Bryllup vs. ekteskap

L

Lamaze

Glad i forumet
Inspirert av søteste sin tråd:

Alle dere som sier at dere haaaaar sååååå lyst til å gifte dere, men har ikke råd for det er så dyrt. Er det kun aktuelt og gifte seg dersom dere skal ha stort bryllup? Er det bryllupet eller ekteskapet dere har lyst på når dere sier at dere har så lyst til å gifte dere? Jeg beskylder dere for all del ikke for og være overfladiske og ikke ha lyst til å leve i ekteskap altså!! :) Jeg bare lurer på om det er en allmenn enighet om at dersom man skal gifte seg så skal det være et stort bryllup, viss ikke så lever dere like gjerne i samboerskap i stedet for i ekteskap.

Jeg ser at jeg virker dømmende her, det er ikke meningen! Men jeg finner ingen annen måte og formulere meg på! :)
 
Jeg synes at ekteskap er noe utrolig vakkert og tradisjonellt, i tillegg er det en trygghet mener jeg. Jeg personlig ville ikke giftet meg alene om du skjønner.. Da kan det heller være :P
Synes et bryllup bør være en stor feiring, men skjønner godt dem som ikke får det til eller ikke tørr/vil være midtpunktet for en dag.. Så respekterer de som gjør det sånn også :)

Men jeg vil være hvit brud foran slekt og venner! :D
 
Du er jo inspirert av tråden min ser jeg:)
Jeg vill ha ett ekteskap med min samboer, det er han jeg vill dele livet mitt med.
Som min kjære nabo sa det var en av de beste dagene  han har hatt samme sin kjære til nå.
Det noe jeg vill dele med min samboer, familie og venner. Jeg vill feire vår kjærlighet til hverandre. Jeg vill stå med tårer i øynene å se på min kjære å vite at han føler akkuratt det samme som meg, det er meg han vill ha.
Det bør ikke nødvendigvis koste så masse, men nå er det enn kjent sak at å leielokale,middag, kaker osv koster. Uansett om man vill eller ikke, jeg vill ikke gå til byfogden skrive under ett papir og gå hjem å fortsette det dagligeliv. Da kunne vi jo like greit signert enn samboer kontrakt? For den dagen vi velger å gifte oss så vill jeg ha familie og venner med på denne dagen. Det skal være enn minnerik dag vi kan se tilbake på å minnes med enn god følelse.

Min søster gjorde ikke så mye ut av bryllupet sitt, og hun angerer litt på det i dag:)
 
Vi har bodd sammen i mange år og har en sønn sammen...og sånn sett har vi jo et slags ekteskap allerede :) Helt fra vi ble sammen har det vært snakk om giftemål, og for oss er bryllupet for å markere og feire det herlige vi har sammen og ønsker å ha videre. Og det vi hele tiden har vært enige om er å ta det når vi hadde råd til et stort bryllup med alle våre nære og kjære. Så sånn sett kan du jo kanskje vri det til at vi gifter oss for bryllupet sin skyld, for det som kommer etter har vi jo hatt sammen lenge allerede ;)
 
Utenom klærne våre brukte vi 26 000 på hele bryllupet, vielse, mat, frisør, drikkevarer, lokale, dekorasjoner og kaker!
Ikke akkurat dyrt, og vi hadde en fantastisk fin fest, alle snakker om det enda, ett år etter, at det er en av de beste, mest personlige festene de har vært på!
En helt fantastisk fin start på et ekteskap for vår del.
Selvom man ikke bruker hundretusenvis av penger vil ikke det være synonymt med at man "gjør lite ut av" bryllupet...

For oss var ikke pengene som ble brukt det viktigste. Vi ville ikke vente med å gifte oss, vi ville ha hverandre og tok en storby-langhelg som forsinket bryllupsreise på ettårs-dagen vår i juni =)
 
Jeg hadde giftet meg uansett med mannen min - om vi hadde hatt lite penger til bryllup, eller mye...
 

Lamaze skrev:
Inspirert av en annen tråd her så lurer jeg på en ting:

Alle dere som sier at dere haaaaar sååååå lyst til å gifte dere, men har ikke råd for det er så dyrt. Er det kun aktuelt og gifte seg dersom dere skal ha stort bryllup? Er det bryllupet eller ekteskapet dere har lyst på når dere sier at dere har så lyst til å gifte dere? Jeg beskylder dere for all del ikke for og være overfladiske og ikke ha lyst til å leve i ekteskap altså!! :) Jeg bare lurer på om det er en allmenn enighet om at dersom man skal gifte seg så skal det være et stort bryllup, viss ikke så lever dere like gjerne i samboerskap i stedet for i ekteskap.

