Blodtype hos mor og baby

[Sara]

nye rutiner siden 2017 (eller 2018, husker ikke når de byttet) Før sjekket de antistoffer 3 ganger hvis mor var rh neg (uavhengig av hva far er, man kan aldri vite om far er far ), det fikk jeg gjort med 2016-barnet. Med 2019-barnet ble barnet blodtypet gjennom mitt blod i uke 12, han var rh neg og da trengte vi ikke gjøre mer. Hadde han vært rh pos hadde jeg fått sprøyte i uke 28

Kult.
Jeg har falt av på rutinene, min yngste kom i 2015 (og både jeg og mannen er rh+, men ejg vsr mye mer oppdatert på rutinene likevel)

 

[BlomsterEjlis]

Det virker ikke som en lege jeg ville stolt på.

Men han er nok rh+ ja.

Egentlig litt rart at folk ikke vet blodtypen sin, det synes jeg man burde vite/fått vite. Mange gjør, enten pga millitæret (men der er jo nesten ingen lenger) eller blodgiving, og alle som har vært gravide, men menn blir jo ikke rutinemessig testet så de vet ikke. DEt er jo absilutt grunn til at legen burde teste når du er negativ!

Hvorfor bør man vite blodtypen sin? I Norge har vi ikke et nasjonalt blodbank register, som betyr at uansett om du vet blodtypen din og den ikke ligger i datasystemet den helseregionen sykehuset ditt bruker så er informasjonen 0 verdt. Er du blodgiver i Oslo men trenger feks blod i Bergen så kan man ikke bruke informasjonen fra Oslo og man må blodtypes 2 ganger ( som forskriftene sier) for å kunne få annet enn kriseblod.

Så for annet enn nysgjerrighet så er hvilken blodtype du har egentlig uvesentlig

 

[AnneS]

Det virker ikke som en lege jeg ville stolt på.

Men han er nok rh+ ja.

Egentlig litt rart at folk ikke vet blodtypen sin, det synes jeg man burde vite/fått vite. Mange gjør, enten pga millitæret (men der er jo nesten ingen lenger) eller blodgiving, og alle som har vært gravide, men menn blir jo ikke rutinemessig testet så de vet ikke. DEt er jo absilutt grunn til at legen burde teste når du er negativ!

Nei, har hørt mye rart om den legen, så han var ikke et alternativ da jeg skulle bytte fastlege

 

[Sara]

Hvorfor bør man vite blodtypen sin? I Norge har vi ikke et nasjonalt blodbank register, som betyr at uansett om du vet blodtypen din og den ikke ligger i datasystemet den helseregionen sykehuset ditt bruker så er informasjonen 0 verdt. Er du blodgiver i Oslo men trenger feks blod i Bergen så kan man ikke bruke informasjonen fra Oslo og man må blodtypes 2 ganger ( som forskriftene sier) for å kunne få annet enn kriseblod.

Så for annet enn nysgjerrighet så er hvilken blodtype du har egentlig uvesentlig

Tja, bare sånn fordi jeg dels er nysgjerrig synes jeg det er kjekt, men mest mente jeg altså at når når en kommer og ber om å få det testet fordi ens gravide partner er rh- så synes jeg det er rart at legen ikke vil teste det. For ja, de fleste vet der vel ikke. For overførsel må man testes selvsagt, det er jo derfor det er bekreftet i alle tre svangerskap at jeg ikke har byttet blodtype enda. Men for å kunne nettopp vite f. Eks at man er positiv synes jeg legens svar der var rart

 

[BlomsterEjlis]

Tja, bare sånn fordi jeg dels er nysgjerrig synes jeg det er kjekt, men mest mente jeg altså at når når en kommer og ber om å få det testet fordi ens gravide partner er rh- så synes jeg det er rart at legen ikke vil teste det. For ja, de fleste vet der vel ikke. For overførsel må man testes selvsagt, det er jo derfor det er bekreftet i alle tre svangerskap at jeg ikke har byttet blodtype enda. Men for å kunne nettopp vite f. Eks at man er positiv synes jeg legens svar der var rart

Men blodtypen til far garanterer liksom ikke noe. Ja er han + så kan barnet også være det, men for mange legerkontorer så koster det endel penger å sende inn for blodtype analyse. Er også endel steder man faktisk må ha en «gyldig» grunn som feks at det er planlagt en operasjon, utredning i en sykdom osv. Der jeg jobber utfører vi ikke ABO-typing uten klinisk begrunnelse fordi vi rett og slett ikke har bemanning.

Og trenger du feks blod så hjelper ikke de prøvene du har tatt i svangerskapet. Prøven må være under 3 dager gammel. Grunnen man sjekker blodtypen og utfører en screening er for å finne ut Rh typen din og om du har noen uregelmessige antistoff som kan skape problemer i svangerskapet.
Har du mye antistoff kan det hende blodbanken vil ha blod i beredskap til fødselen din og man bruker da det man fant ut på første prøve til å være obs når pasienten kommer inn i fødsel. Man tar så ny prøve og finner og tester blodet mot giver for å sjekke at det går bra. Men ikke alle steder gjør det heller, kommer an på hvor store blodbanken feks er. Men i utgangspunktet så er blodtyping i svangerskapet ikke fordi man eventuelt kan trenge blod i forbindelse med fødsel.
Sånn for moro informasjon

 

[Snurri]

Hvorfor bør man vite blodtypen sin? I Norge har vi ikke et nasjonalt blodbank register, som betyr at uansett om du vet blodtypen din og den ikke ligger i datasystemet den helseregionen sykehuset ditt bruker så er informasjonen 0 verdt. Er du blodgiver i Oslo men trenger feks blod i Bergen så kan man ikke bruke informasjonen fra Oslo og man må blodtypes 2 ganger ( som forskriftene sier) for å kunne få annet enn kriseblod.

Så for annet enn nysgjerrighet så er hvilken blodtype du har egentlig uvesentlig

Om man har lyst på informasjon om egen kropp, så syns jeg jo man har krav på å få det. Samme hva du skal med den informasjonen. Jeg syns også det er rart at man ikke kan få vite blodtypen sin om man av ulike grunner er interessert i den slags.

Her i huset mente mannen bestemt at han var rhesus negativ, pga dogtaggen fra Forsvaret. Jeg er rhesus negativ. Men baby viste seg å være positiv! Da dette er et ivf-barn må jeg si at jeg ble ganske redd for at sykehuset hadde blandet embryoer... men for mannen å få vite sin blodtype var visst veldig vanskelig. Heldigvis tok legen hans vår bekymring på alvor, gitt situasjonen, og mannen fikk vite sin blodtype (test var tidligere tatt ved sykehus, selve fastlegen har som regel ikke utstyr for å teste dette). Da kom det frem at han er rhesus positiv, men dersom han trenger blodoverføring må han ha rhesus negativ. Jepps, finnes visst noen slike der ute. Så det forklarte dogtaggen fra Forsvaret og baby i magen.

Men synes fortsatt at det er rart at folk ikke bare kan få denne informasjonen uten å ha spesifikk grunn til det. Som blodgiver vet jeg alt om mitt blod, og da føles det rart med slikt «hemmelighold».

 

[Klussedull]

Om man har lyst på informasjon om egen kropp, så syns jeg jo man har krav på å få det. Samme hva du skal med den informasjonen. Jeg syns også det er rart at man ikke kan få vite blodtypen sin om man av ulike grunner er interessert i den slags.

Her i huset mente mannen bestemt at han var rhesus negativ, pga dogtaggen fra Forsvaret. Jeg er rhesus negativ. Men baby viste seg å være positiv! Da dette er et ivf-barn må jeg si at jeg ble ganske redd for at sykehuset hadde blandet embryoer... men for mannen å få vite sin blodtype var visst veldig vanskelig. Heldigvis tok legen hans vår bekymring på alvor, gitt situasjonen, og mannen fikk vite sin blodtype (test var tidligere tatt ved sykehus, selve fastlegen har som regel ikke utstyr for å teste dette). Da kom det frem at han er rhesus positiv, men dersom han trenger blodoverføring må han ha rhesus negativ. Jepps, finnes visst noen slike der ute. Så det forklarte dogtaggen fra Forsvaret og baby i magen.

Men synes fortsatt at det er rart at folk ikke bare kan få denne informasjonen uten å ha spesifikk grunn til det. Som blodgiver vet jeg alt om mitt blod, og da føles det rart med slikt «hemmelighold».

Sannsynligvis fordi det koster mye mye mer enn egenandelen du betaler hos legen. De fleste legekontor må også sende prøvene til analyser et annet sted, og alt dette koster penger som staten egentlig burde bruke på syke og bruker noens tid som kunne vært brukt på syke. Hvis man derimot kunne hatt et «betal full kostnad»-valg så er jeg enig i at å få vite ting sånn for moro skyld, men jeg skjønner faktisk at det er begrensninger.

 

[BlomsterEjlis]

Om man har lyst på informasjon om egen kropp, så syns jeg jo man har krav på å få det. Samme hva du skal med den informasjonen. Jeg syns også det er rart at man ikke kan få vite blodtypen sin om man av ulike grunner er interessert i den slags.

Her i huset mente mannen bestemt at han var rhesus negativ, pga dogtaggen fra Forsvaret. Jeg er rhesus negativ. Men baby viste seg å være positiv! Da dette er et ivf-barn må jeg si at jeg ble ganske redd for at sykehuset hadde blandet embryoer... men for mannen å få vite sin blodtype var visst veldig vanskelig. Heldigvis tok legen hans vår bekymring på alvor, gitt situasjonen, og mannen fikk vite sin blodtype (test var tidligere tatt ved sykehus, selve fastlegen har som regel ikke utstyr for å teste dette). Da kom det frem at han er rhesus positiv, men dersom han trenger blodoverføring må han ha rhesus negativ. Jepps, finnes visst noen slike der ute. Så det forklarte dogtaggen fra Forsvaret og baby i magen.

Men synes fortsatt at det er rart at folk ikke bare kan få denne informasjonen uten å ha spesifikk grunn til det. Som blodgiver vet jeg alt om mitt blod, og da føles det rart med slikt «hemmelighold».

Er snakk om ressurser. På min jobb kan det at «alle» skal vite blodtypen sin gjøre at de som faktisk trenger hjelp ikke får det den bør ha. Det tar ressurser bort fra det vi faktisk bør gjøre og kan feks hindre at vi får gitt rask nok hjelp til de som feks ligger på sykehuset og blør.

Og i ditt tilfelle så var det faktisk en klinisk grunn til å undersøke blodtype. Og det er slett ikke så uvanlig som man skulle tro at man er en blodtype som giver og en som mottaker.

Og har man lyst på all verdens informasjon om blodtype er det mulig å utføre det privat. Da betaler man hele beløpet selv og ikke bare deler. Er mange tester og prøver man kan ta for «kjekt å vite» men alt er ikke klinisk signifikant. Unødvendig testing koster samfunnet ekstremt mye penger så jeg syns faktisk at skal man bare vite så får man betale alt fra egen lomme.

 

[Snurri]

Er snakk om ressurser. På min jobb kan det at «alle» skal vite blodtypen sin gjøre at de som faktisk trenger hjelp ikke får det den bør ha. Det tar ressurser bort fra det vi faktisk bør gjøre og kan feks hindre at vi får gitt rask nok hjelp til de som feks ligger på sykehuset og blør.

Og i ditt tilfelle så var det faktisk en klinisk grunn til å undersøke blodtype. Og det er slett ikke så uvanlig som man skulle tro at man er en blodtype som giver og en som mottaker.

Og har man lyst på all verdens informasjon om blodtype er det mulig å utføre det privat. Da betaler man hele beløpet selv og ikke bare deler. Er mange tester og prøver man kan ta for «kjekt å vite» men alt er ikke klinisk signifikant. Unødvendig testing koster samfunnet ekstremt mye penger så jeg syns faktisk at skal man bare vite så får man betale alt fra egen lomme.

Testene er ofte tatt i andre sammenhenger, og da er det rart at man ikke bare kan få informasjonen. Har ikke snakket om at man ikke vil betale for testing/unødig testing, det er en helt annen sak. Men de aller fleste er alt testet, ihvertfall de som noen gang har vært innlagt på et sykehus. Det burde da være en smal sak å få informasjonen om man etterspør den. Heldigvis har pasienter nå fått mer rett på innsyn i egen helseinformasjon. I mannen min sitt tilfelle var det ikke behov for ny testing, informasjonen lå allerede i journalen hans fra et tidligere sykehusopphold. Det handlet kun om å få tilgang på informasjonen. Men ikke alle får denne informasjonen så lett, og det er det jeg mener er rart og unødig hemmelighold. Det er også rart av en lege å bare le av ønsket om blodtypetesting; legen kunne heller henvist til en privat klinikk for dette dersom informasjon om blodtype ikke allerede lå i journalen.

 

[BlomsterEjlis]

Testene er ofte tatt i andre sammenhenger, og da er det rart at man ikke bare kan få informasjonen. Har ikke snakket om at man ikke vil betale for testing/unødig testing, det er en helt annen sak. Men de aller fleste er alt testet, ihvertfall de som noen gang har vært innlagt på et sykehus. Det burde da være en smal sak å få informasjonen om man etterspør den. Heldigvis har pasienter nå fått mer rett på innsyn i egen helseinformasjon. I mannen min sitt tilfelle var det ikke behov for ny testing, informasjonen lå allerede i journalen hans fra et tidligere sykehusopphold. Det handlet kun om å få tilgang på informasjonen. Men ikke alle får denne informasjonen så lett, og det er det jeg mener er rart og unødig hemmelighold. Det er også rart av en lege å bare le av ønsket om blodtypetesting; legen kunne heller henvist til en privat klinikk for dette dersom informasjon om blodtype ikke allerede lå i journalen.

Innsyn i egen jornal har alle rett til og da er det legen som ikke har undersøkt godt nok eller tatt seg tid. Faktisk så er det ekstremt mange som ikke har blodtypen sin i journalen. Man må faktisk være innlegg med behov for transfusjon eller en operasjon som krever blodtype og screening for at det skal tas på sykehuset. Så for de fleste vil blodtypen ikke ligge i journalen hvis man ikke har operert eller født. Så da vil det være en undersøkelse pga man er nysgjerrig. Og jeg er på innsiden av systemet så ser hvor mye unødvendige prøver som blir tatt og hvor mye samfunnet betaler for disse prøvene.

 

[Snurri]

Innsyn i egen jornal har alle rett til og da er det legen som ikke har undersøkt godt nok eller tatt seg tid. Faktisk så er det ekstremt mange som ikke har blodtypen sin i journalen. Man må faktisk være innlegg med behov for transfusjon eller en operasjon som krever blodtype og screening for at det skal tas på sykehuset. Så for de fleste vil blodtypen ikke ligge i journalen hvis man ikke har operert eller født. Så da vil det være en undersøkelse pga man er nysgjerrig. Og jeg er på innsiden av systemet så ser hvor mye unødvendige prøver som blir tatt og hvor mye samfunnet betaler for disse prøvene.

Men du argumenterer fortsatt mot meg som om jeg forsvarer unødig testing. Jeg har hele veien snakket om retten til informasjon, ikke rett til unødig testing på statens bekostning. Det er forskjellen her som du blander sammen i svarene til meg. En pasient har rett på å spørre om sin blodtype og da få vite svaret, dersom det foreligger, alternativt få vite hvordan man kan finne ut av dette. Det er unødvendig (og jeg vil si nedlatende) å avfeie en pasients forespørsler med latter eller: dette trenger ikke du å vite. Den som eier kroppen burde da også ha krav på informasjonen om sin kropp. Om legen ikke har denne informasjonen er en annen sak. Men om legen sitter på informasjonen, så er det meningsløst at pasienten skal måtte oppgi saklig grunn for å få vite denne informasjonen. Det er det jeg snakker om.
Jeg har også jobbet i helsevesenet og sett innsiden av systemet, så vet også litt om hvor unødig vanskelig det er for pasienter å få vite alt fra prøvesvar til innsyn i journal til info om blodtype. Du må gjerne sende inn søknader og begrunnelser og vente i evigheter på svar. Ja, jeg vet hvorfor det er slik, men det burde ikke være slik. Mener nå jeg. Prinsipielt burde en person eie retten til informasjon om sin kropp og ha rett til fullt innsyn.

 

[Sara]

Unødig testing er ikke jeg heller for, bare så der er klart. Men å få vite om legen vet synes jeg han burde.

Folk rundt meg kjenner sin blodtype, mannen som blodgiver, min bror og min far fra militæret, meg og min mor via fødsel og jeg visst før den tid pga blodgiving, utfra dette vet vi 50/50 sannsynligheten for våre barns blodtyper også, men det er jo ingen som vet hva for de har ikke hatt grunn til å testes. Jeg og min bror visste at vi var enten a eller b, og han er a og jeg er b, 50/50 slo til der mine unger er b eller 0. Alle er rh+ så den delen er grei. Synes sånt er litt gøy jeg. Men ikke noe man tester for gøy for nei. Dog kjenner de fleste voksne rundt meg blodtype sin. Jeg omgårs mange blodgivere (og mødre)

 

[Ypsilon]

Alle er rh+ så den delen er grei.

Kan ikke deres barn være rh- selv om både du og far er rh+? Dersom dere begge er bærer av et rh- og et rh+-gen?

 

[Sara]

Kan ikke deres barn være rh- selv om både du og far er rh+? Dersom dere begge er bærer av et rh- og et rh+-gen?

Teoretisk kan de jo det, men jeg mente at både jeg og mannen er positive. Så ikke noe fare for antistoffer hos meg. Begge mine foreldre og min bror også, men en ressesiv rh- kan vi ha et sted og om begge har det kan vi ha fått et rh- barn ja. Men det er ikke farlig for meg siden jeg er rh+

 

[Snurri]

Kan ikke deres barn være rh- selv om både du og far er rh+? Dersom dere begge er bærer av et rh- og et rh+-gen?

Joda, barn av rh+ kan få rh- dersom foreldrene er bærere av både + og -. Men en rh+ mor vil ikke utvikle antistoffer mot en rh- baby, så derfor innebærer ikke den kombinasjonen noen økt fare for komplikasjon.

 

[BlomsterEjlis]

Men du argumenterer fortsatt mot meg som om jeg forsvarer unødig testing. Jeg har hele veien snakket om retten til informasjon, ikke rett til unødig testing på statens bekostning. Det er forskjellen her som du blander sammen i svarene til meg. En pasient har rett på å spørre om sin blodtype og da få vite svaret, dersom det foreligger, alternativt få vite hvordan man kan finne ut av dette. Det er unødvendig (og jeg vil si nedlatende) å avfeie en pasients forespørsler med latter eller: dette trenger ikke du å vite. Den som eier kroppen burde da også ha krav på informasjonen om sin kropp. Om legen ikke har denne informasjonen er en annen sak. Men om legen sitter på informasjonen, så er det meningsløst at pasienten skal måtte oppgi saklig grunn for å få vite denne informasjonen. Det er det jeg snakker om.
Jeg har også jobbet i helsevesenet og sett innsiden av systemet, så vet også litt om hvor unødig vanskelig det er for pasienter å få vite alt fra prøvesvar til innsyn i journal til info om blodtype. Du må gjerne sende inn søknader og begrunnelser og vente i evigheter på svar. Ja, jeg vet hvorfor det er slik, men det burde ikke være slik. Mener nå jeg. Prinsipielt burde en person eie retten til informasjon om sin kropp og ha rett til fullt innsyn.

Var vel til kommentaren om at alle har rett om informasjon om sin egen kropp og at «noen» da mener at man kan få utført alle analysene man vil fordi det er egen kropp.
Og legens reaksjon er jeg enig med er helt på jorde og han burde virkelig bare sjekket opp i det med blodtypen.
Men endel av det du sier går fortsatt litt i banen vil man vite så skal man få vite. Og for veldig mange der ute så innebærer det ekstra prøver eller undersøkelser.

Og akkurat på endel prøvesvar så forstår jeg man må søke. Rett og slett fordi informasjon kan være veldig overveldende for noen og man ikke greier å skjønne hva det betyr.
På jobben min gir vi ikke ut prøvesvar direkte til pasientene, mange blir da veldig sure fordi det er dems kropp og svar. Men er svarene patologiske så kan ikke vi veilede de og derfor skal alle blodprøve svar gå gjennom lege som faktisk kan veilede og informere om hva svara betyr.

 

[Ypsilon]

Teoretisk kan de jo det, men jeg mente at både jeg og mannen er positive. Så ikke noe fare for antistoffer hos meg. Begge mine foreldre og min bror også, men en ressesiv rh- kan vi ha et sted og om begge har det kan vi ha fått et rh- barn ja. Men det er ikke farlig for meg siden jeg er rh+

Joda, barn av rh+ kan få rh- dersom foreldrene er bærere av både + og -. Men en rh+ mor vil ikke utvikle antistoffer mot en rh- baby, så derfor innebærer ikke den kombinasjonen noen økt fare for komplikasjon.

Da er vi enige. Jeg var veldig inne i "lyst til å vite egen blodtype" tankegang og glemte at dette jo egentlig handlet om risiko under svangerskap. Jeg er også Rh+ så slipper også sånne bekymringer

 

[Fossjinta]

Hvis du er rh- så skal de ta prøve av deg i uke 24 for å finne babyens blodtype. Er baby rh+ da så skal du ta vaksine i uke 28.

Og en ny vaksine innen 72 timer etter fødsel. Den er absolutt ikke vond, selvom sprøyta ser stor og fæl ut
Min lege hadde heller ikke gitt meg tilbakemelding på hvilken blodtype jeg hadde og at jeg burde sjekke fosteret, dette var det jordmor som informerte meg om. Så da fikk jeg ta en blodprøve i uke 24 for å se hvilken blodtype barnet er og vaksine i uke 28 fordi barnet viste seg å være rhd+
Ta en telefon til legekontoret og be om å få ta en blodprøve nå