borte

Jeg ville visst!
 
jeg ville visst det
 
ORIGINAL: ~September~

Jeg ville visst!
 
Pappan min har ikke laga meg.
 
Men jeg har vært så heldig at mamma og pappa alltid har fortalt meg sannheten, så jeg veit egentlig ikke når jeg fikk vite det. Har liksom bare alltid vist.
Min biologiske far ville ikke ha noe med meg og mamma å gjøre, når jeg var 3 mnd fant mamma en mann som blei min pappa og har vært det siden.
Han har stilt opp 100% hele veien, han har nå 3 andre barn men aldri gjort noe forskjell på meg og dem.
 
Men har en kammerat også som alltid hadde trodd at pappan var hans far. Han fikk vite sannheten i fylla som 16 åring. Han har aldri tillgitt sine foreldre for den løgnen de hadde holdt skjult for han i 16 år.
 
Mitt råd er å snakke med foreldrene til gutten, prøv å finne en så skånsom måte som mulig å fortelle det på. Dette blir jo et sjokk for alle som er involvert.
 
Ønsker deg masse lykke til.
 
Ei jeg kjente på ungdomskolen fant noen papirer hjemme der det stod at hun var adoptert uten at foreldrene hadde sagt noen ting om det.
Hun fikk et stort sjokk og voldsomt sinne over foreldrene som ikke hadde sagt noe.
Tror mye vonde situasjoner kan bli unngått hvis man er ærlig med det.

Syns du skal si det.. Eller snakke med foreldrene og kanskje si dette sammen med de.
 
Jeg ville ikke visst det. Jeg foretrekker en god og trygg livsløgn.

Men, for all del, jeg tror de fleste tenker annerledes om dette enn det jeg gjør. Ærlighet varer lengst og den greia der.
 
Takk for innspill! Ja, jeg tenker kanskje at det å ta kontakt med moren hans i første omgang ville vært greit?
Tingen er at den faren han har vokst opp med hele livet mest sansynlig ikke vet at han ikke er faren heller. Innviklet! Så, med tanke på ekteskapet der da...huff! Så vanskelig
 
Sannheten er det beste i sånne tilfeller....ALLTID!!!
 
Jeg vet om en sak hvor han det gjaldt ikke fant ut sannheten før han var 30,da hans pappa lå for døden... Han ble sint,såret osv.og da pappan hans døde så tok han kontakt med sin biologiske pappa...som ikke visste om han da,så da ble det mamman som fikk gjennomgå en stund før alle ble "venner" igjen.
 
Men i dette tilfelle som kom det mye positivt ut av det hele[:D]
 
Ja, det er klart at her burde moren vært åpen fra første stund om at hun var gravid med pappa da hun traff sin nåværende mann, men det var hun da altså ikke. Så, det er bare moren i den familien som vet noe. Men, mamman min har visst dette i alle år av en eller annen grunn, og jeg fikk heller ikke vite det før igår..
Skulle ønske dette med familie og tilhørighet ikke var så sårbart, da skulle jeg ringt han på flekken!
 
ORIGINAL: silkesokk

Ja, det er klart at her burde moren vært åpen fra første stund om at hun var gravid med pappa da hun traff sin nåværende mann, men det var hun da altså ikke. Så, det er bare moren i den familien som vet noe. Men, mamman min har visst dette i alle år av en eller annen grunn, og jeg fikk heller ikke vite det før igår..
Skulle ønske dette med familie og tilhørighet ikke var så sårbart, da skulle jeg ringt han på flekken!

 
Det skjønner jeg godt[:D] lykke til iallefall håper alt ordner seg for dere alle sammen.
 
Jeg tror nok det er best å la de få vite. Når de kommer dit at det blir snakk om arv, så er det altfor ofte slik at de som er biologiska barn skal ha alt. Å det har de jo tilogmed krav på. Desverre. Da må ev "pappan" skrive testamente som sier at vedkommende barn skal ha like mye som de biologiske. Det er gjærne ikke sånne ting man liker å tenke på, men jeg har hørt om flere sånne episoder. Å da er det ekstra trist å stå der å få vite at pappan din ikke var pappan din, så du får ingenting etter han.

Såsant ikke han har blitt adoptert såklart.
 
Jeg ville absolutt vist det!
Er jo snakk om nærmeste familie:)
 
Kjenner noen som har vært med på noe av det samme,uten søsken inne i bildet.
Og der var pappan død...
Men alikevel er han glad han fikk vite det :)
 
Han fikk jo enda en familie på en måte:)
Selvom han fikk vite det i voksen alder..
 
Da skal du være RIMELIG sikker i din sak (typ 110 %, ikke bare sladder eller at du TROR at det kan være slik), FØR du forteller ham det.. Men DA ville jeg ha visst det/sagt det..
 
trur jeg ville visst, men i denne situasjonen syns jeg virkelig ikke det er DITT ansvar å fortelle.. om foreldrene ikke vil han skal vite det, syns jeg ikke du skal fortelle han det likevel..
 
Jeg føler at jeg ville vist det selv også, viss det gjaldt meg! Nå har ikke jeg et nært forhold til min far, så sjokket hadde ikke blitt så stort som det kanskje kan bli for han som har bodd med sin "far" i alle år.

Men, jeg tenker, den gutten vil jo ikke ha OSS, han vil jo ha sin gamle familie, på en måte?! Faren min har aldri fortalt meg om han, og heller aldri vist interesse for han, og han vet heller ikke at jeg nå vet.

Æsj, dette må få synke inn litt får jeg kommer frem til en "løsning"[:'(]

Setter pris på flere innspill her, dette er ikke noe jeg kommer til å snakke med noen om enda, for det er så nytt!
 
Hvis jeg var deg ville jeg ikke sakt det. Mener at det er en sak mellom han og "foreldrene", uansett om de er biologiske eller ikke. Andre har ikke noe med det. Men å ta deg en prat med foreldrene skader jo ikke, men ville aldri sakt det til han.
 
Tanken på at jeg skal gå rundt og møte på han, og vite, mens han er intetanende, den er tung! Men skjønner poenget ditt altså!
 
ORIGINAL: SistemannIMagen

trur jeg ville visst, men i denne situasjonen syns jeg virkelig ikke det er DITT ansvar å fortelle.. om foreldrene ikke vil han skal vite det, syns jeg ikke du skal fortelle han det likevel..

Er egentlig litt enig i den, pluss at du bør være helt sikker hvis du forteller det. Er det andre enn din mor som har bekreftet det?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp