M
Moderator Heidi
Guest
?
Ble gravid på første pp, mistet i uke 9, men ble gravid igjen etter to uker så nei 
Med første brukte vi to eller tre måneder tror jeg
Med første brukte vi to eller tre måneder tror jeg
Ble gravid på 1. Forsøk . Mistet i uke 9, så tok det 2 Mnd
Lykkelig gravid
Lykkelig gravid
Ble først gravid i juni 2013, termin mars 2014 men mista.
Så ble jeg gravid oktober 2013, termin juli 2014 men mista.
Så hadde jeg en kjemisk i februar 2014 med termin november 2014.
Så ble jeg gravid igjen mars 2014 og den spira er nå blitt en baby i magehuset som er venta om ca 5 uker Brukte babyklister på den siste, så mulig det var det som hjalp.
Så vi brukte 10pp på desemberbabyen vår.
Så ble jeg gravid oktober 2013, termin juli 2014 men mista.
Så hadde jeg en kjemisk i februar 2014 med termin november 2014.
Så ble jeg gravid igjen mars 2014 og den spira er nå blitt en baby i magehuset som er venta om ca 5 uker
Brukte babyklister på den siste, så mulig det var det som hjalp. Så vi brukte 10pp på desemberbabyen vår.
Vi brukte 3 år, og mange runder med medisiner osv, men på første prøverørsforsøk så satt den, og den sitter enda mista en spire mellom uke 4-8 i april i fjord, så tok vel omtrent akkuratt 1 år etter det før prøverørsforsøket vårt. Hadde også en kjemisk graviditet (tror vi) mnd før prøverøret
mista en spire mellom uke 4-8 i april i fjord, så tok vel omtrent akkuratt 1 år etter det før prøverørsforsøket vårt. Hadde også en kjemisk graviditet (tror vi) mnd før prøverøret 
Gravid på pilla så kan ikke påstå det. 
Var ikke planlagt 
Brukte ca. 1,5 år. Tok lang tid før de tok meg inn til legen, for det kan jo gå oppimot ett år før man stabiliserer seg etter pilleslutt. Ble til slutt sendt til Ahus for utredning av infertilitet, og da oppdaget de cyster på eggstokkene. Opererte bort den ene eggstokken i desember, og i mars satt spira 
3 mnd etter p pilleslutt ble jeg gravid
Ble gravid ett og et halvt år etter jeg slutta på p-pilla. Planen var å få baby vår/sommer 2013, haha! I hele den perioden hadde jeg ikke én eneste eggløsning av meg selv (og heller ikke mensen). Var først på utredning hos én gynekolog som etter noen runder med provera og deretter pergotime sa at jeg aldri kom til å bli gravid og satte meg i kø til prøverør. Hadde polycystiske ovarier, men normal vekt, og ingen rare utslag på blodprøvene... Hun var rett og slett ganske ubehagelig og sa at jeg som da var 27 år hadde "mange år på meg" og kunne jo bare adoptere...
Mannen måtte teste seg (før jeg kunne få resept på pergotime) og hadde tipp topp kvalitet (unormalt bra rett og slett, da de fleste menn har middels eller til og med litt dårlig) så det var jo veldig positivt
jeg ble skikkelig lei meg da pergotime ikke fungerte og var rett og slett ganske deprimert og oppgitt en periode. Gikk til min flinke fastlege og spurte om å bli henvist til en annen gyn, og til den i Oslo som var best på temaet. Så da sendte han meg til en mann på 65 år, haha. Han viste seg å være kjempeflink! Sendte meg til hormonlaboratoriet på Aker for full test, og deretter til røntgen og utskylling av egglederne. Han sa at etter en slik utskylling er det større sannsynlighet for å bli gravid, og ga meg resept på DOBBEL dose pergotime.
Så rett etter menstruasjon etter forrige pergotimekur dro jeg til utskylling av egglederne. Noe av det sinnsykt vondeste jeg har opplevd (enda jeg hadde 1mg ibux innabords) fordi den ene egglederen var tett, og tingen de hadde inni livmora ble sittende fast og skrape inni der. jeg gråt av smerte. Etterpå var jeg også ganske skuffa fordi egglederen var tett, men de sa at det var fult mulig å bli gravid med én fungerende eggleder..
Jeg fikk samtidig innkalling til diagnostisk kikkhullsoperasjon og skulle bli operert i begynnelsen av april. Jeg hater operasjoner og grudde meg (etter forrige kikkhullsoperasjon som var for å fjerne blindtarm det hadde gått kollbrann i ble jeg liggende to uker på sykehuset, dødssyk), og visste jo at vi samtidig måtte slutte med prøvinga en stund.
"Oh well, skader jo ikke å prøve, siste sjanse, haha.." tenkte jeg småsarkastisk og med ett bittelite håp tross alt, og knasket pergotime til den store gullmedaljen og var superhormonell, og mannen stilte opp daglig (orket ikke styre med eggløsningstester for har så utrolig mange kjipe stressende erfaringer med det: EL kom jo aldri...)
Måtte ta blodprøve for å sjekke progesteronnivået for å se om jeg hadde hatt eggløsning. Puppene ble store og ømme. Så ringte gynekologen meg entusiastisk etter arbeidstid og sa "Er du gravid?? Progesteronnivået ditt er så høyt at mye kan tyde på det!!" Dette var jo i dag 22, så alt for tidlig å teste. "ikke gi meg falske forhåpninger nå!!!" sa jeg spøkefullt mens hjertet hoppet i brystet mitt.
Så på dag 28 sa mannen min om morgenen at "nå må du tisse på pinnen da!" Og jeg sa "uææ jeg tør ikke, kommer til å bli så skuffa
" Men jeg gjorde det likevel og turte ikke se på resultatet. Så han måtte se på den, smilte og sa lurt "jeg tror jammen du er gravid jeg!" FYYYYY FAAAAEN (sorry banning!) BESTE DAGEN hittil i mitt liv! Ønska meg barn i sååå mange år og nesten gitt opp håpet også får jeg positiv graviditetstest med han jeg har vært sammen med i ni år Ingenting kan beskrive den følelsen. Skrek, gråt, lo! Var så hoppende, sprettende glad!
Så da ringte jeg sporenstreks og avlyste operasjonen og fjernet meg fra prøverørskøen. Strålte om kapp med sola lenge etterpå, glødet og alle la merke til at det var noe spesielt på gang, hehe, men ville jo ikke fortelle så mange med en gang da
Fordi det tok så lang tid rakk vi å kjøpe en stor og romslig fireromsleilighet, så aldri så galt at det ikke er godt for noe. Og hun er veeeeeeldig ønsket og etterlengtet
Mannen måtte teste seg (før jeg kunne få resept på pergotime) og hadde tipp topp kvalitet (unormalt bra rett og slett, da de fleste menn har middels eller til og med litt dårlig) så det var jo veldig positivt
jeg ble skikkelig lei meg da pergotime ikke fungerte og var rett og slett ganske deprimert og oppgitt en periode. Gikk til min flinke fastlege og spurte om å bli henvist til en annen gyn, og til den i Oslo som var best på temaet. Så da sendte han meg til en mann på 65 år, haha. Han viste seg å være kjempeflink! Sendte meg til hormonlaboratoriet på Aker for full test, og deretter til røntgen og utskylling av egglederne. Han sa at etter en slik utskylling er det større sannsynlighet for å bli gravid, og ga meg resept på DOBBEL dose pergotime.
Så rett etter menstruasjon etter forrige pergotimekur dro jeg til utskylling av egglederne. Noe av det sinnsykt vondeste jeg har opplevd (enda jeg hadde 1mg ibux innabords) fordi den ene egglederen var tett, og tingen de hadde inni livmora ble sittende fast og skrape inni der. jeg gråt av smerte. Etterpå var jeg også ganske skuffa fordi egglederen var tett, men de sa at det var fult mulig å bli gravid med én fungerende eggleder..
Jeg fikk samtidig innkalling til diagnostisk kikkhullsoperasjon og skulle bli operert i begynnelsen av april. Jeg hater operasjoner og grudde meg (etter forrige kikkhullsoperasjon som var for å fjerne blindtarm det hadde gått kollbrann i ble jeg liggende to uker på sykehuset, dødssyk), og visste jo at vi samtidig måtte slutte med prøvinga en stund.
"Oh well, skader jo ikke å prøve, siste sjanse, haha.." tenkte jeg småsarkastisk og med ett bittelite håp tross alt, og knasket pergotime til den store gullmedaljen og var superhormonell, og mannen stilte opp daglig (orket ikke styre med eggløsningstester for har så utrolig mange kjipe stressende erfaringer med det: EL kom jo aldri...)
Måtte ta blodprøve for å sjekke progesteronnivået for å se om jeg hadde hatt eggløsning. Puppene ble store og ømme. Så ringte gynekologen meg entusiastisk etter arbeidstid og sa "Er du gravid?? Progesteronnivået ditt er så høyt at mye kan tyde på det!!" Dette var jo i dag 22, så alt for tidlig å teste. "ikke gi meg falske forhåpninger nå!!!
" sa jeg spøkefullt mens hjertet hoppet i brystet mitt. Så på dag 28 sa mannen min om morgenen at "nå må du tisse på pinnen da!" Og jeg sa "uææ jeg tør ikke, kommer til å bli så skuffa
" Men jeg gjorde det likevel og turte ikke se på resultatet. Så han måtte se på den, smilte og sa lurt "jeg tror jammen du er gravid jeg!" FYYYYY FAAAAEN (sorry banning!) BESTE DAGEN hittil i mitt liv! Ønska meg barn i sååå mange år og nesten gitt opp håpet også får jeg positiv graviditetstest med han jeg har vært sammen med i ni år Ingenting kan beskrive den følelsen. Skrek, gråt, lo! Var så hoppende, sprettende glad! Så da ringte jeg sporenstreks og avlyste operasjonen og fjernet meg fra prøverørskøen. Strålte om kapp med sola lenge etterpå, glødet og alle la merke til at det var noe spesielt på gang, hehe, men ville jo ikke fortelle så mange med en gang da
Fordi det tok så lang tid rakk vi å kjøpe en stor og romslig fireromsleilighet, så aldri så galt at det ikke er godt for noe. Og hun er veeeeeeldig ønsket og etterlengtet
Prøvde ikke aktivt, men slutta på P.pilla i januar og fant ut jeg var gravid i april trodde egentlig ikke jeg kunne bli gravid pga tidligere forhold. Så ble veldig sjokka og overraska!
trodde egentlig ikke jeg kunne bli gravid pga tidligere forhold. Så ble veldig sjokka og overraska!
Begynte prosjektet i feb og gravid i mars, så gikk litt fortere enn jeg trodde det ville
Jeg sluttet på p pillen følte at det ikke var noe vits å bruke den lenger, hadde brukt kondom i en periode og noen ganger ikke. Så var det en dag vi ikke brukte det og der kom lille stjerna Planlagt, men ikke helt planlagt hehe Så fra å slutte på p pillen til gravid brukte vi sånn ca seks mnd.
Planlagt, men ikke helt planlagt hehe Så fra å slutte på p pillen til gravid brukte vi sånn ca seks mnd.