Blir så irritert!

Jeg kommer til å stenge facebook veggen min fra uke 37. Svigermor er alltid teit nok til å skrive på veggen min og det skal hun ikke få lov til denne gangen. Man kan heller ikke tagge meg uten godkjenning, så bør være sikret denne gangen i hvert fall :p

Samme plan jeg har også :D
 
Æsj, kjenner jeg blir irritert på alle de utenksomme menneskene! Kjenner en som fødte et dødt barn, noen hadde regnet seg frem til at hun måtte ha født og skrev gratulasjoner på Facebook, og hele verden hektet seg på.... Helt forferdelig.
 
Skjønner ikke hvorfor folk er nødt til å gratulerer osv på sosiale medier, i sær når de man gratulerer ikke har lagt ut noe rundt det selv.. Ta hintet lissom!! Det er jo i utgangspunktet mye koseligere og personlig å få en tlf, SMS eller pm med gratulasjoner eller andre velmenende ord!
 
Jeg hadde blitt så sint og skuffet! Sjefen min og de som jobber nærmest meg i teamet vet at jeg er gravid på jobb,men de kommer aldri til å røpe noe. Sjefen tilstede da jeg fortalte de jeg teamet,og han minnet de om taushetsplikten (selv om det ikke hadde vært nødvendig til de to i teamet)
Vi har fortalt det til besteforeldre og tanter/onkler,og de har fått beskjed om å glede seg i stillhet, slik at vi kan fortelle alle våre venner og bekjente når vi selv føler for det. Jeg forventer at det blir respektert, og blir det ikke det kommer jeg til å være muggen leeeenge
Da skal de få lese på facebook at de har blitt besteforeldre /tanter,det er en passelig hevn! Hehehe Jeg tror ikke det blir noe problem da!
 
Da hadde jeg sendt klage til sykehuset og navngitt personen som hadde brutt taushetsplikten og bedt om tilbakemelding fra avdelingsleder.
Det var overhodet ikke det jeg tenkte på eller så på som viktig etter å nettopp ha født og blitt mamma for første gang, følte meg nok sårbar som det var. Jeg hadde ikke kapasitet i meg selv til det på den tiden rett og slett, babyen og min egen kropp var nok. Hadde dessuten ikke nok beviser føler jeg. I ettertid tenker jeg at jeg absolutt burde sagt noe om dette til sykehuset, men dessverre ble det ikke sånn.
 
Last edited:
Ååå. Jeg blir så sinnsykt irritert over sånt! Og de som må røpe alt på facebook!!!! En venninne av meg fikk baby og en random venn av henne skrev grattis på veggen hennes lenge før de selv skrev noe på face! Rett nedenfor innlegget hadde venninnen min tidligere linket til en side på nettet hvor det blir skrevet om at foreldre vil dele nyheten selv! :S

Hvordan stenger man veggen sin forresten?
 
Jeg har også en dustemikkel av en kollega som spredte nyheten i uke 7. Jeg valgte å være åpen pga veldig tett samarbeid, da jeg var veldig dårlig, trengte tilrettelegging og sykemelding. Vi samarbeidet godt, og gjør det fortsatt, men jeg er litt bitter på at han kringkastet det på hele arbeidsplassen, det var ikke meningen. Så tankeløst!
 
Så dårlig gjort! Og veldig respektløs :(En vennine av meg var en av de første som fikk vite det når jeg var gravid med første. Hun fortalte det til veldig mange. Nå når jeg er gravid igjen sier hun at det viste hun fra starten av fordi jeg ble sykemeldt, vi jobber sammen. Jeg ventet bevisst med å ikke si noe til henne. Men de fleste på jobb fikk vite det i uke 10. Mange andre fikk vite det tidlig pga ekstrem svangersskapskvalme og sykehus innleggelse. Hun har også prøvd å regne seg frem til når barnet ble unnfanget. Er det bare jeg som syntes det er litt rart at hun er så inntrisert i å finne det ut?
 
Last edited:
Uh, utrolig mange som virker å ha frakobla folkeskikken fra tid til annen...

Når det gjelder fødsel (og forsåvidt graviditet): En veldig grei regel er å gratulere på det mediet man får vite om fødselen på. Får man sms, gratuler på sms. Skriver foreldrene om fødselen på facebook, er det greit å gratulere der.

Jeg har tenkt å benytte meg av to "knep" denne gang. Oppgi en termindato som er noe seinere enn min egen - dette fordi jeg fødte to uker over termin sist, og det er gode sjangser for at det skjer igjen. Kjipt med masse spørsmål og ikke minst folk som var bekymra på mine vegne, og mente jeg burde mase meg til igangsetting før. Jeg var ikke utålmodig sjøl, men holdt på å bli sprø av alle som høylytt og i forskjellige medier syntes synd på meg. Og så tror jeg jeg skal stenge facebookveggen. Sist skrev vi om fødselen samme kveld (og det var det eneste av graviditeten som ble delt på fb), denne gangen vil jeg slappe mer av og ikke stresse med å dele. Og da øker jo sjangsen for at noen kommer oss i forkjøpet, derfor stenge veggen.
 
Jeg kommer til å stenge facebook veggen min fra uke 37. Svigermor er alltid teit nok til å skrive på veggen min og det skal hun ikke få lov til denne gangen. Man kan heller ikke tagge meg uten godkjenning, så bør være sikret denne gangen i hvert fall :p
Så lenge de ikke da skriver en statusoppdatering på sin egen vegg så er man ganske trygg. Man har jo gjerne mange felles venner..
 
Så dårlig gjort! Og veldig respektløs :(En vennine av meg var en av de første som fikk vite det når jeg var gravid med første. Hun fortalte det til veldig mange. Nå når jeg er gravid igjen sier hun at det viste hun fra starten av fordi jeg ble sykemeldt, vi jobber sammen. Jeg ventet bevisst med å ikke si noe til henne. Men de fleste på jobb fikk vite det i uke 10. Mange andre fikk vite det tidlig pga ekstrem svangersskapskvalme og sykehus innleggelse. Hun har også prøvd å regne seg frem til når barnet ble unnfanget. Er det bare jeg som syntes det er litt rart at hun er så inntrisert i å finne det ut?
Hvorfor skal hun regne seg frem til når barnet ble unnfanget? Nei vettu hva.. Høres nesten ut som sjalusi fra hennes side dette. Sært!
 
På folk som ikke klarer å holde kjeft..! Fikk vite av en kollega nylig at en annen kollega har sagt til omtrent alle på at jeg er gravid. Jeg var da i uke 7.

Grunnen til at vedkommende fikk greie på det var at hun stoppet samboeren min på gata (han var på vei inn på senteret hvor han jobber og hun kom kjørende med vinduet ned)

Hun ropte til han og spurte (høylydt) om jeg var gravid! Hun hadde sikkert mistanke pga sykemelding. Mannen visste så vidt hvem dette spetakkelet var og ble helt satt ut.. Avslørte seg selvsagt. Hun lo og sa hun ikke skulle si det til noen før hun kjørte videre.

Som om ikke det var nok har søstra til mannen sagt det til deres foreldre + andre søstra deres. Hun fikk vite det før uke 12 da hun spurte direkte. Ser i ettertid at det ikke var lurt, men det er vanskelig å skjule når man er så dårlig.

Hvis det blir en neste gang, får hun vite det sist. Hahah..

Noen flere som har sladreglade slektninger/ kolleger?
Kjenner jeg blir sjikkelig sint på dine vegner. Ikke OK i det heletatt!! Jeg vet hvor viktig slikt er for meg selv, så jeg passer alltid på å ikke si noen ting hvis noen fortror seg til meg med en så stor hemlighet.

Har selv begynt å si det til litt folk nå ( Uke 12 på fredag som kommer) og kjenner jeg er litt skeptisk til alle jeg nevner det for. Håper virkelig de kan holde snavla! De skal ta det som en ære når vi forteller slikt.
 
Det er så mange som mangler folkeskikk på dette! :eek: Vi da det til besteforeldre i uke 10, da hadde svigerfar 60 års lag og svigermor klarte å skrive at må kunne de glede seg til å bli besteforeldre på veggen hans! Det ble rimelig kjapt en sint tlf hvor hun ble bedt om å straks endre den statusen ja! Hadde ikke sagt det på jobb engang så var bare flaks at vi så det, før noen rakk å gratulere oss... Enda vi hadde sagt klart og tydelig fra at vi ville være de som la det ut på face først...
 
Kjenner jeg blir ufattelig sur av å lese denne tråden! Så mange ufine folk, skjønner andre er glade for å bli f.eks. besteforeldre, men det får være grenser!
Fy så sint:(
 
Jaa, jeg har svigerforeldre som ikke klarte å holde seg! De fikk vite det i uke 5, og lovte at de ikke skulle si det til noen.. Vi fortalte det til søstra hans i ca uke 8, da hun skulle ha selv i den tiden.. Men da hadde hun allerede visst det i 2 uker!

Jeg konfronterte svigerfar og han lovte at han kun hadde sagt det til datteren siden hun snart skulle bli mor selv...

I uke 12 fortalte vi det til tanta og onkelen hans, men der hadde svigermor allerede vært og fortalt det..! Og de kunne fortelle at den andre tanta også hadde fått vite det fra svigermor..
 
Off, så utrulig mange kjedelige historie her. Til no har eg berre fortalt det til folk eg stolar på, og som eg håpar og trur ikkje "sladrar".

Men har ei utfordring når det gjeld svigermor og ei god venninne... Eg har egentlig ikkje lyst å fortelle det til svigermor før eg er klar for at alle veit, for ho kjem garantert til å ha informert slekta samme dag, og resten av verden via facebook dagen etter... Og eg har ei venninne som elskar sladder, men må berre tru på at ho kan halde tett ei stund til.
 
Hvorfor skal hun regne seg frem til når barnet ble unnfanget? Nei vettu hva.. Høres nesten ut som sjalusi fra hennes side dette. Sært!

Fårstår ikke hvorfor noen kan være intrisert i å vite sånnt. Når tid barnet ble unnfanget er får meg veldig personlig.
Kjenner jeg har henne litt i vrang halsen. Gruer meg til å starte å jobbe igjen, da må jeg forholde meg til henne. Forrige svangerskap kunne hun fortelle meg at jeg kom til å få strekkmerker, forstoppelse. Og at under fødsel kom jeg til å revne. Ble så oppgitt av å høre på det tullet. Og gidder ikke høre på det denne gangen og. Enda har hun aldri vært gravid, men kan mer enn meg om graviditet vet ikke om det er hormonene som gjør at jeg blir så irritert.
 
Back
Topp