Blitt satt i gang før uke 36 som førstegangsfødende?

Starflower

Gift med forumet
Himmelbarn
Oktoberbarna 2021♡
Aprilspirene 2024❤️
Har fått svangerskapsforgiftning så legene vil sette meg i gang i morgen. Er da 35+3, men de sier at det oftest vil ta litt tid når man ikke er fullt så langt på vei og at det kan ta opp mot 6 dager.

Har noen av dere blitt satt i gang rundt/før uke 36?
Har dere i så fall lyst til å fortelle fødehistorien? Hvordan det gikk, hva som skjedde og hvor lang tid det tok? Hvor langt i prosessen du kom?

Har veldig lyst å høre om dere ikke er førstegangsfødende også, men fint om dere nevner om det er første eller ikke :) For dere som har født normalt før og så blitt satt i gang senere, syntes dere det var noen forskjell i hvordan fødselen artet seg? Smertene, effektiviteten av riene?

Eller kanskje dere endte opp i keisersnitt? Jeg vil høre alt! :)
 
Har fått svangerskapsforgiftning så legene vil sette meg i gang i morgen. Er da 35+3, men de sier at det oftest vil ta litt tid når man ikke er fullt så langt på vei og at det kan ta opp mot 6 dager.

Har noen av dere blitt satt i gang rundt/før uke 36?
Har dere i så fall lyst til å fortelle fødehistorien? Hvordan det gikk, hva som skjedde og hvor lang tid det tok? Hvor langt i prosessen du kom?

Har veldig lyst å høre om dere ikke er førstegangsfødende også, men fint om dere nevner om det er første eller ikke :) For dere som har født normalt før og så blitt satt i gang senere, syntes dere det var noen forskjell i hvordan fødselen artet seg? Smertene, effektiviteten av riene?

Eller kanskje dere endte opp i keisersnitt? Jeg vil høre alt! :)

Jeg ble satt igang på 38+1 sist. Da var jeg ikke veldig moden. Fikk ballong, den ramlet ut etter 22 timer og noen timer senere fikk jeg regelmessige rier. Trengte ikke pillekur men måtte få drypp for å effektivisere riene. De var veldig vonde fra start men ikke så effektive som smertene skulle tilsi... Men det er litt sånn det kan bli når man settes igang. Aktiv fødsel varte i rundt 18 timer, ble vel nesten 24t med regelmessige rier. Forløst med sugekopp da hn brukte litt for lang tid på slutten og kroppen min vr så sliten at den ikke produserte gode nok pressrier. Jævlig langdrygt, men en god fødselsopplevelse likevel :)

Første gang var under litt andre omstendigheter i uke 27. Da fikk jeg en hormontablett vaginalt som kickstarta det hele kort tid etter, men ca 5-60 sekunders pause mellom riene i noen timer før barnet kom. Så det ble en styrtfødsel. De har nå sluttet med denne vaginale pilla nettopp fordi det virker unødvendig kraftig på en del :p
 
Det er ikke så så vanlig å bli satt i gang før uke 37. Sykehuset gjør det når det er vurdert som det beste for deg og baby.
Kroppen din kan såklart være mer moden enn hva de tenker, men vanligvis regnes det med at selve fødselen kan ta tid første gang og veien dit kan også være lang.
Jeg har bare blitt satt i gang en gang. Det var i uke 39. Da var kroppen veldig moden og det tok 6 t før kroppen kom i gang. Noen bruker også 3 dager på dette både rett før og etter termin.
Ønsker deg lykke til :)
 
Jeg ble satt igang på 38+1 sist. Da var jeg ikke veldig moden. Fikk ballong, den ramlet ut etter 22 timer og noen timer senere fikk jeg regelmessige rier. Trengte ikke pillekur men måtte få drypp for å effektivisere riene. De var veldig vonde fra start men ikke så effektive som smertene skulle tilsi... Men det er litt sånn det kan bli når man settes igang. Aktiv fødsel varte i rundt 18 timer, ble vel nesten 24t med regelmessige rier. Forløst med sugekopp da hn brukte litt for lang tid på slutten og kroppen min vr så sliten at den ikke produserte gode nok pressrier. Jævlig langdrygt, men en god fødselsopplevelse likevel :)

Første gang var under litt andre omstendigheter i uke 27. Da fikk jeg en hormontablett vaginalt som kickstarta det hele kort tid etter, men ca 5-60 sekunders pause mellom riene i noen timer før barnet kom. Så det ble en styrtfødsel. De har nå sluttet med denne vaginale pilla nettopp fordi det virker unødvendig kraftig på en del :p

De burde jo nesten beholdt den til bruk for dem som ingenting funker på for å unngå keisersnitt :p Det er den største frykten min nå, at det ender med keisersnitt eller at jeg ikke får til riene skikkelig slik at de må dra henne ut. Det at det kan ta litt tid gjør ikke noe, nå har jeg vært her i over en uke allerede og kjeda livet av meg, så tror de neste dagene kommer til å være fylt med mer spenning :hilarious: Gruer meg mest til å få satt inn det ballong kateteret egentlig. Hadde spiral en liten stund for noen år tilbake, trodde jeg skulle dø. De hadde fortalt meg at det ikke kom til å gjøre vondt så jeg skulle jo rett på jobb etterpå. Ble sendt hjem av sjefen fordi jeg hadde så store smerter at jeg måtte gjemme meg bak klesstativene fordi jeg plutselig begynte å gråte. Fjernet den igjen før et år fordi jeg fikk konstante ryggsmerter av den. Får nå inderlig håpe at det ikke nødvendigvis har noe å si for fødselen og smertene der.
 
Ble satt igang i uke 38 pga plutselig oppdaget svangerskapsforgiftning og lite vekst på minien. Var førstegangsfødende. Fikk ballong på søndagen (gruet meg veldig til det, men gikk veldig bra), fikk noen sterke menssmerter, men de slapp relativt fort, tok ut kateter mandag og fikk så piller. De funka greit, tok vannet på tirsdag litt over 15 og var i aktiv fødsel i 3 1/2 time, kjente ikke til fødsel før vannet gikk og var i aktiv fødsel med en gang. Hadde stormrier hele veien og epiduralen lot meg få litt lengre pauser, men bare på maks ett minutt. Hadde også pressrier hele veien. Ble klippet, men kjente ikke til bedøvelsen egentlig, bare litt. Mistet 1.2 L med blod så ble litt panikk, men gikk fint.

Ikke meningen å skremme altså, men var en utrolig krevende og smertefull fødsel. Håper det går bedre for deg:happy:

Dette var forresten på Ullevål nå i november som var. Fryktelig flinke mennesker og følte meg godt ivaretatt hele veien!
 
Jeg ble satt igang i uke 35 med førstemann! Tok 1 og en halv time fra de satte drypp til ho var ute. Så jeg var tydeligvis moden fra før da.. trengte ikke noe ballong eller tabletter... Veldig kort prosess!
 
De burde jo nesten beholdt den til bruk for dem som ingenting funker på for å unngå keisersnitt :p Det er den største frykten min nå, at det ender med keisersnitt eller at jeg ikke får til riene skikkelig slik at de må dra henne ut. Det at det kan ta litt tid gjør ikke noe, nå har jeg vært her i over en uke allerede og kjeda livet av meg, så tror de neste dagene kommer til å være fylt med mer spenning :hilarious: Gruer meg mest til å få satt inn det ballong kateteret egentlig. Hadde spiral en liten stund for noen år tilbake, trodde jeg skulle dø. De hadde fortalt meg at det ikke kom til å gjøre vondt så jeg skulle jo rett på jobb etterpå. Ble sendt hjem av sjefen fordi jeg hadde så store smerter at jeg måtte gjemme meg bak klesstativene fordi jeg plutselig begynte å gråte. Fjernet den igjen før et år fordi jeg fikk konstante ryggsmerter av den. Får nå inderlig håpe at det ikke nødvendigvis har noe å si for fødselen og smertene der.

Sette inn ballong går nok helt fint. Du skal bare puste rolig og dypt i kroppen, og visualisere noe du synes er hyggelig. Det er såklart ikke kjempebehagelig å få satt inn, men synes ikke det var ekstremt smertefullt heller. Og det gikk ganske raskt. :)
 
Ble satt igang med ballong med nr 3. Vannet gikk under ett døgn etter og da startet fødselen. Pga en del andre ting og arrvevev så tok den fødselen lengre tid fordi livmoren min ikke klarte å åpne seg selv pga arrvevet. Men tok 11 timer fra vannavgang og ingen smertestillende. De to andre kol på 5 og 4 timer uten smertestillende. Svigerinnen min ble satt igang som førstegangs med tvillinger og forgiftning. Det endte i keisersnitt siden kroppen hennes ikke startet til tross for ballong og egentlig for mange modningspiller.
 
Ble satt igang i uke 38 pga plutselig oppdaget svangerskapsforgiftning og lite vekst på minien. Var førstegangsfødende. Fikk ballong på søndagen (gruet meg veldig til det, men gikk veldig bra), fikk noen sterke menssmerter, men de slapp relativt fort, tok ut kateter mandag og fikk så piller. De funka greit, tok vannet på tirsdag litt over 15 og var i aktiv fødsel i 3 1/2 time, kjente ikke til fødsel før vannet gikk og var i aktiv fødsel med en gang. Hadde stormrier hele veien og epiduralen lot meg få litt lengre pauser, men bare på maks ett minutt. Hadde også pressrier hele veien. Ble klippet, men kjente ikke til bedøvelsen egentlig, bare litt. Mistet 1.2 L med blod så ble litt panikk, men gikk fint.

Ikke meningen å skremme altså, men var en utrolig krevende og smertefull fødsel. Håper det går bedre for deg:happy:

Dette var forresten på Ullevål nå i november som var. Fryktelig flinke mennesker og følte meg godt ivaretatt hele veien!

Jeg blir ikke skremt lenger, har bevist lest meg opp på alt som kan skje på både godt og vondt. Er jeg forberedt så blir jeg mer avslappet og mindre redd. Jeg klarer ikke se for meg hva som kommer til å skje annet enn at jeg forventer at det tar lang tid og er ekstremt smertefullt. Da kan det bare gå en vei :hilarious: med mindre det ender i haste keisersnitt da, men det er jeg jo forberedt på at er en mulighet. Revning/klipping er jeg egentlig innforstått med at kommer til å skje uansett, så det har jeg slått meg til ro med. Revner jeg lite så får jeg bare ta det som en seier. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke epidural. På grunn av at jeg er overvektig så har jeg blitt fortalt at de setter epidural uansett om de skal bruke den eller ikke, som om jeg ikke har et valg, men jeg snakket med legen på sykehuset og de sa at det var helt opp til meg og ikke noe jeg måtte ha heldigvis. Har ingenting i mot det, er bare sykt redd det skal dempe eller stoppe riene. Blir det for vondt så kryper jeg raskt til korset og ber om en altså :p

Hvor stor var minien?
 
Jeg ble satt i gang kvelden 36+0 pga svangerskapsforgiftning, baby var ute natt til 36+1. De sa til meg at det gjerne kunne gå noen dager fra jeg ble at i gang, men tok vel under 12 timer :p Alt gikk veldig bra med både meg og baby.
 
Jeg ble satt igang i uke 35 med førstemann! Tok 1 og en halv time fra de satte drypp til ho var ute. Så jeg var tydeligvis moden fra før da.. trengte ikke noe ballong eller tabletter... Veldig kort prosess!

Oi det gikk raskt! Hadde du en ganske alvorlig svangerskapsforgiftning? De sier det at kroppen ofte setter i gang tidlig av seg selv på grunn av det. Sjekka de deg først da før de satte drypp? Skulle de sette inn ballong opprinnelig, men siden du var moden så gikk dem rett på drypp?
 
Jeg ble satt i gang kvelden 36+0 pga svangerskapsforgiftning, baby var ute natt til 36+1. De sa til meg at det gjerne kunne gå noen dager fra jeg ble at i gang, men tok vel under 12 timer :p Alt gikk veldig bra med både meg og baby.

Var det din første? Falt ballongen ut ganske raskt da? Måtte de ta vannet på deg eller gikk det av seg selv etter ballongen var ute? Hadde du en moderat eller alvorlig svangerskapsforgiftning? Gikk fødselen fint, eller trengte du epidural?

Ble mange spørsmål her :wacky:
 
Jeg blir ikke skremt lenger, har bevist lest meg opp på alt som kan skje på både godt og vondt. Er jeg forberedt så blir jeg mer avslappet og mindre redd. Jeg klarer ikke se for meg hva som kommer til å skje annet enn at jeg forventer at det tar lang tid og er ekstremt smertefullt. Da kan det bare gå en vei :hilarious: med mindre det ender i haste keisersnitt da, men det er jeg jo forberedt på at er en mulighet. Revning/klipping er jeg egentlig innforstått med at kommer til å skje uansett, så det har jeg slått meg til ro med. Revner jeg lite så får jeg bare ta det som en seier. Jeg ønsker i utgangspunktet ikke epidural. På grunn av at jeg er overvektig så har jeg blitt fortalt at de setter epidural uansett om de skal bruke den eller ikke, som om jeg ikke har et valg, men jeg snakket med legen på sykehuset og de sa at det var helt opp til meg og ikke noe jeg måtte ha heldigvis. Har ingenting i mot det, er bare sykt redd det skal dempe eller stoppe riene. Blir det for vondt så kryper jeg raskt til korset og ber om en altså :p

Hvor stor var minien?

Epiduralen stoppet ihvertfall ikke mine rier, I Wish:hilarious:

Hun var 2600 og 46 cm, så akkurat innenfor gjennomsnittet, men måtte allikevel få Nan mens hun var på sykehuset til jeg fikk min produksjon opp siden hun lå akkurat på grensa. Måtte mates presist hver tredje time. Men hun fikk gulsott i tillegg etter to dager så måtte få enda mer Nan slik at kroppen hadde noe å bekjempe gulsotten med:happy:

Hvis jeg skal ha et barn til (noe jeg ikke skal) så må jeg få en sprøyte for å muligens hindre at jeg får et lite barn til.
 
Oi det gikk raskt! Hadde du en ganske alvorlig svangerskapsforgiftning? De sier det at kroppen ofte setter i gang tidlig av seg selv på grunn av det. Sjekka de deg først da før de satte drypp? Skulle de sette inn ballong opprinnelig, men siden du var moden så gikk dem rett på drypp?

Nei, det var bare vannet som gikk dagen før, uten at fødselen starta.. Derfor jeg ble satt igang. Jeg husker dessverre ikke detaljer.. var bare 20 år, så jeg var litt uviten og fikk ikke med meg stort :p Var ingen god opplevelse da.. bare så det er sagt. Gikk alt for fort, og hadde ikke pause mellom riene... Men godt å være fort ferdig da!
 
Var det din første? Falt ballongen ut ganske raskt da? Måtte de ta vannet på deg eller gikk det av seg selv etter ballongen var ute? Hadde du en moderat eller alvorlig svangerskapsforgiftning? Gikk fødselen fint, eller trengte du epidural?

Ble mange spørsmål her :wacky:
Ja, det var min første. Ble lagt inn 3-4 dager før de til slutt valgte å sette i gang. Ballongen falt ut etter et par timer, og det tok ikke lang tid før riene startet da. De tok vannet sånn ca 1 time før han var ute, og merket godt på riene at de var mer effektive etter vannet ble tatt. Jeg fikk spørsmål om epidural, men ønsket ikke å ta det. Fødselen gikk veldig fint, ingen store problemer. Det eneste «problemet» vi støtte på var at jeg konsentrerte meg så mye at jeg glemte å puste, så mannen fikk i oppgave å gi meg oksygenmaske og minne meg på å puste (men det er en uvane, så vi var forberedt på det :p).

Jeg tror jeg hadde moderat forgiftning. Kan ikke huske om jeg fikk noe spesiell beskjed om det, I så fall har jeg fortrengt det eller ikke fått det med meg. Eneste jeg husker er at jeg ble lagt inn pga blodtrykket ikke stoppet å øke, hadde ved tidligere vekstkontroller fått vite at baby var ganske så liten (han var 2280g når han ble født 36+1). Etter fødsel fikk vi også vite at det var skader / tegn på morkaka som viste svangerskapsforgiftning og at den ikke hadde klart å gi tilstrekkelig med næring til baby, og det var en grunn til at han var så liten. :)
 
Epiduralen stoppet ihvertfall ikke mine rier, I Wish:hilarious:

Hun var 2600 og 46 cm, så akkurat innenfor gjennomsnittet, men måtte allikevel få Nan mens hun var på sykehuset til jeg fikk min produksjon opp siden hun lå akkurat på grensa. Måtte mates presist hver tredje time. Men hun fikk gulsott i tillegg etter to dager så måtte få enda mer Nan slik at kroppen hadde noe å bekjempe gulsotten med:happy:

Hvis jeg skal ha et barn til (noe jeg ikke skal) så må jeg få en sprøyte for å muligens hindre at jeg får et lite barn til.

Revnet du da fordi ting gikk så raskt?
Hun her er estimert til 1900-2000g, derfor hun må ut nå for hun har ikke blitt større siden de 2 forrige kontrollene, så de vil ha henne ut før hun begynner å gå ned i vekt. Så hun trenger nok litt ekstra mat i starten. Jeg bare håper at hun klarer å spise selv. De sier jo det at det er veldig individuelt hvor sterke «sugemuskler» de har fått så tidlig. Så alt avhenger egentlig av det.
 
Revnet du da fordi ting gikk så raskt?
Hun her er estimert til 1900-2000g, derfor hun må ut nå for hun har ikke blitt større siden de 2 forrige kontrollene, så de vil ha henne ut før hun begynner å gå ned i vekt. Så hun trenger nok litt ekstra mat i starten. Jeg bare håper at hun klarer å spise selv. De sier jo det at det er veldig individuelt hvor sterke «sugemuskler» de har fått så tidlig. Så alt avhenger egentlig av det.
Nei, de klippet før jeg fikk mulighet til å revne heldigvis!

Mini her gikk ned 200 gr på to uker så derfor jeg ble satt i gang (pluss uoppdaget s.forgiftning). Når de er så små så spiser de ofte latterlig mye de første månedene for å ta igjen det tapte. Fikk sjokk når jeg så de andre nyfødte på avdelingen, de var enorme sammenlignet med mini. Men her raste hun opp i vekt fort for hun skulle ha mat hele tiden, føltes det ut som iallfall:hilarious: Mini her hadde heldigvis ypperlige sugemuskler og et enormt sugebehov så vi slapp den bekymringen heldigvis. Får håpe din er lik så du slipper den bekymringen oppi alt!
 
Jeg ble satt i gang med første barnet 35+0 pga plutselig vannavgang, tok 11 timer fra første pille til lille var ute :) Tok noen timer før riene kom i gang, men når de først begynte endte det med styrtfødsel på 40 min. Liten baby på 2,3 kg. Ble 2 dager på cpap, 12 dager med mm i sonde og 14 dager på nyfødtintensiv. Men alt har gått veldig fint :)
 
Ble satt i gang uke 35 pga sf selv.

0800 modningspille
1200 modningspille
1600 stripping
1700 de tok vannet
1900 var det fullt i gang med rier og tror jeg ca da fikk epidural.

2345 pressrier
0030 var ungen født på rett over 2 kg :)

Alt gikk veldig fint forsåvidt. Men måtte ha hjelp mee sugekopp. Var verst når pressriene kom, da følt3 jeg det var null pause i det hele. Og jeg spydde inni der også så :p

Hu og mannen forsvant nå ut og jeg fikk ikke hilse før morgen etter da. Måtte ha sonde og jeg pumpa melk. Hu lå på sykehus i 2 uker før hu ble med hjem med oss.
 
Fikk svangerskapsforgiftning på slutten av svangerskapet med første og ble satt i gang rett før termin. Først ballong som falt ut etter ca 1 døgn (hadde sterke mensmurringer den natten og lå mye våken). Så fikk jeg vaginal implantat som desverre ble sittende for lenge og jeg fikk stormrier. Fikk lystgass og epidural etterhvert og da ble alt bedre; aktiv fødsel var over på under 1 time så alt ble veldig intensivt.

Håper fødsel starter av seg selv denne gangen! Vil bare si; ta i mot råd og det du trenger av smertestillende. Spis og drikk godt før alt setter i gang. Lykke til:)
 
Back
Topp