Brystvegring?

heioghopp!

heioghopp!

Flørter med forumet
Er det noen som har opplevd dette med barnet sitt? Hvor gammelt var barnet og kom dere noen gang inn i normalt ammemodus igjen?

Her er alle måltider blitt en "kamp" (bortsett fra om natten for da går det som regel bra), vi sitter som regel og gråter begge to etter en stund.... Gullet nekter å ta pupp til 7 av 8 måltider, hyler med en gang jeg legger hun til eller i løpet av ca 10 sekunder. Føler vi har prøvd alle triks i boka, alle mulig ammestillinger, amme i søvne, kopp og sonde, mørke rom etc. etc. Er så sliten, har vært sånn i ca 3 uker nå og merker at jeg ikke klarer å opprettholde produksjonen med pumping lenger.. Trenger trøst, oppmuntring og verdens beste tips?
 
min gutt ville ikke ha pupp etter 1 uke, så jeg har pumpet å gitt på flaske, det var en kamp med pupp han nektet helt prøvde i 3mnd men fikk flaske... men det var så mye arbeid med pumping og gi flaske etterpå så etter 3 mnd begynte jeg med mme og det gikk bare greit....så d er ikke alene
 
Slemt å si det, meeeen: det er så deilig å høre om andre som også sliter med ammingen. Tusen takk.
 
Ingen gode råd dessverre, bare masse medfølelse og deling av erfaringer.. Jeg kunne bare glemme å legge Maja til etter en uke, da nektet hun plent, og bare hylte.
Måtte begynne å pumpe, men som du sier, klarte ikke å opprettholde produksjonen. jeg pumpet til hun var nesten tre måneder, og ga på flaske. Nå er det tomt.
Innimellom tok hun tak, men da skulle hun være nesten i halvsvime, og så måtte vi bruke skjold.
 
Uff nei så trist dt høre ut, ville bare si at jeg ønsker deg god bedring og at det vil ordne seg. Klem sendes til deg[:D]
 
Uff, jeg har vært borti brystvegring. Det varte et par uker. I begynnelsen var jeg fortvilet, men så fant jeg ut at jeg måtte ta det hele med ro. Nå høres det jo ut som du har prøvd det meste. Jeg fant ut at jeg ikke måtte stresse. Hun begynte alltid å hyle med en gang jeg la henne ned i amme stilling. Jeg fant ut at jeg skulle "ta frem puppen" før jeg la henne i ammestilling og også massere ut litt melk sånn at melka kom fort når hun begynte å suge. Så la jeg henne rolig ned og hun hadde smukken(hun er veeeldig glad i den) og ventet litt med å legge hodet hennes helt inntil brystet. Da hun var rolig i ammestilling lirket jeg smukken forsiktig ut og hun tok brystet i stedet. Vi måtte passe på at det var helt rolig i rommet vi satt i på denne tiden. De gangene hun ble urolig når jeg la henne i ammestilling gikk jeg inn på et rom jeg kunne ligge å amme henne sånn som jeg gjør om natta sånn at amminga alltid skulle bli en god opplevelse. På denne tiden måtte jeg holde meg steder der jeg alltid kunne amme i fred. Ikke på kafeer og sånn.  

Dette er flere uker siden nå og det har ikke vært noe tull med amminga siden. Nå kan jeg amme overalt og ammingen har blitt kos igjen. Håper det går fint med amminga di etterhvert. Sånn som jeg har forstått det pleier heldigvis brystvegring  bare å vare en periode.
 
Trøsteklem[:(] Det er kjempefrustrerende når de ikke vil ta pupp, og man blir såå lett stresset selv! Når snuppa bare gråter og står i bue, så blir jeg så lei meg og stressa! Det skjer av og til når snuppa er overtrøtt og grinete!
Har dere vært hos kiropraktor eller osteopat? Kan det være at gullet ditt er stiv i nakken eller noe?
 
Sånn hadde jeg også det!!!!!!!!!!!!!
Nå i ettertid har jeg skjønt at hun rett og slett ikke ville ha pupp!
Jeg prøvde også alt,absolut alt,til og med hs skjønte ikke at jeg ville prøve lenger fordi jeg hadde prøvd alt....
Så her måtte jeg gi opp først på dagtid også etterhvert måtte jeg gi meg på natten også..

Så har desverre ikke noen gode råd siden jeg måtte gi opp selv!

Det er kjempe greit å gi flaske,ikke noe gøy i begynnelen men nå er det topp!
Jeg råder deg til å ikke ta helt knekken på deg selv...[:)ellers må du finne ut selv om dui vil fortsette å prøve og prøve til du får det til igjen om det går..

Ble langt dette men..
ORIGINAL: heioghopp!

Er det noen som har opplevd dette med barnet sitt? Hvor gammelt var barnet og kom dere noen gang inn i normalt ammemodus igjen?

Her er alle måltider blitt en "kamp" (bortsett fra om natten for da går det som regel bra), vi sitter som regel og gråter begge to etter en stund.... Gullet nekter å ta pupp til 7 av 8 måltider, hyler med en gang jeg legger hun til eller i løpet av ca 10 sekunder. Føler vi har prøvd alle triks i boka, alle mulig ammestillinger, amme i søvne, kopp og sonde, mørke rom etc. etc. Er så sliten, har vært sånn i ca 3 uker nå og merker at jeg ikke klarer å opprettholde produksjonen med pumping lenger.. Trenger trøst, oppmuntring og verdens beste tips?
 
Hei!!
Sniker litt.[:)] Ville bare si at jeg har også slitt såå med ammingen den siste måneden..Hun nekter plent å ta puppen!! Hun tar den på morgenen som du sier og av og til ellers.. jeg har begynt å gi henne mme de gangene hun tøyser.. Jeg tilbyr alltid brystet først, men både mor og barn er mer opplagte og glade når vi ikke stresser oss i hel!!!
Jeg synes det var sååå fælt at hun ikke foretrakk brystet..,men det er ingen undergang å gi mme.. Det er veldig ammepress for tiden, men for noen er det vanskeligere enn andre!!
 
Jeg ville rådet deg til å ikke få vondt(det gjorde jeg[:)]) hver gang du gir flaske.. Alt ble hvertfall bedre for meg da jeg bare godtok det liksom..!!
 
Ble langt dette..[:)]
Lykke til uansett!!
 
Tuuusen takk for alle gode tanker. Det er jo bare så godt å høre om andre med samme erfaring... thihi. Har prøvd de tipsene som er gitt så begynner vel å ane meg at det kanskje er best for både meg og gullet at vi går over til mme... (er skikkelig nederlag å innrømme det, selv om jeg vet at jeg ikke burde føle det slik). Sånn som det er nå er verken jeg eller den lille lykkelig. I tillegg er jeg så sliten og har så forferdelig lite overskudd (ser jeg prøver å rettferdiggjøre min egen besluttning her...[8D]). Vi har hatt tull med ammingen fra dag en, og når vi nå endelig har fått bukt med alle de andre problemene topper det seg med denne brystvegringen [:'(].

Takk, takk i allefall for gode ord og ideer. Det varmer!

(Det verste med å innse at man skal slutte å amme er egentlig ikke å måtte forklare besluttningen sin for gud og hvermann, les: venner, kollegaer, helsesøster, barselgruppe, bekjente etc, som ubevisst/bevisst utøver ammepress. Det verste er å innse at man ikke klarer å innfri det ammepresset man har lagt på seg selv...)

Drit.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp