*borte*

kanskje du skal la ting bero litt med deg og typen/bf? ikke gjør noe enda, vent til ting roer seg ned og du får ting mer på plass. kanskje snakke med profesjonelle før du går til det skrittet at du går fra han? jeg vet i alle fall at når jeg er så langt nede forsvinner gjerne de store følelsene og jeg blir ganske flat følesesmessig... kanskje dere skulle prøvd å få snakket med noen som par? du må nesten kjenne på det, hvordan er tanken på at han går videre uten deg? 
det er ikke en god situasjon du er i, og jeg føler så med deg! prøv å ta en dag av gangen, kanskje du kan ta initiativ i forhold til andre? her på bv kanskje? et treff, bli med på en aktivitet i nærmiljøet, et eller annet. dette her greier du, uansett hvilken vei du velger kommer du til å greie dette og.
 

**AM** skrev:
jeg har ingen svar å gi deg, men vil i allefall sende deg en klememoticon

Takk for klemmen
 
Har du muligheten til å reise bort litt? En langhelg hos en venninne? Som gjerne bor et stykke unna? For å få et litt annet perspektiv på alt før du tar noen avgjørelser?

Tror det er det jeg ville gjort ihvertfall :)

Håper du har den muligheten! En stor klem! Det blir bedre! :)
 

Emiliee^^ skrev:
Har du muligheten til å reise bort litt? En langhelg hos en venninne? Som gjerne bor et stykke unna? For å få et litt annet perspektiv på alt før du tar noen avgjørelser?

Tror det er det jeg ville gjort ihvertfall :)

Håper du har den muligheten! En stor klem! Det blir bedre! :)

......
 

Drømmeren skrev:

Emiliee^^ skrev:
Har du muligheten til å reise bort litt? En langhelg hos en venninne? Som gjerne bor et stykke unna? For å få et litt annet perspektiv på alt før du tar noen avgjørelser?

Tror det er det jeg ville gjort ihvertfall :)

Håper du har den muligheten! En stor klem! Det blir bedre! :)

Som sagt så har jeg ingen venner... har ei barndomsvenninne i kristiansand  , men hun har jeg ikke truffet på noen år da... snakker bare litt i tlf en gang i blandt
Nå kan jeg bare svare utfra hva du skriver her, så vel vitende om at jeg ikke vet noe om deres venninneforhold så prøver jeg meg med at det trengs bare en venninne for å dra på langhelg og prate litt og komme seg litt bort? Det kunne kanskje være et initiativ til å ta opp kontakten med henne litt mer igjen? Siden dere har litt kontakt på telefon så er det ihvertfall ikke helt dødt der? :)
 
Det kan godt hende at følelsene dine for sambo blir dempet fordi du rett og slett går igjennom en tung periode. Forhold går jo opp og ned, og det kan rett og slett være at dere egentlig har en nedperiode nå, men at det bygger seg opp igjen. Når det gjelder familie, de du ikke har kontakt med, så ville jeg virkelig bare prøvd å gi faen. Jeg vet det er lettere å si enn å gjøre, men jeg har gjort det angående enkelte ting selv, og når du greier det så blir livet plutselig så mye lettere. Plei de få vennskapene du har,istedenfor å fokusere på de du ikke har. Og kos deg masse med gullet ditt! Sender deg en klem, det er de råd jeg har å gi i grunn ;)
 

**AM** skrev:
jeg har ingen svar å gi deg, men vil i allefall sende deg en klememoticon


Signemoticon
 

cleo_84 skrev:
Det kan godt hende at følelsene dine for sambo blir dempet fordi du rett og slett går igjennom en tung periode. Forhold går jo opp og ned, og det kan rett og slett være at dere egentlig har en nedperiode nå, men at det bygger seg opp igjen. Når det gjelder familie, de du ikke har kontakt med, så ville jeg virkelig bare prøvd å gi faen. Jeg vet det er lettere å si enn å gjøre, men jeg har gjort det angående enkelte ting selv, og når du greier det så blir livet plutselig så mye lettere. Plei de få vennskapene du har,istedenfor å fokusere på de du ikke har. Og kos deg masse med gullet ditt! Sender deg en klem, det er de råd jeg har å gi i grunn ;)

.,........
 
Eg vil, som dei fleste andre har skrevet, råda deg til å ikkje gjera store omveltande forandringar no.
Du kan komme til å angre på det seinare. Da meinar eg og det med å kutte ut folk fra familien. Det ser jo ut som om du har "kutta ut" ein del folk gjennom tidene, og det har kanskje blitt ein enkel måte å gå vidare på, men det er ingen god løsning i lengden. Å gå fra sambuaren din no, er ikkje lurt i allefall.

Be legen om henvsining til psykolog, det kan vere godt å ha nokon å snakke med for å rydde litt i tankane. Det er ofte lang kø for å få psykologhjelp, da kan kanskje det vera ein ide å snakke med psykiatrisk sjukepleier, viss det er tilbud om det der du bur.

Eg trur at når du får litt hjelp til å sortere, og bygge opp nye mestringsstrategiar, så kan kanskje forholdet til både familien og mannen din endre seg. Ikkje gi opp.

Når ein er nede sjølv, har ein gjerne ikkje så mykje kapasitet til å gi til andre, ei heller  til å motta, men dette kan raskt endre seg.
Å få hjelp er det viktigaste (og einaste etter mi meining) du bør gjera no.

Masse lykke til, og masse klemmar til deg

 
Jeg ville begynt på et treningssenter, her kan du faktisk få nye venner samtidig som du bygger opp selvtilliten din gjennom treningen. Når du trener mestrer du så utrolig mange ting over tid, og kroppen din føles bedre.
Det er nok noe i det legen din sier, du må finne kjærtlighet til deg selv!
Ikke sitt hjemme og vent på at en slankeoperasjon skal redde deg, ta den heller som en bonus når det blir din tur i køen :)
 
Snakk med noen, få sortert tankene dine.
Det er mitt tips.

Lykke til, det høres ikke greit ut.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp