Blir det ikke flere barn? Gravid

[Furutre]

Kjenner at jeg har så mye som må ut nå at jeg faktisk oppretter en liten dagbok, for å få skrevet ut litt frustrasjon og sorg.

Vi har prøvd å få et til barn siden 2023.
Jeg blir lett gravid, men mister mellom uke 8 og 12 hver gang. Har til nå hatt termin 4 ganger.

12.5.24 var første termin. Da begynte jeg å blø i uke 8, og det viste seg å være en SA. Gikk greit gjennom den aborten, alt kom ut og syklus begynte som normalt.

8.10.24 var neste termin. Pga forrige gang, fikk jeg en tidlig ultralyd i uke 8, der det ikke var hjerteslag. Siden dette var like før påske avtalte vi å vente til over påske og se om det startet av seg selv, noe det ikke gjorde. Fikk tabletter etter påske, uten at noe skjedde. En uke etter fikk jeg ny runde med tabletter og 1 uke etter det igjen utskraping da det ikke skjedde noe av seg selv.

Neste var 5.4.25. Fikk ultralyd i uke 8 og 10 der det var liv og riktig utvikling. På ordinær tidlig ultralyd 12+0 var det ikke bevegelse eller hjerteslag, estimert til ca 11+4. Dette var den verste gangen, fordi vi trodde alt var bra. Siden jeg var kommet så langt måtte jeg på sykehus for å få tabletter og "føde" fosteret. En så trist opplevelse. Og grusomt å måtte være på fødeavdeling, med nybakte foreldre og baby. Fikk resept på Albyl e som jeg kunne ta fra positiv test neste gang.

Nå sist termin 5.12.25. Var ikke hjerteslag 10+0, estimert til ca 8 uker. Fått ny time i neste uke for å være sikker, om ingenting har skjedd til da blir det tabletter igjen. Den opplevelsen på ultralyd er så ille, for jeg så med en gang at livmorhulen ikke hadde rett form, og ingen bevegelse. Fordi jeg vet så godt forskjellen mellom friskt og ikke friskt svangerskap..

I nesten 2 år har jeg skippet bursdagsfester og andre sosiale ting, eller helt alkoholfri vin over på vinflaske for å slippe mistanken om at jeg ikke drikker fordi jeg er gravid. Jeg har opplevd hormonsvingningene fra graviditet så mange ganger, og vektoppgang og tretthet - uten at det blir en baby av det og det er så vondt. Og skummelt, fordi jeg ikke tør å glede meg ved positiv test.
Jeg vet at alderen min gjør det utfordrende, er 42 nå. Og er glad for at jeg lett blir gravid, men har jeg virkelig bare dårlige egg igjen? Ønsket om et barn til er så sterkt, samtidig som jeg ikke vet om psyken min tåler flere mist.
Har ikke fortalt noen om denne siste graviditeten, og få om de forrige, for jeg orker ikke sympatien og alle flosklene om at "det skjer når det er meningen", "vær glad for at du har tre barn fra før" osv. Jeg elsker barna mine, men vi har jo lov å ønske oss flere! Bitterheten sniker seg på, fordi vi møttes så sent i livet at det kanskje er for sent nå. Vi har to sammen som jeg fikk før jeg fylte 40, 39 med siste, så et eller annet drastisk har skjedd etter 40. Jeg har faktisk vært gravid og mistet flere ganger enn jeg har levendefødte barn nå.

Også er jeg så frustrert over kroppen min, som ikke skjønner at fosteret ikke lever og ikke støter det ut selv. Alt tar jo mye lengere tid, og det er tid vi ikke har. Kunne ønske det heller var kjemiske, for da kunne vi prøvd igjen mye fortere.

 

[Svartsol]

Så vondt å lese din historie. Og det er en skam at du måtte abortere på fødeavdeling. I min by skjer det på gynpol! Har gjennomgått en senabort (ma) selv, og kjenner meg igjen i det store sjokket når man er kommet forbi uke 12 og tror at alt er bra.

Synes også det er leit at du får så mange dumme kommentarer. Synes det er rart at folk ikke tenker seg om. "Det skjer når det er meningen". Virkelig?

 

[Furutre]

I går kveld kom endelig gråten, jeg knakk helt sammen til kjæresten på kvelden. Var godt å få det ut, har følt meg så på siden av alt etter ultralyd. Det er så rart, bare rett på jobb, møter og hverdag med barna, ingen tid til å stoppe opp. Har delt med en venninne som bor langt unna, litt godt å få støtte.

Har litt blod i utfloden nå, håper at det tar seg opp. Har ingen tro på at kroppen ordner opp selv, det har bare skjedd en av de tidligere gangene.

Nå vil jeg bare bli ferdig med dette, og høre om det er noe som kan sjekkes. Føler på skam over å skulle ta opp ressurser, pga min alder og at vi har tre barn. Tid som da blir brukt på meg/oss, burde kanskje heller en uten barn fått. Gruer for å spørre, da det kan være holdningen til gynekologen også. Og hva kan sjekkes, egentlig? Som kan hjelpe tenker jeg. Ved forrige MA, som ble oppdaget i uke 12 sa jordmor at dersom det hadde vært liv ville vi blitt sendt til fostermedisinsk, for hun så at det var noe galt.

 

[Miss_30]

Får du ingen medisiner? Venninna mi fikk etter hvert blodfortynnende da hun mistet to ganger rundt uke 11. Var noe med blodpropper i livmora ved graviditet mener jeg. Husker dessverre ikke helt. Er mange år siden nå, men det gikk bra da hun fikk medisiner.

 

[FruHåpefull82]

Så trist å lese, føler virkelig med deg! Har hatt 3 MA selv og mistet 9 mellom uke 5 og 12 ... Det er en ekstrem påkjenning, og særlig de gangene man tror alt er i orden ... Er selv 42 og blir jo lett gravid siden jeg har vært det 10 ganger siden 2019 ... Men dette er en kamp og en prøvetid som er mer utfordrende enn noen klarer å forstå. Jeg har lagt på meg 10 kg som følge av hormoner, opp- og nedturer, svangerskap som gikk bra til slutt, men så nye aborter, trøstespising og et hode i kaos ...

Vi fikk nylig ei stor utredning i utlandet, i Norge fikk jeg bare beskjed om at (ja, men du er over 40 nå, kanskje være fornøyd med det barnet du har ...? Og det handler jo ikke om å ikke være takknemlig for det ene, slik du skriver også; at det må være lov å ønske seg flere). Jeg hater også sånne floskler, og det er så mange usympatiske kommentarer der ute. Jeg skjønner at hovedproblemet mitt nå antakelig er dårlige egg, men folk kan være så ufølsomme ... Ei sa til meg da jeg betrodde henne problemene: Og her har jeg blitt gravid bare ved å tenke tanken nesten. Jeg ble så irritert for det, fordi vårt problem er faktisk ikke infertilitet. Her i landet jeg oppholder meg blir vi ikke behandlet for det heller. Og de ønsket utredning fordi vi hadde mistet 8 ganger, uavhengig av alder, men så langt ingen funn. Nå mistet vi nettopp i ny MA, og da ble utskrapingen gjort på sykehuset slik at de kan analysere fosteranlegget – i håp om at det kan gi oss et svar. For det hjelper jo ikke oss når vi blir raskt gravide, om vi så hadde vært 25 eller 40, når utviklingen stopper.

God og stor styrkeklem til deg

 

[Furutre]

Så trist å lese, føler virkelig med deg! Har hatt 3 MA selv og mistet 9 mellom uke 5 og 12 ... Det er en ekstrem påkjenning, og særlig de gangene man tror alt er i orden ... Er selv 42 og blir jo lett gravid siden jeg har vært det 10 ganger siden 2019 ... Men dette er en kamp og en prøvetid som er mer utfordrende enn noen klarer å forstå. Jeg har lagt på meg 10 kg som følge av hormoner, opp- og nedturer, svangerskap som gikk bra til slutt, men så nye aborter, trøstespising og et hode i kaos ...

Vi fikk nylig ei stor utredning i utlandet, i Norge fikk jeg bare beskjed om at (ja, men du er over 40 nå, kanskje være fornøyd med det barnet du har ...? Og det handler jo ikke om å ikke være takknemlig for det ene, slik du skriver også; at det må være lov å ønske seg flere). Jeg hater også sånne floskler, og det er så mange usympatiske kommentarer der ute. Jeg skjønner at hovedproblemet mitt nå antakelig er dårlige egg, men folk kan være så ufølsomme ... Ei sa til meg da jeg betrodde henne problemene: Og her har jeg blitt gravid bare ved å tenke tanken nesten. Jeg ble så irritert for det, fordi vårt problem er faktisk ikke infertilitet. Her i landet jeg oppholder meg blir vi ikke behandlet for det heller. Og de ønsket utredning fordi vi hadde mistet 8 ganger, uavhengig av alder, men så langt ingen funn. Nå mistet vi nettopp i ny MA, og da ble utskrapingen gjort på sykehuset slik at de kan analysere fosteranlegget – i håp om at det kan gi oss et svar. For det hjelper jo ikke oss når vi blir raskt gravide, om vi så hadde vært 25 eller 40, når utviklingen stopper.

God og stor styrkeklem til deg

Føler virkelig med deg! Det verste er de gangene man tenker at nå er vi over de verste ukene ja, også går det allikevel galt.

Er tydelig at vi begge har kropper som virkelig ønsker å være gravid, din især. Bare synd de ikke klarer å velge/finne gode egg. Håper de finner et svar hos deg som ikke bare er eggene, at det er en løsning.

Det er så fælt å lengte etter et barn, bli gravid også går det galt igjen og igjen. Jeg har også lagt på meg 10 kilo siden vi startet å prøve, så "godt" å lese at du også opplever det, og forstår alle følelsene oppi alt dette. Som du sier, det er kaos i hodet. Vi kommer til å prøve igjen, en dag må vi jo lykkes? Vi ønsket egentlig tre tette, men slik blir det jo ikke.

Og ja, voldsomt med ufølsomme kommentarer! Er derfor bedre for meg å ikke dele, for de som selv er fornøyde med antall barn forstår ikke.

 

[Furutre]

Får du ingen medisiner? Venninna mi fikk etter hvert blodfortynnende da hun mistet to ganger rundt uke 11. Var noe med blodpropper i livmora ved graviditet mener jeg. Husker dessverre ikke helt. Er mange år siden nå, men det gikk bra da hun fikk medisiner.

Prøvde albyl e denne gangen, uten effekt.

 

[Furutre]

Begynte å blø i går, så håper å være ferdig i løpet av noen dager. Skal på kontroll i neste uke for å sjekke at alt er ute. Glad det startet, selv om det er en ekstra liten sorg med smerter og blødning når jeg helst skulle vært gravid fortsatt.

 

[Emerald]

Uff. Synes det er lov å være frustrert og lei seg etter så mange aborter. Jeg har bare vært igjennom én og det var noe av det verste jeg har vært borti. Og det å miste gjør jo ikke ønsket noe mindre, snarere tvert imot! Jeg håper virkelig de kan finne ut hva som skjer og hvorfor det skjer for det skal da ikke være slik, selvom alderen er den den er. Du var jo 40 for to år siden, og har tydeligvis ingen problemer med å bli gravid. Har en venninne som startet sent med å få barn som også ble lett gravid, men mistet gang på gang. Hun fikk til slutt noe medisiner og da satt den heldigvis. For henne var det stoffskifteproblemer som hadde dukket opp etter første barn. Det var altså hverken dårlig egg eller sperm, bare en kropp som ikke klarte å være gravid. Håper du kommer i mål snart, de fortjener du, og jeg håper hvertfall at du får noe svar, det vil kanskje gjøre det lettere å akseptere om det ikke går også.

 

[Furutre]

Fredag fikk jeg en kjempestor blødning, så trodde det verste var over. Gikk ikke i tog i går, tok ikke sjansen så ble en annerledes 17.mai med trampoline og sykling for barna. Heldigvis er de små og vet ikke hva de går glipp av <3 Eldste var hos faren sin.
I dag fikk jeg en ny stor blødning, begge har vært sånn at det renner i ca 1 time før det roer seg, med riesmerter. Så nå frykter jeg at det er rester som ikke kommer ut. Skal på kontroll på tirsdag, og det føles evig lenge til. Håper at alt er ute.
Verdens beste kjæreste tok barna med på tur, heldigvis siden blødningen startet rett etterpå.

Kjenner at jeg er så trist fordi denne helga ble så annerledes enn hva jeg ønsket.

 

[AnneS]

Fredag fikk jeg en kjempestor blødning, så trodde det verste var over. Gikk ikke i tog i går, tok ikke sjansen så ble en annerledes 17.mai med trampoline og sykling for barna. Heldigvis er de små og vet ikke hva de går glipp av <3 Eldste var hos faren sin.
I dag fikk jeg en ny stor blødning, begge har vært sånn at det renner i ca 1 time før det roer seg, med riesmerter. Så nå frykter jeg at det er rester som ikke kommer ut. Skal på kontroll på tirsdag, og det føles evig lenge til. Håper at alt er ute.
Verdens beste kjæreste tok barna med på tur, heldigvis siden blødningen startet rett etterpå.

Kjenner at jeg er så trist fordi denne helga ble så annerledes enn hva jeg ønsket.

 

[Furutre]

Her kommer endel TMI!
Tok en test i morges, og streken var enda like sterk som kontrollstreken, så var ganske sikker på at ikke alt var ute.

Kontroll hos gynekolog i dag viste at ikke alt var ute og at det var endel blod i livmor. Mye lå i åpningen på en måte som en propp, så hun spurte om hun skulle fjerne det. Takket ja til det, og det var virkelig som en propp. Det fosset ut blod og alt mulig, hun hadde heldigvis poser som fanget opp det meste. Blødde i minst et kvarter, reiste meg og det fosset ut på ny, måtte bare stå og holde papir som jeg byttet i kanskje 10 minutter til før det roet seg litt. Fikk to bind, og ny kontroll om en uke. Da jeg gikk derfra kjente jeg at det fosset ut igjen, heldigvis hadde jeg en plastpose i bilen jeg kunne sitte på mens jeg kjørte hjem. Blødde enda mer hjemme, men det roet seg etterhvert. Fikk 2 cycotec (?) som jeg tok da jeg kom hjem, de skulle hjelpe på at livmor trekker seg sammen.

Er nå helt utmattet, og skal ringe legekontoret i morgen for å få sjekket blodprosent. Men føler at alt er ute nå, og håper det stemmer. Glad jeg får kontroll om en uke, og lykkelig for at vi har en dyktig gynekolog her. Greit å slippe å reise på sykehus to timer unna for utskraping.

Googler og spør Chatgpt konstant om symptomer jeg får, men gpt er ganske dramatisk og vil jeg skal ringe legevakt uansett hvilke symptomer jeg har, heh! Er blek, sliten, tung i hodet og svimmel, men føler ikke at det er akutt. Har heldigvis mulighet til å ta opptil 8 egenmeldingsdager sammenhengende, så blir å være hjemme med "influensa" til jeg føler meg mer normal.

 

[Koalabjørn]

Her kommer endel TMI!
Tok en test i morges, og streken var enda like sterk som kontrollstreken, så var ganske sikker på at ikke alt var ute.

Kontroll hos gynekolog i dag viste at ikke alt var ute og at det var endel blod i livmor. Mye lå i åpningen på en måte som en propp, så hun spurte om hun skulle fjerne det. Takket ja til det, og det var virkelig som en propp. Det fosset ut blod og alt mulig, hun hadde heldigvis poser som fanget opp det meste. Blødde i minst et kvarter, reiste meg og det fosset ut på ny, måtte bare stå og holde papir som jeg byttet i kanskje 10 minutter til før det roet seg litt. Fikk to bind, og ny kontroll om en uke. Da jeg gikk derfra kjente jeg at det fosset ut igjen, heldigvis hadde jeg en plastpose i bilen jeg kunne sitte på mens jeg kjørte hjem. Blødde enda mer hjemme, men det roet seg etterhvert. Fikk 2 cycotec (?) som jeg tok da jeg kom hjem, de skulle hjelpe på at livmor trekker seg sammen.

Er nå helt utmattet, og skal ringe legekontoret i morgen for å få sjekket blodprosent. Men føler at alt er ute nå, og håper det stemmer. Glad jeg får kontroll om en uke, og lykkelig for at vi har en dyktig gynekolog her. Greit å slippe å reise på sykehus to timer unna for utskraping.

Googler og spør Chatgpt konstant om symptomer jeg får, men gpt er ganske dramatisk og vil jeg skal ringe legevakt uansett hvilke symptomer jeg har, heh! Er blek, sliten, tung i hodet og svimmel, men føler ikke at det er akutt. Har heldigvis mulighet til å ta opptil 8 egenmeldingsdager sammenhengende, så blir å være hjemme med "influensa" til jeg føler meg mer normal.

Ikke dumt å ta en telefon til legevakten. Man skal ikke kødde med spontanabort, hvis du føler deg svimmel og har mistet mye blod så kan det være lurt å ta det på alvor. Du må u det minste drikke Myyye væske for å kompensere litt for blodtype mtp blodtrykk, det kan hjelpe på svimmelheten.

