Hei og tusen takk for masse svar!
Igår var en ekstra tøff dag, jeg strøk på praktisk test, på grunn av en feil; men en viktig en. Utrolig skjipt, jeg har stått på men det er grenser for hvor mye praktisk jeg har øvd nettopp fordi jeg har så mange timer på beina ellers :/
Vi hadde en prat igår, og jeg har sagt at han værsegod for gå til legen. Enten har han en form for depresjon eller så er det noe næringsmangel eller lignende, for ingen jeg kjenner kan sove i 17 timer slik som han kan om han får lov.
Jeg sa hvordan jeg har stått alene i svangerskapet nå i ukesvis, det er aldri godord eller takk å få for noe, bare surhet og grettenhet.
Han sa ja og ha, men det hjelper liksom ikke at han "dekket bordet og tente lys for at du skulle kunne spise middag her med litt fine omgivelser", når jeg har behøvd hjelpen hans de siste ukene og fått nada.
Så forhåpentligvis så vil en bedring komme. Jeg kommer til å sørge for frokoster som er næringstette og at han ikke sitter oppe lenge; jeg har også dialog nå med legen hans i tilfelle. Han er en generelt ressurssterk mann altså; omsorgsfull snill og arbeidssom. Har en veldig god jobb. Men denne høsten har han vært ugjenkjennelig for å være ærlig.
Minien skal nok hjem igjen ganske fort da han blir veldig påvirket av langtidspass. Schæferen skal være hos familie, så får vi se hvordan det går i lengden. Jeg vil nok helst ha de tilbake ganske fort kjenner jeg meg selv rett
Tenkte at de skal være på pass 1 uke.