Cøliaki er en sykdom i tynntarmen. Normalt har slimhinnen i tynntarmen utallige små fingerlignende utløpere. Disse kalles tarmtotter.
De som har cøliaki (cøliakere), og ennå ikke har fått behandling, har ødelagte tarmtotter, og slimhinnen kan se ut som på bildet nedenfor.
Normale tarmtotter er dekket av tallrike høyt spesialiserte epitelceller, som bidrar til at næringsstoffene i maten brytes ned og deretter suges opp i kroppen. Ved cøliaki skades disse cellene ved inntak av gluten.
HVA ER ÅRSAKEN?
Cøliaki fremkalles av gluten. Dette er en proteinforbindelse som finnes i hvete, rug, bygg og spelt (urhvete). Når gluten kommer ned i tarmen fører dette til en skadelig immunreaksjon i slimhinnen hos en cøliaker. Etter flere års forskning vet vi mye om denne skadelige prosessen. Årsaken til at enkelte individer begynner å reagere slik overfor gluten, er ukjent. Noen begynner å reagere som barn, andre først som voksne.
ER CØLIAKI ARVELIG?
Sykdommen opptrer ofte i familier og er delvis arvelig. Ca 10 % av en cøliakers nære slektninger har sykdommen. Hos eneggede tvillinger vil cøliaki i 70-80% av tilfellene opptre hos begge. Cøliakere har en spesiell egenskap knyttet til det arvelige immunsystem. De fleste cøliakerne har egenskapen kalt HLA-DQ2, færre har egenskapen HLA-DQ8. De aller fleste i befolkningen med HLA-DQ2 eller - DQ8 har imidlertid ikke cøliaki. Påvisning av HLA-DQ2 eller - DQ8 gjøres i en enkel blodprøve.
HVOR VANLIG ER CØLIAKI?
Sykdommen varierer i hyppighet i verden. Den er spesielt vanlig i den hvite (Caucasoide) rase, blant arabere, indere og pakistanere men svært sjelden blant asiater og negroide. Hvor hyppig sykdommen forekommer i Norge vet man ikke med sikkerhet, men det er grunn til å anta at kanskje så mange som 1 av 100 i den norske befolkning har cøliaki. Ved utgangen av 2007 var ca 8700 cøliakere registrert som medlemmer i Norsk Cøliakiforening (NCF).
KAN CØLIAKI HELBREDES?
Intoleransen overfor gluten er livsvarig, diagnosen cøliaki vil man ha livet ut. Men fullstendig symptomfrihet oppnås så godt som alltid når gluten fjernes fra kosten. Dette vedvarer så lenge man spiser konsekvent glutenfri kost. Dersom det startes med glutenfri kost i høy alder, kan virkningen inntre langsommere og være mindre fullstendig.
NÅR OPPDAGES SYKDOMMEN?
Grunnlaget for cøliaki (HLA-DQ2 eller - DQ8) er til stede allerede fra fødselen. Symptomer opptrer likevel tidligst når spedbarnet får tilført glutenholdig mat. Det er derfor ikke riktig å si at en person er "født med cøliaki". Noen barn blir hurtig og alvorlig syke, andre barn utvikler symptomer gradvis over måneder eller år. Andre igjen har få eller ingen åpenbare plager i barneårene, men utvikler tegn på cøliaki i voksen alder. Enkelte kan forbli så godt som symptomfri hele livet, men likevel ha skadet tarm. De fleste cøliakere får stillet diagnosen i voksen alder (30-60 år gamle).
VANLIGE SYMPTOMER OG TEGN PÅ CØLIAKI
Cøliaki kan arte seg på mange måter. Vedvarende eller periodevis diaré er et symptom som man har vært oppmerksom på i lengre tid. Voksne har ofte plager i mange år før diagnosen stilles. Diaré kan utløses av andre lidelser, som for eksempel akutte infeksjoner, særlig mage- og tarminfeksjoner, eller skyldes betennelsestilstander i tykktarmen. Det er imidlertid mange cøliakere som har fått stillet diagnosen cøliaki uten noen gang å ha hatt diaréplager eller andre plager fra tarmene. Mange av disse er blitt fortalt at de ikke kan ha cøliaki fordi de ikke har hatt diaré. I dag tror vi at bare halvparten av uoppdagede cøliakere har diaréplager. Kronisk jern- og vitaminmangel er vanlig. Tilskudd med jern vil oftest ha liten virkning, inntil man har fått stillet korrekt diagnose og startet med glutenfri kost. Påfallende tretthet, benskjørhet og utforklarte magesmerter er alle tegn som kan skyldes cøliaki. Vantrivsel og manglende vektøkning, og endog vekttap, er vanlig hos spedbarn og småbarn. Dårlig høydetilvekst er vanlig hos større barn.
HVORDAN STILLES DIAGNOSEN
Riktig diagnose er avhengig av at det kan påvises typiske forandringer i tynntarmsslimhinnen. I dag har vi gode blodprøver som kan gi sterk grunn til å mistenke cøliaki. Spesielt er det en blodprøve som måler antistoffer mot et enzym i tarmen (kjent som anti-transglutaminase). Nesten alle med positiv test vil vise seg å ha cøliaki. Et problem vi ikke lett kan håndtere, er at man kan ha cøliaki selv om denne testen er normal. Det mest følsomme målet på cøliaki finner man i tynntarmslimhinnen. Denne undersøkes ved at en lege fører en slange med en kikkert i enden (gastroskop) forbi spiserør og magesekk ned til tynntarmen. Derfra kan det hentes opp små biter (biopsi) av slimhinnen. Dette er en ufarlig, rask og som oftest grei undersøkelse. Man kan oppleve ubehag, men dette kan dempes med bedøvelse. Bitene fra tynntarmen undersøkes deretter i mikroskopet og en sikker diagnose kan stilles.
DIAGNOSTISKE VANSKELIGHETER
Symptomer som er vanlige ved cøliaki, kan også sees ved andre sykdommer. Mistanke om at det kan foreligge cøliaki vil i en del tilfeller være forutsetningen for en riktig diagnose. Det kan være en hjelp for legen å vite om nære slektninger med cøliaki, at man gjentatte ganger har vært behandlet for jernmangel, eller alltid hatt følsom mage ved infeksjonssykdommer. Det er viktig at alle undersøkelser gjøres før man starter med glutenfri kost. Dette fordi tarmtottene forholdsvis raskt kan bli normale igjen når gluten fjernes fra kosten. Det har vist seg at mange personer som har fått glutenfri kost uten nærmere undersøkelse, ikke har hatt cøliaki og således ikke har hatt behov for spesiell diett. En del pasienter med mageplager, men uten cøliaki, kan også bli bedre når gluten fjernes fra kosten.
HVORDAN BEHANDLE CØLIAKI?
Cøliaki behandles med livslang glutenfri kost. Når gluten som utløser sykdommen fjernes, heles tynntarmsslimhinnen fullstendig. Så lenge man er nøye med kosten vil det ikke komme tilbakefall av sykdommen. Noen cøliakere kan imidlertid ha vedvarende problemer som bør håndteres av leger med spesiell innsikt i tilstanden. Mange cøliakere bør i hvert fall til å begynne med få ekstra tilskudd av jern, folsyre og de fettløselige vitaminene A og D, når det påvises mangel på disse næringsstoffene. Den første tiden kan det av og til være ønskelig med fettfattig kost. Både hos barn og voksne kan det også i enkelte tilfeller være nødvendig i en kort tid å gi kost som er fattig på melkesukker (laktose).
DERMATITIS HERPETIFORMIS (DH)
Dermatitis herpetiformis er en hudsykdom med små blemmer og sterk kløe. 80 - 90 % av disse pasientene har svinn av tarmtottene når tarmslimhinnen undersøkes mikroskopisk. Disse forandringene er av samme karakter som ved cøliaki. Glutenfri kost er nødvendig for å holde seg symptomfri.
RÅD VED GLUTENFRITT KOSTHOLD
Kostveiledning og andre råd er nødvendig i den første tiden. Alle som starter med slik kost bør få veiledning ved kvalifisert dietetisk rådgiver - så sant dette er mulig. Med glutenfri kost menes kost som ikke inneholder hvete, rug, bygg og vanlig havre. Noen tror at en hvetevariant som heter spelt (urhvete) kan spises, men det er ikke tilfelle. De aller fleste med cøliaki tåler spesialbehandlet havre. Vår anbefaling nå er at både barn og voksne cøliakere kan, hvis de ønsker, spise havre fra spesielle leverandører som passer på at produktene deres ikke er forurenset med andre kornslag. Alle andre sorter mel, korn, gryn og frø kan brukes; - likeledes rene, ublandede produkter fra alle andre matvaregrupper. Varedeklarasjonen vil gi opplysning om industriproduserte matvarer inneholder glutenholdig korn eller mel. Sammensatte matvarer som ikke har varedeklarasjon må brukes med forsiktighet. Det finnes i dag et stort utvalg av glutenfrie produkter i så godt som alle dagligvareforretninger. Mange spisesteder tilbyr glutenfri mat. Alle med cøliaki og/eller dh har rett på grunnstønad til fordyret kosthold og bør henvende seg til Trygdekontoret.
OPPFØLGING HOS LEGE
Alle skal få sin diagnose stilt hos spesialist i fordøyelsessykdommer ved hjelp av gastroskopi. Etter at diagnosen er stilt, varierer tilbudet noe i landet. Enkelte steder følges pasientene av spesialist, andre steder av fastlege. Barn med cøliaki skal følges regelmessig hos barnelege. Fagrådet i Cøliakiforeningen har utarbeidet retningslinjer for oppfølging av cøliaki. Vi anbefaler alle med cøliaki å ha en fast oppfølging hos lege etter disse retningslinjene
NORSK CØLIAKIFORENING (NCF)
Norsk Cøliakiforening har egen nettside og utgir et medlemsblad flere ganger i året, og sprer med dette praktiske råd og informasjon fra medisinsk og dietetisk hold. Foreningen arbeider med å gjøre situasjonen rundt cøliaki allment kjent, og ser det som sin oppgave å fremme interesse for forskning på dette feltet. Vi anbefaler alle med cøliaki å melde seg inn i Norsk Cøliakiforening (NCF).
Norsk Cøliakiforening(NCF)
Sandakerveien 99, Postboks 4725 Nydalen, 0421 Oslo.
Telefon 22 79 91 70 Fax 22 79 93 95
e-post post@ncf.no web www.ncf.no
[link=http://www.ncf.no/?dokId=4][link=http://forum.babyverden.no/http://www.ncf.no/?dokId=528][/link][link=http://www.ncf.no/?dokId=37][/link][/link]
[link=http://www.ncf.no/?dokId=16]
FOR HELSEPERSONELLRetningslinjer for diagnostise, behandling og oppfølging av cøliaki er viktig "verktøy" for primærleger og annet helsepersonell. [/link]
[link=http://www.ncf.no/?dokId=47]
LAKTOSEINTOLERANSEMange med ubehandlet cøliaki og dermatitis herpetiformis (DH) har en forbigående laktoseintoleranse. De fleste kan bruke melk på vanlig måte etter noen uker uten melk.[/link]
[link=http://www.ncf.no/?dokId=20]DERMATITIS HERPETIFORMIS[/link]
[/link]
[/email][link=http://www.aamedia.net/]
[/link]
