Ja, jeg merket spesielt godt hvor stor Alma hadde blitt etter at Luna ble født..
Hun er også høyt og lavt og prater jo som en foss, og forstår og husker så mye at jeg blir helt satt ut..
Hun sover imidlertid også fortsatt, og i helgene pleier hun å legge seg i den gamle sprinkelsenga si, som vi har tatt av den ene langsiden på og som nå står inntil vår dobbeltseng (og har blitt Luna sin). Så da legger hun seg i "Luna sin seng" og jeg legger meg ved siden av- veldig koselig.
Pappaen tok over legginga her for noen mnd. siden, og vi har danset en spesiell spansk vuggesang med henne siden hun var helt liten. Pappaen danser den med henne fortsatt, og så blir hun lagt våken i senga si. Her om dagen var han på foreldremøte i bhg, og jeg måtte derfor ta legginga. Så jeg danset vuggesangen med henne. FOR en nostalgi jeg følte! Forrige gang jeg danset med henne sånn, til den samme sangen, var hun halvparten så stor. Jeg husket plutselig akkurat hvordan det var. Det var utrolig koselig, jeg fikk helt tårer i øynene! Så utrolig fint å huske tilbake, og samtidig så fint å se hvordan hun vokser og forstår mer og mer, og så fort som det går, kan det bli flere forskjellige følelser i en mamma som drar i hver sin retning![:)]
