I morgen er jeg 6+0, akkurat så langt som da jeg mista 13. Desember i fjor jeg er så redd, så lei meg og så fortvila 
UL neste uke, ikke sant? Håper virkelig dette roer seg igjen og at du får gode nyheter på UL´en. Dette er virkelig ikke stas og en skikkelig nervepåkjenning. Sender deg alle mulige positive tanker og håper så veldig det skal gå bra selv om du er skeptisk selv 
. men, det kan jo være ufarlig, men må virkelig si at denne berg- og dal-banen vil jeg av... Nå som jeg endelig slappa veldig mye mer av, har til og med vært ute og gått en liten tur i går og i dag..., også kommer dette Ligger her med murringer/verking nedover låra, murring i magen og bekken-murring... Det verste er jo at jeg blir uvenner med mannen også da jeg blir irritert på måten han prøver og trøste på og trekker meg heller inn i meg selv.... mer enn noen gang 
Kjære deg, uff får så vondt av deg. Men så lenge det er brunt ville jeg forsøkt å ikke bekymre meg altfor mye. Skjønner det er vanskelig når dere har prøvd så lenge og hatt flere spontanaborter tidligere, men det er da absolutt fremdeles håp!! Ikke så godt at det blir vanskelig mellom deg og din kjære heller, men håper det hjelper å lufte litt på forumet da. Håper du klarer å slappe litt av i kveld. Sender deg masse varme tanker!!
Hei tusen takk!! Jeg og min kjære har pratet masse i dag og han forstår at jeg er hormonell og ikke reagerer normalt, og han blir jo lei seg han også, men sier han vil vente med og ta alle sorgene før det er sikkert at det går galt... Har roa seg ned igjen nå igjen, dette er som en karusell som går opp og ned.... Men jeg får nok prøve og roe meg ned som mannen min 
dagene blir ikke noe lettere om jeg skal gå rundt og være deppa 
og ja, vet ikke hva jeg skulle gjort uten forumet!! Det brukes og leses i for alt det er verdt Ønsker deg også en fin kveld og takk for lykkeønskninger!! 
Godt å høre at dere har fått pratet masse
Menn og kvinner er forskjellige, sånn er det bare. I tillegg er det kroppene våre ting skjer med, så vi får det så veldig nært innpå. Jeg bekymrer meg også og kjenner etter på kroppen min hver eneste dag-blir bekymret av for lite gravidsymptomer. Mens samboeren min tror jeg ikke ofrer dette en tanke-han er så sikker på at det går bra, hehe <3
Krysser fingrene for deg! 
det tar seg jo ikke opp og blir verre og ikke noe vondt, så tar det med ro nå... Nå er det bare 3 dager igjen til ultralyd og jeg er sååå spent og gleder meg! Blir spennende og se om det er eller inni der 
