cp-barn
- Trådstarter TrineN6
- Opprettet
FancyPants
Forumet er livet
Eneste jeg vet er at Amalia (nick) her inne har lett grad av cp selv. Tror ikke jeg utleverer henne ved å skrive det her, hun har vært veldig åpen om det.
ORIGINAL: TrineN6
ORIGINAL: Pippi Lang Pupp
Har lillejenta di det?
Nei..Julian på 17mnd. Har igrunnen nettopp fått det konstantert og det er bare i liten grad..heldigvis. Men mye extra jobbing med han og det kan bli litt slitsomt innimellom når jeg har 5 til[;)]
hvordan fikk dere det konstantert?
FjerneErna
Forumet er livet
Linni sin Ole Martin [:)]
ORIGINAL: Hanna C
ORIGINAL: TrineN6
ORIGINAL: Pippi Lang Pupp
Har lillejenta di det?
Nei..Julian på 17mnd. Har igrunnen nettopp fått det konstantert og det er bare i liten grad..heldigvis. Men mye extra jobbing med han og det kan bli litt slitsomt innimellom når jeg har 5 til[;)]
hvordan fikk dere det konstantert?
Intill 3-4 mnd siden viste han tydlige tegn på manglende motorikk(2k?) og lå bare på gulvet.. tok kontakt med lege og han ble henvist til fysio. Ho ble veldig bekymra siden han mangla viktige reflekser bla. Ble henvist til HABU(rehabliteringssenter) Og har vært gjennom en utredning der. Fysio har vært hjemme hos oss ukentlig siden da og hjelpemiddelsentralen har lånt oss masse greie ting vi har brukt i treninga. Så nå... 17 mnd gammel,gjør han alt utentatt å gå selv ennå. Noe som kan være litt vanskelig i og med at han har for stram muskel i det ene benet,men han vil nok gå med tiden ja[:D]. Han ble født med navlestrengen rundt halsen og surstoffmangelen kan muligens være skyld i dette. Eller så er han frisk og fin,men har i det siste begynt å sikle så innmari og lurer derfor på om det kan være relatert....
Jeg har en gutt me cp men han er veldig hart rammet.
Leser det me senen på gutten din.
Når han kommer i 3-4 års alderen kan de kappe de senene som er stramme.
Er ikke store inngrepet [;)]
Ole Martin har vært igjennom kjempe store oprasjoner nå og det er helt enormt hva de kan gjør.
Men en ting som er veldig viktig det er trening trening og atter trening.
Me så mangen unger hadde jeg spurt om noen i familien kan hjelpe dere noen ganger.
Det er tøff å trene så masse.
Hvordan tok du disse nyhetene da???
Er nok ikke den beste dagen i ditt liv uansett om han har det svakt.
Vi er medlem av cp foreningen og der kan dere melde dere inn får dere nyhets blad fra de, kurs og turer som dere kan værme på [;)]
Håper det går bra me deg.
Klem
Leser det me senen på gutten din.
Når han kommer i 3-4 års alderen kan de kappe de senene som er stramme.
Er ikke store inngrepet [;)]
Ole Martin har vært igjennom kjempe store oprasjoner nå og det er helt enormt hva de kan gjør.
Men en ting som er veldig viktig det er trening trening og atter trening.
Me så mangen unger hadde jeg spurt om noen i familien kan hjelpe dere noen ganger.
Det er tøff å trene så masse.
Hvordan tok du disse nyhetene da???
Er nok ikke den beste dagen i ditt liv uansett om han har det svakt.
Vi er medlem av cp foreningen og der kan dere melde dere inn får dere nyhets blad fra de, kurs og turer som dere kan værme på [;)]
Håper det går bra me deg.
