Blitt utrolig dårlig.

Arella

Forelsket i forumet
Oktobergull 2022
Flere her som er veldig dårlige? Kjente ingenting i starten. Så kom ømme bryster og hadde menslignende smerter av og på en ukes tid etter IKM. Først for nogen dager siden kjente jeg at jeg begynte å bli kvalm. Ikke direkte kvalm men mindre matlyst og litt uvell rett og slett. Nå de siste par dagene har formen bare rast rett ned. Måtte gå hjem fra jobb i dag da jeg tydeligvis ikke er i stand til å sitte bak i bilen med pasienter lengre. Kastet opp så fort vi kom til sykehuset med første pasient.. :( Er utrolig trett og kan sove hele dagene, kvalmen er der om morgene men er verst på kvelden faktisk. Ikke mye mat jeg får i meg før jeg sliter med å svelge ned. Føler meg utrolig oppblåst og slapp. Magen jobber og styrer konstant. Er tungt å puste, blir fort anpusten, holder på å renne bort på dagen( men det har noe med varmen å gjøre også da) men så fort kvelden kommer kan jeg har perioder der jeg fryser skikkelig selv om det er godt og vell 25grader inne. Følte meg skikkelig syk, varm og hadde en følelse av utrolig høy feber og nesten litt sånn feberfantasi opplevelse av og ikke være helt ned i morges. Har heldigvis ikke kastet opp mer enn den ene gangen men det står nok mer på viljen for det verst jeg kan gjøre er å kaste opp... Føler jeg utrolig syk og er ute av stand til det meste.

Har vært hos legen for trodde først jeg hadde pådratt meg en lungebetennelse og en begynnende bihulebetennelsen men neida ingenting galt og finne og konklusjonen ble at dette hadde med graviditeten å gjøre. Føler jeg litt oppgitt egentlig for skal dette fortsette så er jeg nødt til å si ifra til sjefen i neste uke at jeg er gravid sånn at jeg får gått over til svangerskapspenger. Da vil jo alle på jobb også vite det og men andre ord så burde vi bare gå ut offentlig om det allerede den dagen jeg sier det til sjefen. Men da er jeg bare 7+1-2 på vei. Er nå 6+3. Hva hvis noe går galt da? Har også ringt til helsestasjonen her i byen for å få jordmor men der var det litt travelt og ferieavvikling osv. så de regnte ikke med jeg fikk time før jeg var lengre på vei men det er jo tross alt jordmor som skal fikse dette med svangerskapspenger. Ville også gjerne sett et bankende hjerte før jeg sa det til fler enn familie som vet det til nå. Vet ikke hvor lett det er å få ultralyd på så kort varsel i stavanger området... :(
 
Flere her som er veldig dårlige? Kjente ingenting i starten. Så kom ømme bryster og hadde menslignende smerter av og på en ukes tid etter IKM. Først for nogen dager siden kjente jeg at jeg begynte å bli kvalm. Ikke direkte kvalm men mindre matlyst og litt uvell rett og slett. Nå de siste par dagene har formen bare rast rett ned. Måtte gå hjem fra jobb i dag da jeg tydeligvis ikke er i stand til å sitte bak i bilen med pasienter lengre. Kastet opp så fort vi kom til sykehuset med første pasient.. :( Er utrolig trett og kan sove hele dagene, kvalmen er der om morgene men er verst på kvelden faktisk. Ikke mye mat jeg får i meg før jeg sliter med å svelge ned. Føler meg utrolig oppblåst og slapp. Magen jobber og styrer konstant. Er tungt å puste, blir fort anpusten, holder på å renne bort på dagen( men det har noe med varmen å gjøre også da) men så fort kvelden kommer kan jeg har perioder der jeg fryser skikkelig selv om det er godt og vell 25grader inne. Følte meg skikkelig syk, varm og hadde en følelse av utrolig høy feber og nesten litt sånn feberfantasi opplevelse av og ikke være helt ned i morges. Har heldigvis ikke kastet opp mer enn den ene gangen men det står nok mer på viljen for det verst jeg kan gjøre er å kaste opp... Føler jeg utrolig syk og er ute av stand til det meste.