Jeg ser at jeg virker dømmende her, det er ikke meningen! Men jeg finner ingen annen måte og formulere meg på! :)


fordi jeg vil gjerne bruke litt penger på å feire meg og samboer sin kjærlighet , og betyr det at vi må vente noen ekstra år, så synes jeg at det er verdt det
 
Nei, jeg VILLE gifte meg for ringen, etternavnet, ungene og "sikkerheten" sin skyld.

Så vi giftet oss hos byfogden med våre 19 nærmeste rundt oss og så påfølgende middag. Jeg hadde en nyyydelig selskapskjole som brudekjole. Så akkurat ut som drømmekjolen bortsett fra at den ikke var hvit - så brudekjolen min har jeg fått brukt flere ganger etter det.

Storfornøyd med måten vi gjorde det på, og angrer ikke et sekund. Festen var ikke poenget for oss i hvertfall.
 
Her var det ekteskapet som betydde noe..
Drømmen var alltid et kirkebryllup, og det fikk vi til. Vi var ikke så veldig mange ca 45 gjester. Vi var heldige og fikk hjelp av foreldre slik at vi klarte å betale for et fint bryllup som havnet mellom 50 000 0g 60 000. Da kunne vi ha det på hotell også, men hadde lommeboken strammet kunne jeg godt funnet på å ha festen i et grendehus, telt etc med grilling eller spleiselag. Hadde vi ikke hatt penger til det så hadde vi gått til byfogden og en liten tur på restaurant med foreldre etterpå
 
Vi gjorde begge deler vi...

Vi hadde satt bryllupsdato, booket kirke, booket lokalet og var på vent egentlig. Var 2 år til den store dagen.
Så fant vi ut at vi ville gifte oss fortere og heller ha kirkelig velsignelse (som er vanlig der mannen min er fra).

Så da booket vi tid i tinghuset, inviterte de aller aller nærmeste, hadde en liten fest og koste oss.
 
For meg så er bryllupet inngangen til ekteskapet. Det er da man "blander" familiene, og går fra den ene familien og "over" i den andre, om du skjønner? Det skal feires, og det skal feires STORT!

Nå har vi giftet oss for to år siden, og for all del, det var en nydelig dag, med de nærmeste, og intim middag i regi av min søster, og mamma, for planen vår var aldri å ha fest da. Vi skulle ha festen senere, men vi ville gifte oss, for "papirenes skyld". 

bryllupet feirer for meg kjærligheten, og det nye fellesskapet mellom to slekter. 

Men mest av alt har jeg ALLTID drømt om bryllupet mitt.. Kjolen, det å være midtpunkt en hel dag, å gå mot alteret med pappa ved min side og mannen min ventende ved alteret.. Det er en DRØM for meg, og for mange så virker nok det som en teit, overfladisk drøm, men det er MIN drøm (mannen har sagt "jeg møter opp jeg" så ja, MIN drøm), og med det vi som par faktisk HAR vært igjennom så fortjener vi å feire kjærligheten, og å stå i Guds hus og erklære vår kjærlighet for hverandre nok en gang.
 
Stemmer at det var deg jeg ble inspirert av ja søteste! Skal skrive det i HI, jeg bare orket ikke og lete etter tråden for og finne ut hvem som var TS i gårkveld! :)

Selv var vi innom både stort bryllup på hotell med store deler av slekten samlet og bare oss to og forlovere på et kontor når vi skulle planlegge. Vi endte opp med et lite kirkebryllup med litt over 20 gjester, og kunne ikke vært med fornøyde! For vår del innså vi at dersom vi skulle ha digert bryllup med all slekt og alle venner så hadde det ikke blitt bryllup før enn om 10 år minst, og da tenkte vi heller at vi ville ha det lite nå! Men for vår del har diger bryllupsfeiring aldri vært drømmen, så kan ikke si at det var selvet bryllupet som var ønsket her i gården.
 
Man kan jo fortsatt ha et STORT bryllup selvom det ikke koster så mye. Bare gjelds om man er flink til å finne de billigste tingene, men at det fortsatt har god kvalitet og er fint. Sånn som dressen til sambo kosta egentlig 10.000kr. Men fikk den for 3000kr. Fordi der vis kjøpte den hadde de 30%-70% avslag fordi de skulle slutte. Blomster skal ei vennine av oss ordne. Kokkene er venner av meg som jeg gikk på videregående sammen med. Kaka skal ei vennine av mamma ordne. Lokalet koster 2000kr for hele helgen. Også kaka og lokalet er svigerfar så snill og betaler for oss:) Og pappa skal jeg spørre om han kan hjelpe til med alkoholen. Maten får vi ordna i jula for vi skal ha glasert svinekam, så da bestiller vi en hel gris så får vi det der. Man må ikke ha det aller dyreste. Det kan være like fint selvom det er litt billigere!!!
 
for meg var det ikke viktig å ha et overdådig bryllup med bløtkakekjole og sølvtøy på bordet...
men det var viktig å dele dagen med de nærmeste, på en passelig høytidelig måte..

Aller viktigst var det å bli gift :) Derfor gjorde vi som vi gjorde - giftet oss på tinghuset i November, hadde stor låvefest med venner og familie senere :)
 
Alle vil vel være prinsesse for en dag  Når man først skal gifte seg så er det jo koselig å ha en slik dag og =) Er jo bare å begynne å spare det, og ta det en tid man har råd =)
 
Vi skal gifte oss, og en av årsakene til at vi venter er økonomien. Et bryllup koster jo penger uansett, vi har ikke råd til å ha noen fest av den størrelsen nå, enten man gjør det billig eller råflott. Og vi vil ha det bryllupet vi ønsker oss, når vi først skal gifte oss. Det er jo noe man gjør bare en gang (forhåpentligvis), så da blir det feil for oss å skulle sitte etterpå å irritere oss over at ting ikke ble slik vi ville.
Vi skal ikke ha noe av det aller dyreste, men vi må jo ha klær, blomster,ringer, frisørtime, middag, drikkevarer, lokale, folk til å servere/rydde, sjåfør, og helst vil vi ha noen dansetimer også. Og vi vil ha det hakket finere enn lapskaus på det lokale grendehuset. Drømmen er å ha det på et finere lokale, men vi får se.
 
Det trenger ikke å være et stort bryllup, men jeg vil ha en dag som vi husker for resten av livet, som vi kan ha akkurat slik vi vil.. Den vil jeg feire sammen med familie og venner for det er en stor og spesiell dag. Ekteskapet er noe jeg også vil ha selvsagt - bryllupsdagen ser jeg på som en bonus!
 
Drømmen min er faktisk å gifte meg i USA og heller ha festen her hjemme. Men i vårt forhold er det gubben som vil  ha et stort flott bryllup.
Og det er greit for meg, det tar bare litt lenger tid å spare til det.

Men jeg syns at når man først gifter seg så skal man gjøre litt stas på seg selv og gjestene. Har noen bekjente som giftet seg på rådhuset, og etterpå hadde de pizza hjemme i hagen hos mor og far. Forhåpentligvis var de fornøyd med dagen sin, men jeg for meg hadde ikke det vært "nok". Jeg vil som sagt gjøre stas på oss og gjestene. Om så det kommer 10 personer, 20 eller 70.
 
Forstår hva du mener men jeg ser det på den måten at når en ønsker å gifte seg så ønsker en ofte samtidig å dele begivenheten med slekt og venner. Det var i alle fall mitt ønske. Vi hadde vært sammen i evigheter og nå skulle vi bekrefte og feire at vi ønsket å leve sammen resten av livet foran de vi er glade i og også bringe sammen familiene.
Så da koster det penger å lage selskap. Og i tillegg kommer ønskene til brudeparet om hvordan de ønsker denne dagen skal se ut og være. Noen føler for å bare gå på tinghuset og middag med nærmeste familie, mens andre ønsker å reise utenlands og andre igjen ønsker noe mer klassisk (eller ikke).

Det kommer dermed kun an på det enkelte brudepars ønsker om dagen og ønsker en å bruke penger og har anledning til å bruke penger på det, så hvorfor ikke. En feirer kjærligheten og det er vel verdt en fest! Men jeg hadde mye heller brukt noen år på å spare opp penger for å få det bryllupet jeg vil ha enn å gjøre det halvveis. Mange ting må kanskje prioriteres først siden ekteskap ikke påkreves for å leve sammen i dag.
 
For oss var det viktigste å være gift. Men foreldrene våre var ikke enig i at vi skulle gjøre det "hemmelig" med kun forlovere og nærmeste familie, så de betalte alt!!!

De hadde jo selv fått sine bryllup spandert på av sine foreldre, så for de så var det helt naturlig. Vi hadde ingenting med planleggingen gjøre, de ordnet invitasjoner, lokale (inkl.alt der), maten, kakene og musikken. Vi betalte for brudekjole og sjakett (skrives det sånn?) samt bildene. Til og med hotell på bryllupsnatten og en mini bryllupsreise ordnet de    Jeg skulle nok ønske jeg fikk ta mer del i planleggingen, for det er jo litt av morroa, men da måtte vi betale selv.. hehe. Morsomme!! Det var kun 35 gjester, og mange venner ble sure for at de ikke var invitert, men som jeg sa.. beklager dette er det ikke jeg som styrer. Og sånn sett kom vi lett unna også.. haha

Men nå er jo dette 12 år siden, og vi var relativt unge (25 år) så vi hadde aldri klart å betale dette selv.. jeg var akkurat ferdig med skolen. Er utrolig glad for at de var så snille!!!!
Litt ut av sammenheng, men poenget mitt er at det viktigste er at man er gift, ikke ha et overdådig fyllekallas for venner
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp