Bo i høy etasje uten heis; kan man bli lengre på sykehuset

Det er ikke en selvfølge å være så mørbanket at man ikke kan gå etter fødsel :) Når du har samboer får vel han være hjemme i 2 uker etter fødsel, så jeg personlig ser ikke heeelt problemet.
Bekymringen er om jeg har revnet herfra til evigheten og skal opp fire etasjer. Og ned. Og opp. og ned. Fordi man gjerne må handle eller ut med hundene etc. Og antar at det å gå masse da vil være vondt.
Så det er bekymringen rett og slett. Sendes hjem og kanskje få massive blødning eller etelleranna.
 
Baby skal ta en blodprøve etter 48t, så de vil nok uansett du blir så lenge. Tror det er vanlig med 3 døgn for førstegangsfødende hvis alt er bra. Om det er noe som ikke er ok så får du nok bli. Melkeproduksjonen er kanskje ikke ordentlig igang, men her får vi hjemmebesøk av helsesøster etter fødsel som veileder ifht amming og veier barnet. Mulig dette varierer fra kommune til kommune. At du bor i fjerde etasje uten heis tror jeg ikke de tar hensyn til for å være ærlig om du etter forholdene er normal ellers. Aldri hatt problemer med å gå etter en fødsel, men vet ikke helt hvorfor du tenker at det skal bli vanskelig? Du har kanskje andre plager ifht dette? Mye værre å gå på do for å si d sånn :eek::hilarious:
Jeg har ingen plager, er eksepsjonelt frisk og rask :D Eller har hatt bekkenlåsning pga for mye fjellturer XD
Så er bare bekymret for å sendes hjem o mjeg er dårlig også må jeg karre meg opp og ned de trappene. Det er mange altså i 4 etasje :p
 
Å ligge på sykehuset i 3-5 dager er ikke noe problem. Men siden du er redd for å revne så mye at du ikke klarer å gå etterpå, så har nok ikke 3-5 dager så mye å si;) Jeg tviler på det blir noe problem, men som førstegangsfødende så har en selvfølgelig flere bekymringer da en ikke vet hva en går til. Det hører nok sjeldenhetene til at noen ikke klarer å gå etterpå. Dessuten er dere vel to?
 
Bekymringen er om jeg har revnet herfra til evigheten og skal opp fire etasjer. Og ned. Og opp. og ned. Fordi man gjerne må handle eller ut med hundene etc. Og antar at det å gå masse da vil være vondt.
Så det er bekymringen rett og slett. Sendes hjem og kanskje få massive blødning eller etelleranna.

De tar hensyn til om du revner herfra til evigheten :) Får ikke samboeren din være hjemme i 2 uker etter fødsel?
 
Å ligge på sykehuset i 3-5 dager er ikke noe problem. Men siden du er redd for å revne så mye at du ikke klarer å gå etterpå, så har nok ikke 3-5 dager så mye å si;) Jeg tviler på det blir noe problem, men som førstegangsfødende så har en selvfølgelig flere bekymringer da en ikke vet hva en går til. Det hører nok sjeldenhetene til at noen ikke klarer å gå etterpå. Dessuten er dere vel to?
har vel ikke noe å si om vi er to vel. han kan ikke bære meg opp trappene :p
Joda, han er kjekk samboern min, men å gå med hunder fire ganger for dagen, handle og slike ting kommer han i.k.k.e til å gjøre med noe særlig glede. Vil anta og tro at det veldig fort vil bli glemt at jeg har født baby. Gir det sånn kaaanskje 5 dager om han virkelig holder inne frustrasjonen XD
Samboeren min får være hjemme opptil 6 uker om det er behov. Men han er ikke veldig øøøh huslig. Så ser for meg at jeg egentlig bare vil ha han tilbake på jobb heller enn å rote og sånt her. Eksempel: Han lager middag - og vet ikke at oppvasken ikke fyller seg selv.
Eller at klesvasken ikke setter seg selv på
Eller at hunder må ut 4 ganger for dagen :p
Så han har et sjokk, for antar at man er ganske trett og i babyrus de første ukene etter at man kommer tilbake fra sykehuset?

Helt ærlig så gruer jeg meg veldig til det. Vi har en veldig klar deling av husarbeid; jeg gjør alt. Han bretter håndklær og sengetøy da! Sånn av og til. Sånn er det når jeg er student og han jobber fullt :rolleyes:
 
har vel ikke noe å si om vi er to vel. han kan ikke bære meg opp trappene :p
Joda, han er kjekk samboern min, men å gå med hunder fire ganger for dagen, handle og slike ting kommer han i.k.k.e til å gjøre med noe særlig glede. Vil anta og tro at det veldig fort vil bli glemt at jeg har født baby. Gir det sånn kaaanskje 5 dager om han virkelig holder inne frustrasjonen XD
Samboeren min får være hjemme opptil 6 uker om det er behov. Men han er ikke veldig øøøh huslig. Så ser for meg at jeg egentlig bare vil ha han tilbake på jobb heller enn å rote og sånt her. Eksempel: Han lager middag - og vet ikke at oppvasken ikke fyller seg selv.
Eller at klesvasken ikke setter seg selv på
Eller at hunder må ut 4 ganger for dagen :p
Så han har et sjokk, for antar at man er ganske trett og i babyrus de første ukene etter at man kommer tilbake fra sykehuset?

Helt ærlig så gruer jeg meg veldig til det. Vi har en veldig klar deling av husarbeid; jeg gjør alt. Han bretter håndklær og sengetøy da! Sånn av og til. Sånn er det når jeg er student og han jobber fullt :rolleyes:
Helt lik fordeling av husarbeid som her:p Det virker noe tungvint å bo i fjerde etasje uten heis ja. Noe mulighet for å finne noe annet?
 
Helt lik fordeling av husarbeid som her:p Det virker noe tungvint å bo i fjerde etasje uten heis ja. Noe mulighet for å finne noe annet?

haha nei xd Vi har akkruat kjøpt og er enda ikek ferdig å pusse opp hehehe.
 
Noen jeg kjenner som har bodd høyt oppe uten heis har hatt vogna stående i første og båret baby opp trappene i bæresele. Må være litt obs på at ikke alle bæreseler kan brukes når de er nyfødte, da. Babybjørn sin bæresele kan såvidt jeg husker ikke brukes før etter hvert, mens Angelpack f.eks kan brukes.

Høres ellers ut som om samboeren din trenger et lite sjokk;) Håper han tar mer ansvar for hus og hjem når babyen kommer:)
 
Jeg har ingen plager, er eksepsjonelt frisk og rask :D Eller har hatt bekkenlåsning pga for mye fjellturer XD
Så er bare bekymret for å sendes hjem o mjeg er dårlig også må jeg karre meg opp og ned de trappene. Det er mange altså i 4 etasje :p
Ser du skriver at mannen din ikke er til stor hjelp sånn i utgangspunktet, så skjønner at du gruer deg litt til å komme hjem. Han får nok sjokk ja. Det er nok å gjøre med en baby i hus
 
Ja. Inatt måtte jeg opp 4am å lufte hundene, for igår hadde hjem først hjemmeksamen og var på skolen 8-15, så var det hjem og vaske leiligheten, bære ned all pappen, lufte hundene, og så satt jeg en halvtime før jeg sto 2.5 timer på kjøkkenet i forberedelser. MEN: samboern koplet til steikeovnen endelig :D Vi har ventet 7(!!) mnd på alle delene til epoq, levd i en del oppussing så nå er den på plass woop!

Men siden jeg la meg tidlig så satt han oppe til sånn 4am, og når han la seg hadde han glemt de hundene. sukk. og det er ikke første gang.

Ser for meg nybakt mor, 5 om natten ut med dyra liksom XD
 
sniker fra mai 2019:) vi bodde i 4 etasje uten heis med førstemann. Det gikk veldig greit sjøl om jeg hadde blitt sydd osv. Jeg blei klippet for å unngå å revne. Vogna stod nede i boden i gangen og jeg bærte opp babyen i vognbagen. hadde simo kombi så var ikke noe problem å få bært den opp. Hadde jeg varer så satte jeg varene nede i gangen mens jeg bærte guttungen opp i bagen, satte han fra meg i gangen og gikk ned å hentet posene. De første ukene så var jeg ikke så mye opp og ned uansett. Skjønner at du bekymrer deg. Er ikke så greit å være førstegangs og lure på alt mulig rare scenarioer. Men trur det vil gå bra:) Lykke til:)
 
Ja. Inatt måtte jeg opp 4am å lufte hundene, for igår hadde hjem først hjemmeksamen og var på skolen 8-15, så var det hjem og vaske leiligheten, bære ned all pappen, lufte hundene, og så satt jeg en halvtime før jeg sto 2.5 timer på kjøkkenet i forberedelser. MEN: samboern koplet til steikeovnen endelig :D Vi har ventet 7(!!) mnd på alle delene til epoq, levd i en del oppussing så nå er den på plass woop!

Men siden jeg la meg tidlig så satt han oppe til sånn 4am, og når han la seg hadde han glemt de hundene. sukk. og det er ikke første gang.

Ser for meg nybakt mor, 5 om natten ut med dyra liksom XD
Jeg hadde nok blitt rimelig forbanna faktisk :mad: og med baby så kan ikke du gå ut kl 5... da har du sannsynligvis vært oppe 3-4 ganger og amma allerede... :hungover:
 
Hvor skal hundene bo mens dere er på sykehuset? Er det muligheter for at de kan bli der litt lengre isåfall? Tror vår hund var en måneds tid hos min mamma da vi endelig kom hjem fra NI.
Og kanskje på tide å få oppdradd han der mannen. Jeg hadde ikke funnet meg i det
 
Ja. Inatt måtte jeg opp 4am å lufte hundene, for igår hadde hjem først hjemmeksamen og var på skolen 8-15, så var det hjem og vaske leiligheten, bære ned all pappen, lufte hundene, og så satt jeg en halvtime før jeg sto 2.5 timer på kjøkkenet i forberedelser. MEN: samboern koplet til steikeovnen endelig :D Vi har ventet 7(!!) mnd på alle delene til epoq, levd i en del oppussing så nå er den på plass woop!

Men siden jeg la meg tidlig så satt han oppe til sånn 4am, og når han la seg hadde han glemt de hundene. sukk. og det er ikke første gang.

Ser for meg nybakt mor, 5 om natten ut med dyra liksom XD
Altså, jeg hadde sparka han rett ut av senga igjen for å lufte de hundene!! Aldri i livet om jeg hadde godtatt det! Du er nødt til å begynne å sette ned foten, for hvis ikke kommer livet med baby til å bli ekstremt slitsomt for deg..
 
Hei og tusen takk for masse svar!

Igår var en ekstra tøff dag, jeg strøk på praktisk test, på grunn av en feil; men en viktig en. Utrolig skjipt, jeg har stått på men det er grenser for hvor mye praktisk jeg har øvd nettopp fordi jeg har så mange timer på beina ellers :/

Vi hadde en prat igår, og jeg har sagt at han værsegod for gå til legen. Enten har han en form for depresjon eller så er det noe næringsmangel eller lignende, for ingen jeg kjenner kan sove i 17 timer slik som han kan om han får lov.

Jeg sa hvordan jeg har stått alene i svangerskapet nå i ukesvis, det er aldri godord eller takk å få for noe, bare surhet og grettenhet.
Han sa ja og ha, men det hjelper liksom ikke at han "dekket bordet og tente lys for at du skulle kunne spise middag her med litt fine omgivelser", når jeg har behøvd hjelpen hans de siste ukene og fått nada.
Så forhåpentligvis så vil en bedring komme. Jeg kommer til å sørge for frokoster som er næringstette og at han ikke sitter oppe lenge; jeg har også dialog nå med legen hans i tilfelle. Han er en generelt ressurssterk mann altså; omsorgsfull snill og arbeidssom. Har en veldig god jobb. Men denne høsten har han vært ugjenkjennelig for å være ærlig.

Minien skal nok hjem igjen ganske fort da han blir veldig påvirket av langtidspass. Schæferen skal være hos familie, så får vi se hvordan det går i lengden. Jeg vil nok helst ha de tilbake ganske fort kjenner jeg meg selv rett :) Tenkte at de skal være på pass 1 uke.
 
Høres ut som det er mer omfattende problemer enn 4 etasjer... Men for å svare på spørsmålet; man får bli på barsel til ammingen fungerer og til det er forsvarlig medisinsk sett å reise hjem. De sender jo ikke hjem en mamma som er dårlig eller en baby som ikke spiser. Men man kan ikke bo på barsel lenge bare fordi det er praktisk å få alt ordnet rundt seg. Men synes du bør ta en virkelig alvorsprat med mannen. Kanskje ha han med til jordmor kontroll så han forstår litt mer hva han går til med baby? Det høres ut som det er alt for mye på deg alene allerede nå. Når baby kommer kan det bli veldig mye tøffere, så mannen bør skjerpe seg!!
 
Hei og tusen takk for masse svar!

Igår var en ekstra tøff dag, jeg strøk på praktisk test, på grunn av en feil; men en viktig en. Utrolig skjipt, jeg har stått på men det er grenser for hvor mye praktisk jeg har øvd nettopp fordi jeg har så mange timer på beina ellers :/

Vi hadde en prat igår, og jeg har sagt at han værsegod for gå til legen. Enten har han en form for depresjon eller så er det noe næringsmangel eller lignende, for ingen jeg kjenner kan sove i 17 timer slik som han kan om han får lov.

Jeg sa hvordan jeg har stått alene i svangerskapet nå i ukesvis, det er aldri godord eller takk å få for noe, bare surhet og grettenhet.
Han sa ja og ha, men det hjelper liksom ikke at han "dekket bordet og tente lys for at du skulle kunne spise middag her med litt fine omgivelser", når jeg har behøvd hjelpen hans de siste ukene og fått nada.
Så forhåpentligvis så vil en bedring komme. Jeg kommer til å sørge for frokoster som er næringstette og at han ikke sitter oppe lenge; jeg har også dialog nå med legen hans i tilfelle. Han er en generelt ressurssterk mann altså; omsorgsfull snill og arbeidssom. Har en veldig god jobb. Men denne høsten har han vært ugjenkjennelig for å være ærlig.

Minien skal nok hjem igjen ganske fort da han blir veldig påvirket av langtidspass. Schæferen skal være hos familie, så får vi se hvordan det går i lengden. Jeg vil nok helst ha de tilbake ganske fort kjenner jeg meg selv rett :) Tenkte at de skal være på pass 1 uke.
Så bra dere får prata sammen om det. Kan jo hende som du skriver at han har en depresjon eller noe i den dur. Hvis han er ugjenkjennelig. Håper dere får den hjelpen dere trenger fram mot fødsel og etterpå så dere kommer gjennom dette. Ikke en dans på roser med nyfødt bebis :confused:
 
Håper dere finner ut av om det er en depresjon eller noe annet og får orden på det. Også trenger han en realitetsorientering. Klart han skal gå ut med hundene, ikke glemme det, og glemmer han må han, ikke du, ut.

Og etter fødsel, klart han går ut med hundene om du sliter med trappa. Og forresten uansett om du sitter og ammer når de må ut, eller byttet bleir mens du går ut. Livet med en baby er en del jobb, heis eller ei.
 
Back
Topp