ORIGINAL: Suppadura
ORIGINAL: Hanne79
ORIGINAL: Suppadura
S til syvende og sist, i dagens regelverk, skal en lege gi blod om absolutt nødvendig, mot pasientens vilje.
Stemmer ikke. Lovverket i Norge slik det står i dag:
Ved en situasjon der et medlem av Jehovas vitner nekter transfusjon og man anser blodtransfusjon for å være påkrevd for å redde vedkommendes liv, gir antakelig ikke norsk lov noen endelig avklaring. Legers plikt til å utøve forsvarlig virksomhet etter helsepersonelloven § 4 kan komme i konflikt med kravet fra et medlem av Jehovas vitner om at et kirurgisk inngrep skal gjennomføres uten transfusjon. Det åpnes da for å henvise pasienten til andre (17).
Det hele kommer an på situasjonen. Er det livstruende ut fra en kronisk sykdom, eller en akutt sykdom/ulykke? Ved kronisk sykdom vil pasienten mest sannsynlig få velge selv. Har vært utenfor et tilfelle der det ble gitt blod ved en akutt bilulykke, hvor de i ettertid fant ut at pasienten var Jehovas. Dette ble et kjempestort etisk dilemma, og legen som gav blod sa at han ikke hadde gjort det hvis han hadde visst det var Jehovas. Vi har vår rett til å nekte behandling i dette landet, med mindre de kan vise til psykisk helsevern. Kreftsyke nekter livsforlengende behandling i dette landet hver dag med døden som konsekvens. Hvorfor skal ikke Jehovas få lov til det samme?
Det står der ja, men generelt har legen overmyndighet når det kommer til pasientens behandling, og pasienten har i utgangspunktet ikke noe den skulle ha sagt i henhold til ehandling, da en lege og plikter til å gjøre alt for å redde ett liv, også sette sine egne og andres trosovebevisninger til side.
Dette stemmer når det gjelder akutte situasjoner, men ikke ved kronisk sykdom som kan kreve blodoverføring.