Har vært hos legen for trodde først jeg hadde pådratt meg en lungebetennelse og en begynnende bihulebetennelsen men neida ingenting galt og finne og konklusjonen ble at dette hadde med graviditeten å gjøre. Føler jeg litt oppgitt egentlig for skal dette fortsette så er jeg nødt til å si ifra til sjefen i neste uke at jeg er gravid sånn at jeg får gått over til svangerskapspenger. Da vil jo alle på jobb også vite det og men andre ord så burde vi bare gå ut offentlig om det allerede den dagen jeg sier det til sjefen. Men da er jeg bare 7+1-2 på vei. Er nå 6+3. Hva hvis noe går galt da? Har også ringt til helsestasjonen her i byen for å få jordmor men der var det litt travelt og ferieavvikling osv. så de regnte ikke med jeg fikk time før jeg var lengre på vei men det er jo tross alt jordmor som skal fikse dette med svangerskapspenger. Ville også gjerne sett et bankende hjerte før jeg sa det til fler enn familie som vet det til nå. Vet ikke hvor lett det er å få ultralyd på så kort varsel i stavanger området... :(
Hvorfor får alle vite det om du sier det til sjefen? H*n har jo taushetsplikt. Hsr sagt det til min sjef og det blir mellom oss :-)

Sent from my GT-N8000 using BV Forum mobile app
 
Du skal ikke være redd for å si det til sjefen. Sjefen har taushetsplikt i forhold til alt du sier til han/hu, så lenge det ikke står mellom liv og død :) så sjefen har ikke lov å gå videre med det til noen! Jeg er mellom 4 og 8 uker ett sted (veldig usikker, bestilt lege time), samboeren sa det til sjefen sin for ca en uke siden. Han ville h*n skulle vite det tidlig, tilfelle noe skjer underveis som brått går utover jobben.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Jeg selv er hjemme for tiden, så verken sjef eller skole å informere ;)

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Lege kan vel også ordne svangerskapspenger? Her er jordmorkapasiteten så sprengt at veldig få får time før uke 24, om det ikke er noe spesielt ved svangerskapet..

Håper formen tar seg opp litt snart! :)
 
Først og fremst: en stor klem til deg! Håper det ikke varer lenge.
Du trenger ikke å fortelle sjefen din hvorfor du er syk. Hvis du må sykemeldes får du vel sykepenger fra nav? Svangerskapspenger utbetales vel ikke før permisjonen starter? Sykemelding kan du få hos legen.
Det finnes mange som tilbyr ultralyd privat i stavanger. Bare google "ultralyd stavanger" så får du mange treff. Det koster fra 500 kr (Sigrids ultra).

Sent from my GT-I9295 using BV Forum mobile app
 
Først og fremst: en stor klem til deg! Håper det ikke varer lenge.
Du trenger ikke å fortelle sjefen din hvorfor du er syk. Hvis du må sykemeldes får du vel sykepenger fra nav? Svangerskapspenger utbetales vel ikke før permisjonen starter? Sykemelding kan du få hos legen.
Det finnes mange som tilbyr ultralyd privat i stavanger. Bare google "ultralyd stavanger" så får du mange treff. Det koster fra 500 kr (Sigrids ultra).

Sent from my GT-I9295 using BV Forum mobile app
Svangerskapspenger er noe du får når jobben ikke kan tilrettelegge for deg, så du slipper sykmelding.
Foreldrepenger er det du får når du går ut i permisjon.

*jente 2009*
*gutt 2013*
*lille spire mars 2015*
 
Jeg har det akkurat sånn jeg også :-( Bruker fryktelig mye energi på ikke å kaste opp, men greier heldigvis å spise litt da. Kvalme. Blir faktisk bedre akkurat mens jeg spiser for så å komme for fullt etterpå :-/
Du kan godt fortelle det til sjefen uten at det blir offisielt. Sjefen har taushetsplikt om slike ting, så det skal du ikke bekymre deg over. Tror også at fastlegen kan ordne med svangerskapspenger...
Lykke til :-)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
tatt for svar alle sammen :) Jobben kan ikke tilrettelegge og derfor skal jeg over på svangerskapspenger. Går jeg på sykepenger kan dette gå ut over summen jeg får i svangerskapspenger har jeg blitt fortalt men usikker på om det stemmer. Jeg kommer uansett ikke tilbake i den jobben før etter fødsel hvis plagene ikke på magisk vis går over av seg selv veldig fort for så fort det vises eller vi går ut og sier jeg er gravid så må jeg ut av jobb.. Problemet er kanskje litt mer det at alle vil forstå at noe er det når jeg plutselig forsvinner fra jobb, sjefen må få inn folk for meg og samtidig så ser de meg både på butikken, stranden el. og da forstår de fort at jeg ikke er syk. Bor på en forholdsvis liten plass og det blir ganske klart for de fleste at jeg er gravid pga. arbeidsplassen og hvordan ting fungerer der når jeg ikke er tilstede lengre.


