Dåp eller navnefest?

Her er det mange forskjellige meninger, men vi har valgt å døpe datteren vår.Vi er begge medlemmer av statskirken.Vi velger å døpe avden grunn at vi føler det blir enklere hvis hun vil konfirmere seg kirkelig senere.Egentlig er jeg litt imot både konfirmasjon, både av den kirkelige og av den borgerlige typen, da det hele har blitt en stor pengefest uten like, hvor det er om å gjøre å få mest penger og sammenlikne med de stakkarene som ikke får like mye, men det er en annen sak.
Vi ønsker heler å døpe slik at Martine Isabelle kan ta stilling til det selv når hun er gammel nok:)
 
Vi skal ha navnfest. Så at noen mente det var koseligere med dåp, men da kan de umulig ha vært på en navnfest i regi av Human Etisk forbund. For en slik seremoni syns jeg er mye finere enn den i kirken. Der blir nemlig barna satt i fokus hele tiden, i stedet for at de bare blir døpt på slutten av en gudstjeneste. Dessuten er verken jeg eller samboeren kristne, og da blir det feil for oss å love å oppdra barnet i kristen tro. Syns ikke man skal gjøre det bare fordi det er en "fin tradisjon", da har man jo ikke så sterke meninger selv mener nå jeg... De som er kristne og virkelig ønsker å oppdra sitt barn i kristen tro syns jeg absolutt bør ha dåp i kirken. Men det er så mange lukne mennekser syns jeg....som bare gjør det i tilfelle...
 
Da vi fikk første barnet var vi veldig i tvil på dette med dåp eller ikke. Vi gikk mange runder med oss selv før vi bestemte oss. Vi er begge døpt og konfirmert i kirka, og da jeg konfirmerte meg gikk jeg helt og fullt inn for det. Men jeg mener at man blir konfirmerte alt for unge, skulle vært rundt 18-års alder i stedet. Mange er mer modne da og ikke så opptatt av hva alle de andre gjør. Begynnelsen av tenårene er jo en brytningstid på så mange måter. Jeg har i alle fall fått et annet syn med årene, opplever ikke å ha en gudstro. Vi giftet oss i fjor og det var ikke i kirka, noe annet ville bli helt feil.

Men så tilbake til barndåpen da. Det satt som sagt langt inne, men vi valgte å døpe.Og det var av den samme grunn som flere har nevnt her, at barnet får velge selv ved konfirmasjonsalder. Og at det er enklere for en 15-åring å melde seg ut, enn å døpe seg da. Slik opplevde jeg det med mine venner da jeg ble konfirmert. Vi har dessuten en statskirke fortsatt og vi feirer jul og påske osv. Selv om jeg ikke tror på Gud, mener jeg det er viktig å lære barna hvorfor vi feirer disse høytidene, det er en del av historien vår enten vi liker det eller ikke. Kristendommen handler ikke bare om tro heller, den står får veldig mye bra etikk og moral som også jeg kan stå for og vil videreformidle til mine barn. Mener selvfølgelig ikke at man må være medlem av statskirken for å gjøre det!

Da vi var på dåpssamtale med presten ble vi spurt om hvorfor vi valgte å døpe. Og da svarte vi helt ærlige! Og vi fikk støtte på det, jeg følte ikke at jeg lovet noe jeg ikke ville holde.
 
Vi skal ha barnevelsignelse vi da[:)]
Ikke noe vann eller noe sånt, bare en koselig samling i den menigheten jeg og mannen min tilhører, der man ber for barnet. Så har vi fest etterpå.

Til de som syns man skal døpe barnet i tilfelle barnet bestemmer seg for å bli en kristen, kan man også gå på noe som heter tenbibelskole. Der lærer man også om bibelen, på samme måte som i kirken, men man trenger ikke være døpt eller noe for å være med. Der jeg kom ifra var det ganske mange som valgte det, og da følte man seg ikke utenfor heller, selv om mange i klassen konfirmerte seg i kirken.
 
Vi skal ha navnefest. Jeg er ikke døpt og kan ikke si at det er tradisjon i min familie.
På han sin side så er det bare mora som har en veldig kristen familie, men de har vi ingen kontakt med, bare mora hans.
Vi ha uanz ikka tatt hensyn til de. Dette er våres unge og det er vi som bestemmer dette, så lenge han ikke kan si sin mening.

Vi er ikke kristne og vi komme ikke til og gi han opplæring eller oppdragelese i kritsendommen.
Han skal selv bestemme om han vil ha religion eller ikke.

Tror det er letter og konvertere fra ingen ting en og konverter fra en religion til en annen.
Tenk om han vil bli jøde eller no da.

Ser ikke muslimer, buddhister eller jøder bruke kirka. Så hvorfor skal vi som egentlig ikke følger noen religion gjøre det.
Bruke det som tradisjon syns jeg er og henge langt bak i tid, da en ikka hadde så mange valg.

Og når det kommer til konfirmasjon, så blir det mer og mer vanlig med borgelig. Da jeg komfirmerte meg for snart 9 år siden, var vi 2 stk fra min skole. Nå skal lillebror min, som går på samme skole komfirmere seg og nå er det over halv parten som skal gjøre det borgelig.
Så jeg tror om 15 år fra nå så er det større sjangs for at ungene våres vil ta det borgelig som alle andre.

Så vist dere velger og døpe barna deres så ta godt vare på dåpsattesten, dere vil trenge de når de vil melde seg ut av kirka.
 
er ikke sikker på hva vi vil gjøre enda..
jeg og exn min døpte dattra vår.. og det var vel mer fordi vi syns det er en fin feiring.
min sambo og jeg er noe usikker på hva vi skal gjøre.. var i navnefest til søskenbarnet mitt i sommer, og det var jo en kjempeflott sermoni[:)]
her får man bare grubble vidre[&o]
 
Hadde borgerlig navnefest (HEF) til min første. Vet ikke helt hvordan vi skal gjøre det med den lille vi venter nå, men dåp blir det helt sikkert ikke, til svigermors store forskrekkelse. Mulig vi bare dropper hele greia. Jeg kommer heller aldri til å stille opp som fadder i kirka, for jeg kan ikke love å oppdra noe barn i den kristne tro.
Må man egentlig være døpt for å konfirmeres i kirka? Er det ikke nok å være medlem av statskirka? Unger der minst en av foreldra er medlem av statskirka blir jo automatisk innmeldt selv om de ikke døpes. Aldri hørt om noen som har døpt seg før konfirmasjonen her omkring, og det er først de siste 10 åra det har vært tilbud om borgerlig konfirmasjon her. Tviler på at alle her som er født før 1980 er døpt. Men kanskje dette også er noe som er opp til hver enkelt prest, som med så mye annet..?
 
Blir nok en navnfest her ja. Er selv døpt og det er tradisjon i familien.

Men har liten tro på arvesynd. Hvem kan mene at et lite spebarn er født med synd?

Hvis knotten min blir kristen så skal jeg oppmuntre han til å døpe seg og komfirmere seg i kirken, men det får være hans valg.
 
Enig med deg Alika, jeg og mannen min er kristne, men vi tror ikke på arvesynd. Derfor har vi barnevelsignelse istedet. Da bare ber man for barnet istedet. Man lover ikke noe, man bare ber om at Gud skal passe på det (velsigne barnet og familien) [;)]

Jeg tror det er riktig av foreldre å ha navnefest hvis man ikke er kristne selv, Man trenger ikke å stå foran Gud å love noe man vet man ikke holder. Dessuten er det ikke dåpen som gjør om en person er kristen. Det må hver enkelt bestemme for seg selv.
Barnet mitt må få ta det valget selv, selv om jeg vil at det skal tro det samme som meg.[:)]
 
vi skal ha dåp.både jeg og barnefaren er døpt og ten[:)]kte å holde på tradisjonen i familien
 
Back
Topp