Cellegiften virka ikke
- Trådstarter mzTomdur
- Opprettet
BambinoLukas
Gift med forumet
Sender en klem herfra også og håper han blir bra igjen. [:)]
x1x*LillDee*
Glad i forumet
ORIGINAL: Lillemumma*Kasper
Det var veldig trist å høre![:(]
hadde håpt dere endelig skulle få litt gode nyheter nå.
Kan ikke gjøre mye annet enn å ønske dere lykke til videre.
og gi deg en kjempe god klem[:)]
ORIGINAL: Lillemumma*Kasper
Det var veldig trist å høre![:(]
hadde håpt dere endelig skulle få litt gode nyheter nå.
Kan ikke gjøre mye annet enn å ønske dere lykke til videre.
og gi deg en kjempe god klem[:)]
Signerer denne jeg.
Og sender deg enda en klem.
lenemor
Forumet er livet
Nei, nå som vi trodde at han skulle bli bedre (eller, dere trodde). Håper dere finner andre medisiner som kan gjøre tilværelsen lettere for dere, og om det betyr at han må leve som diabetiker så er det tross alt bedre enn å dø av kreft, ikke sant. Mange diabetikere klarer å leve tilnærmet vanlige liv, med litt tilpasninger.
Tenker på dere og håper med dere!!
Tenker på dere og håper med dere!!
lillefrøkenharepus
Forelsket i forumet
ORIGINAL: Zupermom
Uff så trist å høre[:(]
Må være en stor påkjenning for dere!
Sender mange trøsteklemmer til dere alle sammen
mzTomdur
Glad i forumet
ORIGINAL: ~Rosa~
ORIGINAL: mzTomdur
Husker dere at jeg venta på domme dag her i forrige uke? Vell den kom denn uka.
På fredag fikk vi vite at cellegiften ikke hadde virka og at de rett å slett ikke visste hva de skulle gjøre med min mann.
Nå skal han gå på noe med. en liten stund for å få nyrene til å virke, men kan ikke gå på lenge. Er så hardt for kroppen og han utvikla nesten diabetis sist. Nå må han leve som diabetiker for å unngå det.
Etter det kunne vi prøve noe eksprimentell medesin, legen skulle bare snakke med kollegaer andre steder å høre om noen hadde erfaring med den.
Vet ikke hva jeg skal si, er nokså oppgitt og lei etter flere år med en alvorlig syk mann[:(][:(]
[:(] Hjertet mitt renner over av tårer for deg og din mann!
Så utrolig slitsomt, og så sårt!
Jeg har en i slekten min som nettopp mistet sin kreftsyke mann, og det er liksom ingenting man kan si eller gjøre - annet enn å være tilstede.
Når du bor med en så alvorlig syk mann, så blir nok du syk av det selv! Kanskje ikke fysisk, men absolutt psykisk!
Selv om det er din mann som sliter mest, så husk litt på deg selv - at du må fortsette å leve.
Det er lett for deg å nærmest slutte å puste hvis det er slik at han går på all slags medisiner og kurer.
Ikke ha dårlig samvittighet for å spise ting han ikke kan spise! Ikke ha dårlig samvittighet for å nyte de minste ting i livet, selv om tankene virrer rundt liv og død fo dere begge...
Fortsett å være der for din mann, men ikke bli like syk selv fordiom. Du er en større støtte for ham uthvilt og positiv.
Håper ikke jeg har sagt noe dumt, for det er så lett i slike situasjoner.
P.s. Ber for deg og mannen!
Legen koblet tidlig inn psykiatrisk sykepleier til meg og snuppa så det går greit. Min mann er utrolig positiv og går på jobb så sant han orker. Gjør heller mindre der, er godt å bare komme seg ut litt.
Må jo innrømme at noen ganger mens jeg har kjørt bak ambulansen så har jeg sett begravelsen for meg, men så går det bra og vi tenker positivt igjen.
Tusen takk for gode innspill og tanker. Godt å ha så mange gode ukjente venner[;)]
Ferraribabe
Forumet er livet
ORIGINAL: Kermit
huff, det var ikke noe hyggelig å høre. masse trøsteklemmer fra oss.
