Brystreduksjon
- Trådstarter Tone-mor
- Opprettet
Jeg har gjort en brystreduksjon. Hadde melk til nr 1 i 6 mnd. Ammet ikke da han ikke ville ha, men pumpet og gav på flaske. Fullammet nr to til 5 mnd og ammer enda (8 mnd). Brystet ble litt større, men holdt fasongen fint med første. Blitt litt slappere nå med nr to. Men ser fortsatt ok ut.
Kommer veldig ann på hvilken teknikk de har brukt når de gjorde reduksjonen. Er brystvorten skåret av og sydd på igjen, går det ikke med amming. Har de tatt brystvorten på "stilk" er sjansen god for amming. Dersom de ikke har tatt for mye kjertelvev. Da kan det bli lite igjen til å lage melk.
Kommer veldig ann på hvilken teknikk de har brukt når de gjorde reduksjonen. Er brystvorten skåret av og sydd på igjen, går det ikke med amming. Har de tatt brystvorten på "stilk" er sjansen god for amming. Dersom de ikke har tatt for mye kjertelvev. Da kan det bli lite igjen til å lage melk.
Tone-mor
Betatt av forumet
Fått beskjed om at sjangsen for å amme er 50/50. Så vi får bare prøve og se. Er øm og vondt i brystene nå allerede i uke 9 så noe er pågang ihvertfall. Har hørt man kan få brystbetennelse før man i det hele tatt har begynt å amme, vet du om det medfører riktighet? Evnt noe jeg bør passe ekstra på? Regner med at jordmor har sar på mange av mine spørsmål også, men er en stund til jeg skal dit 
Regner med at fasongen på brystene endrer seg. Det betyr ingenting for meg. Det var ikke på grunn av utseende jeg valgte å operere. Jeg hadde en 70 K og masse plager med migrene, vondt i nakke og rygg samt sår under brystene. Etter operasjonen har jeg ikke hatt migrene anfall og jeg er super lettet over å kunne bære fram et barn mens jeg har en "normal byste". At de forandrer seg etter graviditet og amming er bare naturlig og ikke noe jeg gruer meg til. Det som skjer det skjer. Det blir uansett aldri så galt som det var.
Regner med at fasongen på brystene endrer seg. Det betyr ingenting for meg. Det var ikke på grunn av utseende jeg valgte å operere. Jeg hadde en 70 K og masse plager med migrene, vondt i nakke og rygg samt sår under brystene. Etter operasjonen har jeg ikke hatt migrene anfall og jeg er super lettet over å kunne bære fram et barn mens jeg har en "normal byste". At de forandrer seg etter graviditet og amming er bare naturlig og ikke noe jeg gruer meg til. Det som skjer det skjer. Det blir uansett aldri så galt som det var.
Aldri hørt at man kan få lettere brystbetennelse etter reduksjon. Men er brystvorten kuttet av, så er det ikke kontakt mellom melkekjertler og utgang. Og da er det fare for betennelse dersom brystet stimuleres til å produsere melk, men ingen steder å gjøre av melken.
Det kan du ikke si sikkert. Jobber på barselavdeling hvor vi har mange damer som har hatt en brystreduksjon, og selv om brystvorter har vært flyttet på så har de kunnet delamme. Dette er veldig individuelt fra person til person, hvor vidt man produserer melk, og hvor vidt utdrivningsrefleksen er ok.
Man blir også tilbudt en nesespray som skal hjelp på utdrivningsrefleksen.
De gir alltid et "standardsvar" på 50/50 ang amming. Men det er stor forskjell på om de har bare fjernet hud og fett (kan vel mer kalles løft enn reduksjon) eller fjernet mye brystvev. Alle bryster har ca like mye brystvev, altså melkeganger, uansett om man har store eller små bryster. Selv de uten synlige bryster har plass til melk. Det som utgjør den største forskjellen på store og små bryster er fett. Har du mye brystvev igjen har du stor sjanse til å produsere nok melk til å fullamme. Det kan hende du må amme oftere da.
Brystene er aldri helt ferdig utviklet før du blir gravid. Da finner melkegangene veien ut til brystknoppen. Dette skjer i begynnelsen av svangerskapet, i hvert eneste svangerskap. Det er nok det du kjenner nå. Nå er vel brystvorten din flyttet - så da må de koble på nytt
håper de finner fram Du kan finne mye informasjon på ammehjelpen.no om både amming etter brystreduksjon, eventuelt delamming hvis du må det og brystvetennelse (mener det står noe ang betennelse under graviditet også).
Brystvorten blir "alltid" flyttet. Saken er om de har kuttet av vorten og sydd den på igjen. Eller om de har tatt den på stilk. Altså brystvorten fast i kjertelvevet og flyttet alt lengre opp. Er vorten skåret av fra kjertelvevet er det ikke kontakt med melkegangene og da kommer ikke melka ut. Så det spørs om det er gjort en Orlando eller en Robbin teknikk.
Last edited:
Tone-mor
Betatt av forumet
Brystvorten er tatt på stilk for å øke sjangsen for å bevare mest mulig av melkegangene. Det var ihvetfall det jeg fikk beskjed om etter operasjonen. Fått det samme standard svaret som de skriver på hjemmesidene sine de fleste klinikker at sjangsen for å amme er 50/50. Kirurgen fortalte meg at jeg bare måtte bestemme meg for om jeg ville prøve eller ikke, og så fikk jeg ta ting som det kom. Jeg har bestemt meg for å prøve, men jeg vet også hvor mye de presser på angående amming på sykehuset, og jeg akter ikke å sitte og føle meg som en dårlig mor fordi jeg ikke får det til. Så jeg kommer nok til å være ganske bestemt når jeg kjenner at nok er nok. Jeg er positiv, og tenker det er et bra utgangspunkt for å få det til. Hvis jeg klarer å delamme skal jeg være fornøyd. Hvis ikke blir det unger av flaskebarn også
Tone-mor
Betatt av forumet
Heisann, jeg er nok ikke et "normalt" eksempel. Men vi kan jo håpe du ikke er det heller? Jeg gjennomførte operasjonen før jeg fikk unger da jeg hadde mange plager som jeg ikke ville ha med meg inn i svangerskapet. Jeg hadde en 70K før operasjon etter et vekttap på 45 kg. Nå har jeg 70 C og er kjempe fornøyd.
Jeg opererte på Aleris i Oslo hos Margareth Bruheim, og hun var bare såå søt fra ende til annen. Jeg kunne ikke blitt bedre behandlet av henne eller pleierne på Aleris. Jeg følte meg skikkelig ivaretatt. Jeg har hatt narkose mange ganger før og var ikke redd. Det gjør ikke vondt og jeg vet jeg ikke blir dårlig etterpå. Jeg hadde ikke vondt i det hele tatt etterpå. Tok en smertestillende tablett før jeg skulle i taxien hjem men det var kun for å være føre var, ellers tok jeg ikke noe smertestillende i det hele tatt etterpå. Jeg var noe stiv og støl men hadde ikke vondt. Jeg gikk tur dagen etterpå sammen med moren min og det gikk kjempe fint. Resultatene etterpå er kjempe bra. Litt stress å måtte tape arrene å flere mnd etterpå, og de støttebhene var helt jæ... men så glad d er gjort. Du kan sende meg en pm om du ønsker mer detalj info om operasjonen og tiden etterpå hvis du vil.
Nå som jeg er gravid merker jeg brystene er litt større og fastere, så får vi se hvordan det blir. Blir jo selvfølgelig alltid best resultat om man venter til etter man har fått barn som du, men i mitt tilfelle var det ikke et alternativ. Å gå med 70K i tillegg til melk var i mitt tilfelle helt uaktuelt og legene var enige
Jeg opererte på Aleris i Oslo hos Margareth Bruheim, og hun var bare såå søt fra ende til annen. Jeg kunne ikke blitt bedre behandlet av henne eller pleierne på Aleris. Jeg følte meg skikkelig ivaretatt. Jeg har hatt narkose mange ganger før og var ikke redd. Det gjør ikke vondt og jeg vet jeg ikke blir dårlig etterpå. Jeg hadde ikke vondt i det hele tatt etterpå. Tok en smertestillende tablett før jeg skulle i taxien hjem men det var kun for å være føre var, ellers tok jeg ikke noe smertestillende i det hele tatt etterpå. Jeg var noe stiv og støl men hadde ikke vondt. Jeg gikk tur dagen etterpå sammen med moren min og det gikk kjempe fint. Resultatene etterpå er kjempe bra. Litt stress å måtte tape arrene å flere mnd etterpå, og de støttebhene var helt jæ... men så glad d er gjort. Du kan sende meg en pm om du ønsker mer detalj info om operasjonen og tiden etterpå hvis du vil.
Nå som jeg er gravid merker jeg brystene er litt større og fastere, så får vi se hvordan det blir. Blir jo selvfølgelig alltid best resultat om man venter til etter man har fått barn som du, men i mitt tilfelle var det ikke et alternativ. Å gå med 70K i tillegg til melk var i mitt tilfelle helt uaktuelt og legene var enige
Peppercat
Gift med forumet
Såpass. Jeg bruker 80h og synes det er tungt, så K må jo være helt ekstremt.
Tone-mor
Betatt av forumet
Ja de fjernet 1,3 kg totalt, 600 g på det ene og 700 g på det andre. Så du kan tro det var en lettelse å stå opp av sykesenga. Kjentes som en stor stein var tatt av skuldrene mine. Jeg har ikke hatt migrene anfall en eneste dag etter 12 mai som var operasjonsdatoen. Jeg er strålende fornøyd. Og med så lite smerter som jeg har hatt så kan jeg ikke annet enn å anbefale det. Merker jeg er øm i brystene nå som jeg produserer melk, og aner jo ikke noe om hvordan ammingen skal gå. De sier 50/50 % sjangse så jeg må bare prøve og se. Hvis jeg klarer å delamme skal jeg være fornøyd. Hvis ikke så får jeg trøste meg med at det blir folk av flaskebarn også og at barnet ihvertfall har en sunn og frisk mor som er i stand til å både løfte og løpe rundt
Peppercat
Gift med forumet
Høres ut som dette er noe jeg må gå for ja. Venter nr tre og det blir siste, så får ta det etter detJa de fjernet 1,3 kg totalt, 600 g på det ene og 700 g på det andre. Så du kan tro det var en lettelse å stå opp av sykesenga. Kjentes som en stor stein var tatt av skuldrene mine. Jeg har ikke hatt migrene anfall en eneste dag etter 12 mai som var operasjonsdatoen. Jeg er strålende fornøyd. Og med så lite smerter som jeg har hatt så kan jeg ikke annet enn å anbefale det. Merker jeg er øm i brystene nå som jeg produserer melk, og aner jo ikke noe om hvordan ammingen skal gå. De sier 50/50 % sjangse så jeg må bare prøve og se. Hvis jeg klarer å delamme skal jeg være fornøyd. Hvis ikke så får jeg trøste meg med at det blir folk av flaskebarn også og at barnet ihvertfall har en sunn og frisk mor som er i stand til å både løfte og løpe rundt
Tone-mor
Betatt av forumet
Ja jeg hørte om masse skremme historier i forkant, det skjer ting ved alle operasjoner så risikoen må man ta høyde for. Men har hørt mer positivt en negativt av folk som har gjennomført det. Jeg fikk det dekket men gikk gjennom fritt sykehusvalg og betalte en egenandel på 400,- istedet for en på 200,-
Peppercat
Gift med forumet
Får det nok dekket jeg og. Gruer meg mest til narkosen. Har også hørt nye rart, men gjør jeg ikke noe blir ryggen ødelagt fort.
Tone-mor
Betatt av forumet
Jeg har hatt narkose 5 ganger, kun en av de gangene var det ubehagelig. Da fikk jeg oksygenmasken på etter at de hadde satt sprøyta i armen min, og da kjente jeg smerter opp til albuen før jeg sovnet. Alle de andre gangene har jeg fått oksygenmasken på før og da blir jeg litt susete og det er bedre syns jeg. Får skjelvinger i forkant fordi jeg fryser og er nervøs. Men det går kjempe fint. Gråter av og til en skvett også uten helt å ville det selv, men kroppen tar liksom over. Du får beroligende piller før du skal i narkose. Søte anestesileger og sykepleiere er alltid en trøst og gode å holde i hånden når det tar på. Bare si du er nervøs. Noen blir dårlige når de våkner i form av kvalme, jeg blir ikke det men er usedvanlig "morsom" og vittig i talen min etterpå og har de teiteste vitsene før jeg våkner helt. Skjer hver gang, hehe. Mot kvalmen kan du få medisiner, og du får smertestillende så du trenger ikke bekymre deg for det.
Peppercat
Gift med forumet
Høres bra ut.