Dåp eller navnefest?

Vi døper, så får de velge selv når de blir eldere om de vil være i statskirken eller melde seg ut.
 
Her blir det helt klart dåp. Det passer best for oss og stemmer med det vi tror på og tradisjonen vi synes er viktig. Gleder meg, merker jeg. Dåpsdagene til våre to eldste har vært utrolig koselige og gode dager. 

Det er mange varianter å velge i, vi har vært gjest i disse typene: dåp, velsignelse (i trossamfunn som ikke har barnedåp), navnefest og velkommen til livet-fest. Alle har vært fine på sin måte. Det er bare å finne ut hva som passer best for hver enkelt. 
 
Vi skal ha dåp. Alle våre er døpt, og jeg syns det er en fin tradisjon.
Vi er ikke personlig kristne noen av oss, men jeg liker verdiene kirken prøver å lære oss, og levereglene.
Dessuten ønsker jeg at barna selv kan få velge om de vil fortsette i statskirken eller ikke når de skjønner noe av det - altså når de blir konfirmert =) Da kan de velge om de ikke vil være med, eller om de vil fortsette å være medlemmer av den norske kirke :)
 
Jeg er kristen og mannen er agnostiker. Men vi er begge enige om at vi vil døpe barnet vårt. Jeg tror også det er lettere for et barn å eventuelt melde seg ut av statskirken og la være å konfirmere seg enn det er for en ungdom å bli døpt i en alder av 13 år for å kunne bli konfirmert.
 
Her blir det definitivt dåp! Jeg er katolikk, mens samboen ikke har noen spesielle relasjoner, så nurket vårt vil bli døpt i katolske kirke ;)
 
Jeg føler det litt sånn at om man skal være medlem i statskirken, så burde man være enig i det kirken står for. Altså, i det minste tro på gud? Om man vil konfirmere seg i kirken, så burde man iallefall ikke være flau over å måtte døpes? Burde vel heller glede seg? (Joda, skjønner at man tenker annerledes som fjortis) Jeg personlig synes det er verre at jeg som forelder skal bestemme at barnet mitt skal stå i statskirken, for så å måtte melde seg ut. Jeg hadde ikke klart å stå i kirken verken ved dåpen til mine barn, konfirmere meg eller gifte meg mens jeg hører på presten tale om noe som er så virkelig for han, mens jeg egentlig synes at det meste han sier er noe sprøyt som går inn det ene øret og ut det andre. Det synes jeg er respektløst og blasfemisk. Hva andre velger er ikke noe jeg legger meg i, og selvfølgelig deltar jeg i dåp, konfirmasjoner og vielser i kirken. Om mine barn velger å konfirmere seg i kirken så skal jeg selvfølgelig ikke si noe på det, det er dems valg.

Jeg mener også å huske å ha hørt at når man døper barnet sitt så sier man at man skal oppdra barnet i den kristne tro? 
 

Nannenoon skrev:

Jeg mener også å huske å ha hørt at når man døper barnet sitt så sier man at man skal oppdra barnet i den kristne tro? 

Det stemmer, iallefall i den katolske kirke. Men tror nok det er mange i statskirka som døper uten å tenke noe særlig over hva en dåp egentlig er. En dåp er ikke en seremoni det du får navnet ditt.
"Dåp (fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken" (fra wikipedia)
Siden en dåp er noe foreldrene normalt gjør uten at barnet kan motsi det, så vil det å konfirmeres, være å si et eget "ja" til den kristne tro.

Jeg mener faktisk, at dersom man ikke har tenkt å oppdra barnet sitt innen den kristne tro, så bør man heller ikke døpe barnet. Å oppdra barnet sitt i den kristne tro behøver ikke si at man går i kirka hver søndag, og er dypt religiøse, men følger opp barnet slik at det får kunnskapen den trenger til å selv ta et selvstendig valg ved konfirmasjonstider.
 

Nannenoon skrev:

Jeg mener også å huske å ha hørt at når man døper barnet sitt så sier man at man skal oppdra barnet i den kristne tro? 

Det stemmer, iallefall i den katolske kirke. Men tror nok det er mange i statskirka som døper uten å tenke noe særlig over hva en dåp egentlig er. En dåp er ikke en seremoni det du får navnet ditt.
"Dåp (fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter gresk baptizein med samme betydning) er en religiøs seremoni i kristne kirkesamfunn som markerer den kristnes inntreden i kirken" (fra wikipedia)
Siden en dåp er noe foreldrene normalt gjør uten at barnet kan motsi det, så vil det å konfirmeres, være å si et eget "ja" til den kristne tro.

Jeg mener faktisk, at dersom man ikke har tenkt å oppdra barnet sitt innen den kristne tro, så bør man heller ikke døpe barnet. Å oppdra barnet sitt i den kristne tro behøver ikke si at man går i kirka hver søndag, og er dypt religiøse, men følger opp barnet slik at det får kunnskapen den trenger til å selv ta et selvstendig valg ved konfirmasjonstider.
 

Phibonacci skrev:

Setive skrev:
Nå har det seg sånn at verken jeg eller samboeren min er medlem i statskirka, så det blir ikke dåp på oss. Noen som har vært borti navnefest før? Har virkelig ikke lyst å døpe når vi ikke tror på noe av de greierne der.....

Jeg har vært i både navnefest (seremoni i rådhuset i Oslo for vår del) og dåp nå i høst. Dåp kjenner jo de fleste til. Den navnefesten vi var på i Oslo bestod av et kor som sang en rekke barnesanger (veldig flinke), noen fine ord i anledning dagen, og så ble alle foreldre med navnebarna kaldt opp og fikk utdelt en slags diplom (jeg har ikke sett den, men de fikk nå iallefall et ark på seremonien). Alt i alt en kjempeflott seremoni. Etter både navnefest og dåp var det samling med nærmeste familie og mentorer/faddere, så den delen er forholdsvis lik. Håper det ga deg litt mer avklaring på forskjellen mellom seremoniene. 

Takk for ett litt mer utfyllende svar =)
 

elisabov skrev:

Jeg mener faktisk, at dersom man ikke har tenkt å oppdra barnet sitt innen den kristne tro, så bør man heller ikke døpe barnet. Å oppdra barnet sitt i den kristne tro behøver ikke si at man går i kirka hver søndag, og er dypt religiøse, men følger opp barnet slik at det får kunnskapen den trenger til å selv ta et selvstendig valg ved konfirmasjonstider.
Godt sagt...
 

Jeg tror at vi er enige om mye. Når mine kristne venner døper sine barn synes jeg det er koselig, for jeg vet at de faktisk står for det de lover i kirken. De har planer om å oppdra barnet i den kristne tro. Når folk som absolutt ikke står for det de lover døper barna sine får jeg en litt ekkel smak i munnen.

Jeg kjenner flere som har døpt seg rett før konfirmasjonen og de syntes ikke det var noe flaut. Det var trengte ikke å være andre enn dem, presten og fadderne til stede. Det var ikke sånn at de ble døpt foran fullsatt kirke.

For meg er det en merkelig tanke å melde inn barnet mitt i et trossamfunn bare sånn i tilfelle det ønsker å være medlem der. Hvis jeg hadde bodd i et land med en annen religion enn kristendommen så hadde jeg jo ikke meldt det inn i en muslimsk menighet, et buddhistisk tempel e.l. bare fordi det var tradisjonen i det landet.

Men bare for å være helt klar: Jeg er ikke imot at kristne døper barna sine. Jeg mener bare at man må stå for det man lover foran presten, fadderne og en fullsatt menighet.

Nannenoon skrev:
Jeg føler det litt sånn at om man skal være medlem i statskirken, så burde man være enig i det kirken står for. Altså, i det minste tro på gud? Om man vil konfirmere seg i kirken, så burde man iallefall ikke være flau over å måtte døpes? Burde vel heller glede seg? (Joda, skjønner at man tenker annerledes som fjortis) Jeg personlig synes det er verre at jeg som forelder skal bestemme at barnet mitt skal stå i statskirken, for så å måtte melde seg ut. Jeg hadde ikke klart å stå i kirken verken ved dåpen til mine barn, konfirmere meg eller gifte meg mens jeg hører på presten tale om noe som er så virkelig for han, mens jeg egentlig synes at det meste han sier er noe sprøyt som går inn det ene øret og ut det andre. Det synes jeg er respektløst og blasfemisk. Hva andre velger er ikke noe jeg legger meg i, og selvfølgelig deltar jeg i dåp, konfirmasjoner og vielser i kirken. Om mine barn velger å konfirmere seg i kirken så skal jeg selvfølgelig ikke si noe på det, det er dems valg.

  Jeg mener også å huske å ha hørt at når man døper barnet sitt så sier man at man skal oppdra barnet i den kristne tro? 


 

Nannenoon skrev:
Jeg føler det litt sånn at om man skal være medlem i statskirken, så burde man være enig i det kirken står for. Altså, i det minste tro på gud? Om man vil konfirmere seg i kirken, så burde man iallefall ikke være flau over å måtte døpes? Burde vel heller glede seg? (Joda, skjønner at man tenker annerledes som fjortis) Jeg personlig synes det er verre at jeg som forelder skal bestemme at barnet mitt skal stå i statskirken, for så å måtte melde seg ut. Jeg hadde ikke klart å stå i kirken verken ved dåpen til mine barn, konfirmere meg eller gifte meg mens jeg hører på presten tale om noe som er så virkelig for han, mens jeg egentlig synes at det meste han sier er noe sprøyt som går inn det ene øret og ut det andre. Det synes jeg er respektløst og blasfemisk. Hva andre velger er ikke noe jeg legger meg i, og selvfølgelig deltar jeg i dåp, konfirmasjoner og vielser i kirken. Om mine barn velger å konfirmere seg i kirken så skal jeg selvfølgelig ikke si noe på det, det er dems valg.

Jeg mener også å huske å ha hørt at når man døper barnet sitt så sier man at man skal oppdra barnet i den kristne tro? 

Helt enig! Jeg mener at det å konfirmere seg burde være et bevisst valg, og at det da er bedre å ikke være døpt slik at det blir et gjennomtenkt valg og noe de virkelig ønsker. Hvis man allerede er døpt, så er det mye enklere å følge strømmen og konfirmere seg - og jeg tipper at de fleste kirkelige konfirmantene ikke definerer seg som spesielt kristne for tiden. Hvis man ikke er døpt, men vil konfirmere seg i kirka, burde det være fordi man vil bekrefte den kristne tro, og da burde ikke det å døpe seg være noe hinder.

Jeg kan ikke stå og si at jeg skal oppdra barna mine i den kristne tro, når jeg overhodet ikke ønsker å gjøre det. Så derfor blir det navnefest her!
 
Jeg synes folk fritt må velge det de selv vil... Men... Jeg synes den greia med at "det blir så mye lettere får de når de skal konfirmeres" er for dum... jeg synes man faktisk tar et valg om man da velger å døpe seg for å konfirmere seg kristent. Det er da man virkelig tar et valg. Og gjør barna mine det blir jeg stolt av dem! Hvis man som forelder står og juger og sier at barnet skal oppdras i den kristne tro uten å mene det, så synes jeg personlig det er feig og feil. Er egentlig for at konformasjon kunne vært senere, da man feks var 18 og kanskje tenkte litt mer på tro og verdier enn på pengene man vil få..;-) Jeg takket nei til å være fadder av samme grunn, for jeg kan ikke stå i kirka og si jeg skal oppdra i den kristne tro. Man skal jo ikke lyve! Men alle må gjøre hva de vil, selv om jeg mener noen valg er feil da, Hehe ;-) sorry evt skrivefeil og ikke avsnitt. Skriver via mobil og da vil den visst ikke lage avsnitt...
 
Vi skal heller ikke døpe eller ha navnefest. Vi kommer nok bare til å invitere venner og familie til god mat og selskap for å feire at babyen har kommet til verden. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp