borte
- Trådstarter silkesokk
- Opprettet
ORIGINAL: Zol80
ORIGINAL: SistemannIMagen
trur jeg ville visst, men i denne situasjonen syns jeg virkelig ikke det er DITT ansvar å fortelle.. om foreldrene ikke vil han skal vite det, syns jeg ikke du skal fortelle han det likevel..
Er egentlig litt enig i den, pluss at du bør være helt sikker hvis du forteller det. Er det andre enn din mor som har bekreftet det?
Ja, enig der jeg og. Det var moren til gutten som i sin fortrolighet fortalte det til sin venninne som igjen var en god venninne av mamma. Hun ville fortelle det til min mor igjen, fordi han var et søsken av meg. Nå som jeg vet, ser jeg at min far og gutten er svært like. Pluss at han ikke ligner på sine andre søsken igjen..vi er meget sikre.
Hvordan har du fått vite dette? Er du 100% sikker? Så sikker at en dna analyse ikke kan være feil? For om "fungerende far" heller ikke har peiling ,så må det jo være en mulighet for at han er biologisk far også?
Om du kommer med denne nyheten,og det viser seg at det alikevel ikke er korrekt,så har du ødelagt to familier..
MEN,om det er korrekt,så ville jeg snakket med moren til ditt ev. halvsøsken, å funnet ut hva som var til det beste å gjøre! Jeg er tilhenger av sannheten,men det er ikke alltid at det er riktig å komme med sannheten der og da. Noen ganger er en gradvis tillempning det beste. Jeg vil nok si at det ikke er din sak etter at du har snakket med moren. Fra da av skal du la saken hvile,å la alle avgjørelser tilhøre mor. Det er jo mange årsaker til at ting er som de er ,og ikke alle sannheter er til det beste. (Men jeg håper jo at "barnet" det gjelder skal få vite sannheten ,og at alt blir til det beste for alle ,aka "En stor og lykkelig familie" ,men det er desverre skjelden at virkeligheten er slik.)
Om du kommer med denne nyheten,og det viser seg at det alikevel ikke er korrekt,så har du ødelagt to familier..
MEN,om det er korrekt,så ville jeg snakket med moren til ditt ev. halvsøsken, å funnet ut hva som var til det beste å gjøre! Jeg er tilhenger av sannheten,men det er ikke alltid at det er riktig å komme med sannheten der og da. Noen ganger er en gradvis tillempning det beste. Jeg vil nok si at det ikke er din sak etter at du har snakket med moren. Fra da av skal du la saken hvile,å la alle avgjørelser tilhøre mor. Det er jo mange årsaker til at ting er som de er ,og ikke alle sannheter er til det beste. (Men jeg håper jo at "barnet" det gjelder skal få vite sannheten ,og at alt blir til det beste for alle ,aka "En stor og lykkelig familie" ,men det er desverre skjelden at virkeligheten er slik.)
Jeg syns at han burde få vite, men ikke fra deg.
Jeg syns du skal snakke med moren hans om saken, og si hva du vet og at du ikke orker å gå rundt og tenke på at du må vokte hva du sier fordi HUN ikke forteller sannheten..
Jeg hadde i hvert fall ikke orka å vært den som holdt hemmeligheten og var redd for å røpe meg hver dag..
Lykke til uansett, det høres innvikla ut..
Jeg syns du skal snakke med moren hans om saken, og si hva du vet og at du ikke orker å gå rundt og tenke på at du må vokte hva du sier fordi HUN ikke forteller sannheten..
Jeg hadde i hvert fall ikke orka å vært den som holdt hemmeligheten og var redd for å røpe meg hver dag..
Lykke til uansett, det høres innvikla ut..
Jeg har valgt å ikke vite jeg..
Fikk også vite at muligheten var der for at pappa er en annen på en helt forferdelig dårlig måte. Det sliter mer på meg enn å vite at det muligens er en annen pappa der ute..
Så ville vel uansett la avgjørelsen om å fortelle noe slikt falle på de/den det gjelder (pappa/mamma osv) [:)]
Fikk også vite at muligheten var der for at pappa er en annen på en helt forferdelig dårlig måte. Det sliter mer på meg enn å vite at det muligens er en annen pappa der ute..
Så ville vel uansett la avgjørelsen om å fortelle noe slikt falle på de/den det gjelder (pappa/mamma osv) [:)]