Blir gal!

[Jorlin]

Min sønn skriker å skriker ved leggetid. Vil ikke noe annet enn at vi kommer inn! Spør om drikke, kos, nuss eller do. Vi har som regel: maks 2 ganger på do, drikke tre ganger (hvis han ikke skriker i timesvis, som han kan gjøre!), kos og nuss er alltid et alternativ.

Han er snart to, sunn og frisk med et (for) godt ordforråd, spiser godt og er en fornøyd og glad gutt.

Hva gjør jeg galt?? Hjeeeeelp! Føler meg som verdens dårligste mor akkurat nå

 

[Pin-up]

Det er jo mange årsaker som kan ligge bak. En mulighet er tenner. Eldstemann hos meg slet veldig da han fikk jeksler og det gikk (mildt sagt!) utover leggetiden.

Han er jo også i rette alderen for å begynne å teste grensene en smule Dersom han gråter virkelig sårt og virker lei seg tror jeg at jeg hadde satt av en liten periode til å faktisk sitte der inne noen kvelder, for så å flytte meg gradvis lenger ut etter hvert som det (forhåpentligvis) gikk bedre. Er det derimot sinnesgråt og han gliser og er fornøyd det sekundet dere kommer inn døra hadde jeg oversett det litt i den grad det nytter. Det vil si at jeg hadde gått ut etter å ha lagt ham og heller forankret meg rett utenfor rommet med en bok eller noe. Så snart han lagde lyd ville jeg stukket hodet inn og vist meg, uten å tilby noe. Da får han tryggheten av å se deg/ dere og samtidig skjønner han etter hvert at dere ikke er på tilbudssiden med drikke, do osv. Kjempelurt at dere har blitt enige om et maks antall dobesøk og sånn da

Det er vel dessverre ingen fasitsvar på hva det kan være eller hva som virker, men håper dere finner en løsning! Lykke til

 

[Først en sønn, nå en datter <3]

Sånn var sønnen min en periode også. Jeg løste det ved å sitte på en stol ved senga (uten å si noe). Hver kveld flyttet jeg stolen lenger og lenger vekk fra senga. Til slutt satt jeg utenfor døra, og litt senere kunne jeg si at jeg bare skulle pusse tenner for så å komme tilbake, og som regel hadde han sovna innen jeg kom tilbake

 

[>Spyro<]

Sånn var sønnen min en periode også. Jeg løste det ved å sitte på en stol ved senga (uten å si noe). Hver kveld flyttet jeg stolen lenger og lenger vekk fra senga. Til slutt satt jeg utenfor døra, og litt senere kunne jeg si at jeg bare skulle pusse tenner for så å komme tilbake, og som regel hadde han sovna innen jeg kom tilbake

Noe lignende her. Bare vi lå i senga og slappa av. Kortere og kortere periode. Til en dag vi sa vi måtte på do og kom tilbake. Sovna som regel før vi var tilbake her også.

Gikk raskt tilbake til normalen da

 

[MaiTjohei]

Gutten min er 22 mnd, og han har hatt en lang periode der han bare skal sove i min seng. Roper på meg, og er ikke fornøyd før jeg tar han opp. Han har vel sovet med meg de siste tre månedene Det begynte omtrent samtidig som han begynte i barnehage. Her har det vel sikkert noe med tryggheten å gjøre. Han vil vite at jeg er der..

Men kan jo være ulike grunner til at han ikke roer seg. Går jo ofte i perioder Håper dere finner ut av det!

 

[Mamma2013]

Sover han i sprinkelseng ennå? Isåfall kan det hjelpe å bytte til juniorseng. Frøkna vår var sånn i november og da flytta vi hu over til juniorseng og det hjalp, sovnet med en gang hu traff puta Hu begynte på igjen rett over jul og da var det 2årsjeksler som kom, men etter dem kom ut var hu likedan på kvelden så vi kutta ut soving på dagtid og nå sovner hu etter et par minutter