Klem
Tusen takk for svar Linni[:)]
Har ikke så mange som kan hjelpe men de eldste ungene er med på å trene han. Akkurat nå mangler han litt på finmotorikken så det er det vi øver mest på.Fysioen skal fra nå av komme hver 2 uke i stedet for hver. Foreløpig er det ikke stort mere vi kan gjøre enn å følge nøye med hvordan det går med benet. Det kan bli bedre men også verre. Venter nå på en endelig rapport fra siste utrednig på HABU.HATER å vente...[&:]
Jeg har slitt i stillhet med det fordi jeg er den eneste som har godtatt at han ikke er helt som man ønsker. Alle andre har bare feid det bort med at han bare var sen men jeg som har han hele døgnet så jo at noe ikke stemte. Vet jo hva som er normalt(sånn ca da). I begynnelsen fikk vi ikke så store håp og ble forberedt på at han kunne havne i rullestol. Men han har vært tøffere enn jeg trodde var mulig og er blitt sååå flink[:D]
Om man ikke vet,så kan man heller ikke se det. Han har en veldig mild diagnose,men vi vet ikke ennå hva fremtiden vil bringe. Har anaylsert svangerskapet,fødselen og hver dag siden han ble født. Var sikker på at jeg hadde gjordt no galt. Følte jeg gråt innvendig for ingen vil høre på det jeg sa jeg følte og bekymringene mine. Fikk heller kjeft for å overreagere og ble beskyldt for å bli hjernevaska av legene til å tro det var no galt med han. Og det av de aller aller nærmeste. Til tider føler jeg at guttungen regelrett blir mobba av familiemedlemmer. Og da fordi han sjeler litt. Har blitt betraktlig bedre nå. Men dette er arvelig fra fars side(han er blind på 1 øye) og søstera har hatt det samme. Med lapp så har alt fiksa seg siden det ikke er like alvorlig som pappaen....At noen sier til deg 5625376ganger at sønnen din har Ivar medaas øyne er gøy et par ganger men ikke når det blir gjentatt gang på gang på. Jeg var kanskje extra sår fordi jeg var høygravid,redd og engstelig for det nye barnet og julians tilstand...Klarer ikke stoppe jo..he he.. sorry[8D]
Har ikke så mange som kan hjelpe men de eldste ungene er med på å trene han. Akkurat nå mangler han litt på finmotorikken så det er det vi øver mest på.Fysioen skal fra nå av komme hver 2 uke i stedet for hver. Foreløpig er det ikke stort mere vi kan gjøre enn å følge nøye med hvordan det går med benet. Det kan bli bedre men også verre. Venter nå på en endelig rapport fra siste utrednig på HABU.HATER å vente...[&:]
Jeg har slitt i stillhet med det fordi jeg er den eneste som har godtatt at han ikke er helt som man ønsker. Alle andre har bare feid det bort med at han bare var sen men jeg som har han hele døgnet så jo at noe ikke stemte. Vet jo hva som er normalt(sånn ca da). I begynnelsen fikk vi ikke så store håp og ble forberedt på at han kunne havne i rullestol. Men han har vært tøffere enn jeg trodde var mulig og er blitt sååå flink[:D]
Om man ikke vet,så kan man heller ikke se det. Han har en veldig mild diagnose,men vi vet ikke ennå hva fremtiden vil bringe. Har anaylsert svangerskapet,fødselen og hver dag siden han ble født. Var sikker på at jeg hadde gjordt no galt. Følte jeg gråt innvendig for ingen vil høre på det jeg sa jeg følte og bekymringene mine. Fikk heller kjeft for å overreagere og ble beskyldt for å bli hjernevaska av legene til å tro det var no galt med han. Og det av de aller aller nærmeste. Til tider føler jeg at guttungen regelrett blir mobba av familiemedlemmer. Og da fordi han sjeler litt. Har blitt betraktlig bedre nå. Men dette er arvelig fra fars side(han er blind på 1 øye) og søstera har hatt det samme. Med lapp så har alt fiksa seg siden det ikke er like alvorlig som pappaen....At noen sier til deg 5625376ganger at sønnen din har Ivar medaas øyne er gøy et par ganger men ikke når det blir gjentatt gang på gang på. Jeg var kanskje extra sår fordi jeg var høygravid,redd og engstelig for det nye barnet og julians tilstand...Klarer ikke stoppe jo..he he.. sorry[8D]