn å få nattasang med budskap om at de har en som ser dem og bryr seg om dem også når de er sint og lei, en de kan snakke med.

Jeg gleder meg til å føre tradisjonen med dåp videre, feire det nye livet med de personene vi er glad i og som vil være viktige i livet til lille. Det blir også fint å bruke dåpskjolen som min farmor laget til sine barn for ca 60 år siden, det blir et svært håndfast symbol på at lille er en del av en stor familie og at han er en del av "slekters gang", han som det nye livet, oldeforeldrene som det lange, levde livet, jeg synes dåpsdagen er så sentimental og vakker!

Jeg skjønner ikke påstandene fra et par her om at det nærmest er hyklersk å døpe pga tradisjon og ikke personlig tro. For meg er tradisjon veldig viktig!!!

Synes du ikke det er hyklersk å stå og love (til noen som faktisk tror) at man skal oppdra barnet kristent, uten at man skal det, kun fordi man synes det er koselig med tradisjoner?
Synes du ikke hver og enkelt bør ta standpunkt til hvilke verdier man vil videreføre til sine barn, og hvilke verdier og synspunkter man vil gi sin støtte til?

Man kan fortsatt synge nattasanger og lage en trygg barndom for barnet uten at man må ty til overtro. ;)
 
Synes du ikke det er hyklersk å stå og love (til noen som faktisk tror) at man skal oppdra barnet kristent, uten at man skal det, kun fordi man synes det er koselig med tradisjoner?
Synes du ikke hver og enkelt bør ta standpunkt til hvilke verdier man vil videreføre til sine barn, og hvilke verdier og synspunkter man vil gi sin støtte til?

Man kan fortsatt synge nattasanger og lage en trygg barndom for barnet uten at man må ty til overtro. ;)
Hehe Litt usakelig det siste punktet ditt...

Men det første punktet, om det er hyklersk å love å oppdra i en kristen tradisjon dersom man ikke er personlig kristen? Nei, det synes jeg ikke. Jeg mener tradisjoner er viktig, ikke bare koselig! Og jeg tror ikke de som velger å døpe barna sine pga tradisjon er i mot kristen tro og tradisjon, da hadde de selvfølgelig ikke valgt det.

Og til ditt spørsmål nr 2, jo selvfølgelig synes jeg alle skal velge selv hva man ønsker for sine små håpefulle. Det er jo en av de viktigste oppgave som forelder! Hva fikk deg til å tro at jeg ikke mener det? Om man ønsker å døpe barnet sitt pga tradisjon, er jo det et ønske fra foreldrene og absolutt ikke noe man må!
 
Barnet registreres automatisk i statskirken hvis mor er registrert, så det trenger ikke å døpes.
En dåp kan skje helt uten tilskuere, hvis man ønsker det. ;)
Det stemmer ikke. Da er isåfall det helt nytt. Min onkel ønsket å stå i statskirken, og måtte døpes nå 17. Mai. Han valgte den dagen, siden det da ikke var så mange i kirken. Presten sa at eneste vei inn var via dåp.
 
Back
Topp