Det går bra her, takk for omtanken! Det vil si, alt er bra med babyen. Er kommet til uke 23 nå, og alt ser fint ut, så det er ingen grunn til tro at det ikke skal gå bra denne gangen!

Hvem skulle trodd det, at det 10. svangerskapet var det som skulle lykkes?! William gleder seg enormt til endelig å skulle bli storebror på ordentlig, og han snakker hver dag om alt han skal gjøre med lillebror. Han sier at når babyen blir født skal vi bare tørke av blodet først, og så kan vi gi ham rett til ham så han kan begynne kosingen!

Samtidig er han veldig tålmodig, og vil ikke at babyen skal komme ut før han er blitt stor nok, har tidligere opplevelser i bakhodet ennå.
Men meg går det derimot ikke så bra, jeg har fått prolapser i nakken og har sterke smerter i nakke, skulder og høyrearmen. Det har vart i flere måneder nå, jeg klarer ikke å sitte oppreist særlig lenge av gangen. Jeg får ikke jobbet for jeg klarer ikke å sitte ved dataen, det er også grunnen til at jeg nesten aldri er på nett lenger. Frustrerende, for dette er jo den perioden av svangerskapet at jeg skulle være i best form, og så kom dette istedet. Har aldri kjent så intense og langvarige smerter før, jeg skulle gjerne tatt et par fødsler på rappen istedet for dette!

Men men, vi får da håpe det gir seg snart, og det er jo ikke noe som er skadelig for babyen, så da er det til å holde ut!
Skal på tilvekstkontroll på Riksen den 11.juni, da har jeg passert de magiske 24 ukene, så det ser jeg frem til! Men alt har sett bra ut så langt. Jeg har litt lite fostervann, men ikke noe alarmerende. På siste kontroll hadde jeg litt høyt blodtrykk og noe proteiner i urinen, men ikke noe å bekymre seg for ennå. Lille vennen vokser og jeg kjenner nå endelig litt spark av og til også, så dette går veldig fint!