Nå tror jeg første ting som må gjøres er å komme meg på tidlig ul og helst til jordmor. Hadde så store smerter tidligere i dag at jeg bare lå i sengen og kjente svetten rette pga. smerter. Har aldri opplevd lignende og var et øyeblikk sikker på at dette endte i en SA men ingen blod heldigvis. Må se at alt ser greit ut, sjekke at det bare er 1 og ikke 2 der inne, og få råd ang svangerskapspenger ol. så kommer jeg nok til å fortelle sjefen det. Orker ikke gå rundt å lure på hva jeg skal gjøre og si ang. jobben. Føle meg totalt idiot når jeg har vært sykemeldt denne uken og plutselig møter de som er på jobb på butikken ol. Da er det bedre å si det for min del tror jeg og bare få det ut. Så skulle noe skje så er det utrolig vondt ja men samtidig tror jeg at i min situasjon så er det kanskje bedre at "alle" vet hvorfor jeg nå har vært fraværende(noe jeg ser på som litt viktig siden jeg er ganske ny i en jobb som handler MYE om samspill og det å faktisk stille opp og stå på) nå de siste ukene og samtidig har jeg da forståelse uansett om dette går bra eller ikke.


Ble langt dette men fyy så kjipt jeg synes alt rundt dette er. Jeg gleder meg stort over lille spiren men synes det er skikkelig fælt å være så dårlig og konstant tenke på alt rundt jobb, nav, sjefen, de jeg jobber med, lege, jordmor osv. Tror jeg bare må begynne i en enda og få roen over alt.
 
tatt for svar alle sammen :) Jobben kan ikke tilrettelegge og derfor skal jeg over på svangerskapspenger. Går jeg på sykepenger kan dette gå ut over summen jeg får i svangerskapspenger har jeg blitt fortalt men usikker på om det stemmer. Jeg kommer uansett ikke tilbake i den jobben før etter fødsel hvis plagene ikke på magisk vis går over av seg selv veldig fort for så fort det vises eller vi går ut og sier jeg er gravid så må jeg ut av jobb.. Problemet er kanskje litt mer det at alle vil forstå at noe er det når jeg plutselig forsvinner fra jobb, sjefen må få inn folk for meg og samtidig så ser de meg både på butikken, stranden el. og da forstår de fort at jeg ikke er syk. Bor på en forholdsvis liten plass og det blir ganske klart for de fleste at jeg er gravid pga. arbeidsplassen og hvordan ting fungerer der når jeg ikke er tilstede lengre.


Nå tror jeg første ting som må gjøres er å komme meg på tidlig ul og helst til jordmor. Hadde så store smerter tidligere i dag at jeg bare lå i sengen og kjente svetten rette pga. smerter. Har aldri opplevd lignende og var et øyeblikk sikker på at dette endte i en SA men ingen blod heldigvis. Må se at alt ser greit ut, sjekke at det bare er 1 og ikke 2 der inne, og få råd ang svangerskapspenger ol. så kommer jeg nok til å fortelle sjefen det. Orker ikke gå rundt å lure på hva jeg skal gjøre og si ang. jobben. Føle meg totalt idiot når jeg har vært sykemeldt denne uken og plutselig møter de som er på jobb på butikken ol. Da er det bedre å si det for min del tror jeg og bare få det ut. Så skulle noe skje så er det utrolig vondt ja men samtidig tror jeg at i min situasjon så er det kanskje bedre at "alle" vet hvorfor jeg nå har vært fraværende(noe jeg ser på som litt viktig siden jeg er ganske ny i en jobb som handler MYE om samspill og det å faktisk stille opp og stå på) nå de siste ukene og samtidig har jeg da forståelse uansett om dette går bra eller ikke.


Ble langt dette men fyy så kjipt jeg synes alt rundt dette er. Jeg gleder meg stort over lille spiren men synes det er skikkelig fælt å være så dårlig og konstant tenke på alt rundt jobb, nav, sjefen, de jeg jobber med, lege, jordmor osv. Tror jeg bare må begynne i en enda og få roen over alt.
Kjenner igjen den dårlige samvittigheten, men den skal du faktisk ikke ha. Det er likevel et problem, kanskje spesielt for de som er sykemeldt på grunn av utbrenthet og lignende. Ikke alltid så lett for kollegene å forstå. Jeg skjønner at det er ekstra vanskelig når du bor et så lite sted og. Det skulle jo faktisk ikke ha noe å si om du møter folk på butikken, folk burde stole på at legen din er oppegående nok til å ta rett avgjørelse, men slik er det dessverre sjelden. Jeg kjenner godt igjen den dårlige samvittigheten, og den kan fort ta overhånd. Men siden du tydeligvis jobber i helsevesenet så kanskje det er like greit å fortelle? Da vet de jo om risikoen og selv om det hadde vært optimalt å vente, så slipper du jo også å bære rundt på dette stresset, som ikke er bra for spiren.. lykke til og håper det løser seg!!

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Huff da... så kjipt :(
kryser fingrene for at du bir bedre snart.
Ikke tenk på hv alle andre måtte mene og tro, det går bre utover deg selv og spiren..
sender deg en god klem
 
Jeg ville fortalt det til sjefen og kollegaer.. de har uansett taushetsplikt utad... og som jeg skjønner jobber du i ambulansen og der møter du nok mye som kan være farlig/helseskadelig for spiren din... f.eks pasienter som går på cellegift skal du holde deg unna! Men det kan du jo ikke så lenge du bærer det som en hemmelighet... jeg hadde tenkt det beste for meg og barnet først, også fikk alt det andre komme i andre rekke... lykke til hva enn du velger:-)
Du må ha masse god bedring! Her kom kvalmen som kastet på meg i dag morges:(
 
Akkurat slik jeg har hatt det, ømme pupper i uke 4, menslignende smerter , litt uvel og dårlig matlyst i uke 5 og akkurat nå (uke 6 nå) kom den forferdelige kvamen, føles ut som om jeg har feber, ingen matlyst og svak hodepine.. Får ikke engang sove.. Unner ingen dette!!


Termin 24.03.14 ❤️
 
Akkurat slik jeg har hatt det, ømme pupper i uke 4, menslignende smerter , litt uvel og dårlig matlyst i uke 5 og akkurat nå (uke 6 nå) kom den forferdelige kvamen, føles ut som om jeg har feber, ingen matlyst og svak hodepine.. Får ikke engang sove.. Unner ingen dette!!


Termin 24.03.14 ❤️

Nei de som ønsker symptomer kan gledelig låne mine i noen dager.. En ting som forundere meg litt var hvor lite forberedt jeg var på akkurat denne delen. Føler alle snakker så positivt om å være gravid og det eneste som kan tolkes negativt er de som joda ble litt kvalm på morgenen i starten og som er slitne på slutten pga. stor mage. Jeg var ikke forberedt overhode på dette og det å bli så utrolig dårlig. Nå sitter jeg med mammas svangerskap i hode som ikke var oppegående med noen av oss. Har alltid visst at hun ble veldig dårlig men kan ikke minnes at hun var så dårlig som jeg nå har fått vite at hun var. Håper bare jeg slipper det og at dette går over. Ekstra panikk følelse siden jeg har vært syk i 2år med borreliose før dette svangerskapet. Sengeliggende 1 av årene og uten av stand til det meste det neste året. Friskmeldt i starten av 2014 etter laaaang IV antibiotika behandling så kjenner ekstra på det å bli så dårlig igjen.




Men nå er sjefen informert og tok det utrolig bra! Gratulerte og lurte på hva han kunne gjøre for at jeg skulle få holde det skult så lenge som mulig og ikke minst få fortelle det selv før alle fant ut at jeg ikke kom tilbake til jobb med det første. Ekstra stas at han tok seg til å ringte min mor i ekstase og gratulerte henne også og fortale hvor mye hun hadde å glede seg til(min sjef er god venn med min mor etter flere år som kolegaer sammen og min sjef nå har tatt over mammas stilling da hun var sjef tidligere). Veldig hyggelig og min største frykt om å ikke få en ny sjangs i yrket etter graviditeten ble beroliget veldig uten at jeg sa noe om det! Tjeneste måtte gå rundt når jeg var klar for å komme tilbake igjen også og han beundret meg som kom til å fortsette å ta privatisteksamene i yrkesfagene mens jeg var gravid men da meg ikke slite meg ut. Sa jeg håper jeg fikk en ny sjangs til sommeren neste år og den tanken skulle vi holde fast på sa han! Beste sjefen <3


Nå er jeg bare redd for å gå ut å si dette til "verden" så tidlig. Tenk skal det skje noe? Men sier jeg ikke noe om en ukes tid så finner folk det ut. De har klart å lure det til på jobb nå sånn at det står bare syk på fraværet mitt men det må rettes til rett fraværskode og at jeg er i svangerskapspermisjon før neste lønnsutbetaling for at alt skal bli rett og da finner jo folk det ut. Er 7+1 i dag og håper på ul i denne uken eller begynnelsen av neste så får jeg vell si det. Noen som vet om sjangen for at det skal gå galt er mye større i uke 8 enn uke 12?
 
Back
Topp