*Borte*
- Trådstarter W1ke
- Opprettet
Eg skammer meg ikkje over valget mitt, så eg kan gjerne fortelle det her!
Eg ble gravid med en fyr, selvom eg brukte p-piller... Han var verdens mest uansvarlige, han brukte pengerne sine som dopapir og fortalte vennene mine at eg snakket dritt om de og han fortalte meg at vennene min snakket dritt om meg. Han løy mye, var jaloux og oppsøkte ekskjærestene mine osv...og eg måtte betale alt for oss, selvom han hadde full jobb og eg var student.
Eg prøvde å få det til å fungere, for barnet sin del, men etterhvert begynte eg å stille meg noen spørsmål: Vil eg at mitt barn skal ha en far som han og skamme seg over faren sin? Orker eg å være bunnet til han gjennom et barn resten av livet? Tror eg at han kommer til å bli en god far som tar ansvar og gjør det beste for barnet?? Alle spørsmål svarte eg nei til...
Så derfor valgte eg abort i uke 9, for å skåne et uskyldig barn for å vokse opp med en ustabil forelder, og fordi eg ikkje ville ha han i livet mitt.
Det var sårt lenge og eg tenker av og til på hvordan det kunne ha blitt, men eg føler det var det rette å gjøre.
Eg ble gravid med en fyr, selvom eg brukte p-piller... Han var verdens mest uansvarlige, han brukte pengerne sine som dopapir og fortalte vennene mine at eg snakket dritt om de og han fortalte meg at vennene min snakket dritt om meg. Han løy mye, var jaloux og oppsøkte ekskjærestene mine osv...og eg måtte betale alt for oss, selvom han hadde full jobb og eg var student.
Eg prøvde å få det til å fungere, for barnet sin del, men etterhvert begynte eg å stille meg noen spørsmål: Vil eg at mitt barn skal ha en far som han og skamme seg over faren sin? Orker eg å være bunnet til han gjennom et barn resten av livet? Tror eg at han kommer til å bli en god far som tar ansvar og gjør det beste for barnet?? Alle spørsmål svarte eg nei til...
Så derfor valgte eg abort i uke 9, for å skåne et uskyldig barn for å vokse opp med en ustabil forelder, og fordi eg ikkje ville ha han i livet mitt.
Det var sårt lenge og eg tenker av og til på hvordan det kunne ha blitt, men eg føler det var det rette å gjøre.
Inmari
Gift med forumet
ORIGINAL: kasandre
Eg skammer meg ikkje over valget mitt, så eg kan gjerne fortelle det her!
Eg ble gravid med en fyr, selvom eg brukte p-piller... Han var verdens mest uansvarlige, han brukte pengerne sine som dopapir og fortalte vennene mine at eg snakket dritt om de og han fortalte meg at vennene min snakket dritt om meg. Han løy mye, var jaloux og oppsøkte ekskjærestene mine osv...og eg måtte betale alt for oss, selvom han hadde full jobb og eg var student.
Eg prøvde å få det til å fungere, for barnet sin del, men etterhvert begynte eg å stille meg noen spørsmål: Vil eg at mitt barn skal ha en far som han og skamme seg over faren sin? Orker eg å være bunnet til han gjennom et barn resten av livet? Tror eg at han kommer til å bli en god far som tar ansvar og gjør det beste for barnet?? Alle spørsmål svarte eg nei til...
Så derfor valgte eg abort i uke 9, for å skåne et uskyldig barn for å vokse opp med en ustabil forelder, og fordi eg ikkje ville ha han i livet mitt.
Det var sårt lenge og eg tenker av og til på hvordan det kunne ha blitt, men eg føler det var det rette å gjøre.
Og jeg synes ikke du har noe å skamme deg for.
Jeg har ikke vært i situasjonen selv, men jeg vet at dersom jeg hadde vært i den situasjonen, så hadde jeg valgt det samme.
mammatiltojenter
Flørter med forumet
Ja, to ganger til og med[:(] En medisinsk og en kirurgisk
Nå kan jeg fint leve med det, men de første årene etter hadde jeg det tungt! Det skal sies at det ikke var mitt valg å ta abort, det var exen som overhodet ikke ville bli far, og han truet meg både med det ene og det andre om jeg ikke tok abort! Ung som jeg var, turte jeg ikke annet!
Det hender noen ganger at jeg tenker på det, nå over 10 år etter, men ser jo også at det å få barn i ett slikt forhold som jeg var i, ikke ville fungert!
Nå har jeg truffet mannen i mitt liv, og vi har to vakre jenter sammen..som var ønsket av begge!
Er det noe mer rundt selve aborten du vil vite, er det bare å spørre[:)]
Nå kan jeg fint leve med det, men de første årene etter hadde jeg det tungt! Det skal sies at det ikke var mitt valg å ta abort, det var exen som overhodet ikke ville bli far, og han truet meg både med det ene og det andre om jeg ikke tok abort! Ung som jeg var, turte jeg ikke annet!
Det hender noen ganger at jeg tenker på det, nå over 10 år etter, men ser jo også at det å få barn i ett slikt forhold som jeg var i, ikke ville fungert!
Nå har jeg truffet mannen i mitt liv, og vi har to vakre jenter sammen..som var ønsket av begge!
Er det noe mer rundt selve aborten du vil vite, er det bare å spørre[:)]
Lena Levegg
Forumet er livet
Ja, gjorde det når jeg var 18. Vet det er mange flinke unge her som er mammar, men for meg var det aldri
aktuelt å bli mamma, ikke var jeg sammen BF heller [&:]
Jeg har, for å være helt ærlig, ikke ofret det en tanke i ettertid (18 år siden).. selv ikke etter jeg fikk barn. Da hadde jeg ikke vært hvor jeg er i dag [:-] eller
hatt den familien jeg har [:D]
aktuelt å bli mamma, ikke var jeg sammen BF heller [&:]
Jeg har, for å være helt ærlig, ikke ofret det en tanke i ettertid (18 år siden).. selv ikke etter jeg fikk barn. Da hadde jeg ikke vært hvor jeg er i dag [:-] eller
hatt den familien jeg har [:D]