Jeg har sånn smått begynt å lese i boken "barnet som ikke ble" av Flohr og Wold. Den handler om både spontanabort, senabort og dødfødsler, og er en blanding av historier fra andre som har opplevd å miste et barn, både tidlig og sent i svangerskapet og fagfolks uttalelser + informasjon om sorgreaksjoner etc. Det står også endel om parforhold i tiden under og etterpå, og ulike måter å reagere på, samt viktigheten av kommunikasjon. Forfatterne har selv opplevd å miste i svangerskapet.
Jeg har ikke lest hele fra perm til perm, jeg må ta den etappevis for jeg griner meg stort sett igjennom den. Men, jeg syns det er ei veldig fin bok som setter ord på endel jeg føler, på følelser jeg har stengt unna og gir forklaringer på endel fysiske plager jeg har hatt i den senere tid. Jeg har jo også gått til fastlege, men hun er litt dårlig på å forklare ting og eneste hun sa var "har ikke det med det som skjedde å gjøre" uten noe mer utdyping (jeg trenger at ting forklares fra a til å for at jeg skal godta at sånn er det)
Tenkte jeg skulle tipse om denne boken, vet ikke om den er nevnt her inne tidligere (prøvde å søke men så ikke noe i farten). Det er også henvist til flere andre bøker om emnet, eller om sorg. Og så er det flere fine vakre dikt med der som var skikkelig god-vonde å lese.
F.eks Tove Ditlevsens dikt traff meg veldig. Et lite utdrag:
"Aldrig hørte jeg din spæde stemme
Aldrig smilte dine blæge læber til mig
men de bitte, bitte fødders spark
vil jeg aldrig nogensinde glemme"
Jeg har ikke lest hele fra perm til perm, jeg må ta den etappevis for jeg griner meg stort sett igjennom den. Men, jeg syns det er ei veldig fin bok som setter ord på endel jeg føler, på følelser jeg har stengt unna og gir forklaringer på endel fysiske plager jeg har hatt i den senere tid. Jeg har jo også gått til fastlege, men hun er litt dårlig på å forklare ting og eneste hun sa var "har ikke det med det som skjedde å gjøre" uten noe mer utdyping (jeg trenger at ting forklares fra a til å for at jeg skal godta at sånn er det)
Tenkte jeg skulle tipse om denne boken, vet ikke om den er nevnt her inne tidligere (prøvde å søke men så ikke noe i farten). Det er også henvist til flere andre bøker om emnet, eller om sorg. Og så er det flere fine vakre dikt med der som var skikkelig god-vonde å lese.
F.eks Tove Ditlevsens dikt traff meg veldig. Et lite utdrag:
"Aldrig hørte jeg din spæde stemme
Aldrig smilte dine blæge læber til mig
men de bitte, bitte fødders spark
vil jeg aldrig nogensinde glemme"