Escuro
Forumet er livet
Jeg har herved (fremdeles) en creepy stalker. Eller, er det egentlig stalking når man ikke engang legger skjul på at man lurer i kulissene?
For ca 6 år siden hadde jeg en "worst date EVER"! (Lang historie) Kort fortalt kan man kanskje si at jeg møtte en fyr jeg haiket med, jeg mistet lommeboken min, han kjente de som hadde funnet den og skulle ta den med til meg, men først dro han på konsert i Oslo med kompiser.
Han ringte meg ØRTEN ganger hver dag der borte, og allerede dag 2 snøvlet han at han elschket meg. JA, han var stort sett kanon hver dag men nektet for at han var alkis.
Anyway, han kom på grilling hos meg (da var jeg allerede livredd fyren men MÅTTE ha lommeboken tilbake og hadde egentlig alliert meg med en venninne som skulle være tilstede, men så dukket det opp en gutt på hennes kant også og da var jeg plutselig dumpet).
Vel, det første fyren gjorde var å ta isen til guttungen og sleike den for å vise hvor BARNEVENNLIG han var... (Så den ikke skulle smelte... Jeg kastet isen inn i nærmeste busk bare så det er sagt, gudene vet hvor kjeften hans hadde vært liksom)
Så kjøpte han en sixpack på butikken selv om ølsalget var stengt..! Og drakk først opp 3 øl jeg hadde i kjøleskapet, før han begynte på sine egne. Jeg takket pent for at han brakte lommeboken min, men sa at jeg ikke var interessert i han. Fyren begynte å grine og nektet å gå. Endte med at han sov på sofaen mens jeg tok med meg guttungen og lommeboken og låste meg inn på soverommet hvor jeg lå med et halvt øye åpen resten av natten. Neste morgen begynte han å drikke ølrester fra åpne flasker.... Jeg innså at eneste måte å få han ut, var å stikke ut selv så jeg løy på meg noen avtaler med venner i sentrum. Og dumpet han på et busstopp underveis og tenkte at det var det siste jeg så til han.
(For de som lurer på hvorfor jeg ikke ringte politiet eller var mer beinhard bitch, så forklares det forhåpentligvis ved at jeg var veldig usikker og sjenert før, enda mer konfliktsky enn nå og alltid har hatt litt fikse-selv attitude)
Anyway... Det gikk 1-2 år, så tikket det plutselig inn en sms: "Eg har ikkje gløymt deg..."
Jeg svarte aldri, og det har vært stille og rolig. Frem til de siste dagene. I forgårs var det noen som ringte kl 23. Jeg hørte ikke telefonen da, så så det ikke før i går. Tenkte jeg skulle sjekke gulesider men det gikk i glemmeboken. Og så ringte det igjen kl 15.30 i går, da tok jeg telefonen. Da var det et ruset menneske i andre enden som krevde å få snakke med Linda. Jeg sa det var meg, og da sa han "Nei, det er det ikke. Få snakke med Linda. Jeg skal snakke med Linda!"
Endte med at jeg la på. Hvem faen er dette mennesket...? Så sjekket jeg opp, og det viste seg å være samme fyr. Som har spart på nummeret mitt så lenge... :-S Rundt midnatt ringte han igjen, men da trykket jeg avvis.
Dette er bare creepy! Hvordan blir man kvitt en stalker, egentlig...? Håper virkelig han har tatt et hint nå.

Jeg hadde også sørget for å ha ukjent nummer og evt. gått videre med det hvis han ikke gir seg. Har han plaget deg i dag?