Barna på 5 og snart 2 skal bytte barnehage - jeg gruer meg sånn. Vi føler oss trygge på og er fornøyde med barnehagen de går i nå, begge elsker å være der og trives godt. Eldste sier selv at han ikke ønsker å bytte barnehage, og jeg tror egentlig dette blir verst for han. Er oppriktig redd for at han ikke får like mange venner i ny barnehage og at jeg "ødelegger" hele livet hans. Barnehagen er jo det viktigste nest etter hjemmet man bor i..
Vi bytter fordi vi har kjøpt en leilighet og skal flytte, det er derfor ikke mulig å beholde samme barnehage. Trodde egentlig ikke vi ville fått plass til begge to sammen før til høsten, men nå var vi heldige og fikk plass til dem i samme barnehage i gåavstand fra dit vi skal bo. Men jeg gruer meg innmari, kjenner jo ingen ansatte og vet ikke noe særlig om ny barnehage - utenom at den er helt full så det betyr jo at det går mange barn der hver dag som har det bra. Det finnes jo mer enn én barnehage som er bra, ikke sant?
Men tips til overgangen, bøker eller filmer vi kan se med eldste? Tror den minste faller raskere på plass når hun blir kjent med de voksne - hun har jo ikke vennskapsbånd til andre barn slik som 5-åringen. Jeg skal jobbe mindre så de får kort dager hele den første måneden, og snakker såklart ikke om at jeg gruer meg til dette overfor barna, bare så det er sagt.
Vi bytter fordi vi har kjøpt en leilighet og skal flytte, det er derfor ikke mulig å beholde samme barnehage. Trodde egentlig ikke vi ville fått plass til begge to sammen før til høsten, men nå var vi heldige og fikk plass til dem i samme barnehage i gåavstand fra dit vi skal bo. Men jeg gruer meg innmari, kjenner jo ingen ansatte og vet ikke noe særlig om ny barnehage - utenom at den er helt full så det betyr jo at det går mange barn der hver dag som har det bra. Det finnes jo mer enn én barnehage som er bra, ikke sant?
Men tips til overgangen, bøker eller filmer vi kan se med eldste? Tror den minste faller raskere på plass når hun blir kjent med de voksne - hun har jo ikke vennskapsbånd til andre barn slik som 5-åringen. Jeg skal jobbe mindre så de får kort dager hele den første måneden, og snakker såklart ikke om at jeg gruer meg til dette overfor barna, bare så det er sagt.