 

[Furutre]

Ikke dumt å ta en telefon til legevakten. Man skal ikke kødde med spontanabort, hvis du føler deg svimmel og har mistet mye blod så kan det være lurt å ta det på alvor. Du må u det minste drikke Myyye væske for å kompensere litt for blodtype mtp blodtrykk, det kan hjelpe på svimmelheten.

Har drukket masse i dag siden gynekologen sa det samme. Tatt det så med ro som mulig også, og ringer hvis jeg blir verre. Leser at bivirkningene til Cytotec er ganske like også, både svimmelhet, kvalme osv. Jeg tåler ikke sterke medisiner så godt, blir ekstremt kvalm og svimmel av de, så regner med det også er bivirkninger av tablettene.

 

[Furutre]

Fikk en tilfeldig vikarlege i dag, og for en flaks! Hun var helt nydelig, så omsorgsfull. Og tydelig på at nå skal jeg utredes. Hun sa det er ikke slik at alder betyr at det er normalt å miste 4 ganger på rad, og at det er viktig å prøve å finne en årsak. Og hun skjønte ikke hvorfor jeg har fått beskjed om å ta 3 måneders prøvepause for å utredes. Blodprosenten hadde gått ned 1,5%, men var innenfor normalen enda.

 

[Tinycow]

Fikk en tilfeldig vikarlege i dag, og for en flaks! Hun var helt nydelig, så omsorgsfull. Og tydelig på at nå skal jeg utredes. Hun sa det er ikke slik at alder betyr at det er normalt å miste 4 ganger på rad, og at det er viktig å prøve å finne en årsak. Og hun skjønte ikke hvorfor jeg har fått beskjed om å ta 3 måneders prøvepause for å utredes. Blodprosenten hadde gått ned 1,5%, men var innenfor normalen enda.

Åå så bra at du traff på henne! Jeg gjorde også det når jeg mistet første gang, og det er akkurat det som trengs i en sånn sårbar situasjon
Håper det går fort med utredning og at de finner noe som kan gjøres noe med! Er noe med det mentale også at man faktisk blir fulgt opp og ikke må stå i det alene lenger

 

[Furutre]

Åå så bra at du traff på henne! Jeg gjorde også det når jeg mistet første gang, og det er akkurat det som trengs i en sånn sårbar situasjon
Håper det går fort med utredning og at de finner noe som kan gjøres noe med! Er noe med det mentale også at man faktisk blir fulgt opp og ikke må stå i det alene lenger

Så sant, det at vi ikke står alene i det lenger føles bedre. Hun ba meg bli hjemme fra jobb ut uka for hvile og ro også, så godt med omsorg.

 

[FruHåpefull82]

Fikk en tilfeldig vikarlege i dag, og for en flaks! Hun var helt nydelig, så omsorgsfull. Og tydelig på at nå skal jeg utredes. Hun sa det er ikke slik at alder betyr at det er normalt å miste 4 ganger på rad, og at det er viktig å prøve å finne en årsak. Og hun skjønte ikke hvorfor jeg har fått beskjed om å ta 3 måneders prøvepause for å utredes. Blodprosenten hadde gått ned 1,5%, men var innenfor normalen enda.

Så fint at du møtte på henne! Og så riktig av henne! Jeg blir så lei meg over tanken jeg føler mange i helsevesenet har; at er du over en viss alder er dette her noe vi bare må regne med. Det er ikke normalt å miste gang på gang ... Jeg ble endelig tatt på alvor og møtt med omtanke som det du møtte nå, hos en jordmor i Frankrike som henviste meg til sykehuset, og sånn fikk jeg den største utredningen jeg noen gang har stått i. Her i landet er det psykiske vel så viktig, så en del av utredningen inneholdt samtale hos psykolog. Dette var i februar og jeg går fortsatt til denne psykologen og synes det er fint å bli så godt ivaretatt.

 

[Furutre]

Så fint at du møtte på henne! Og så riktig av henne! Jeg blir så lei meg over tanken jeg føler mange i helsevesenet har; at er du over en viss alder er dette her noe vi bare må regne med. Det er ikke normalt å miste gang på gang ... Jeg ble endelig tatt på alvor og møtt med omtanke som det du møtte nå, hos en jordmor i Frankrike som henviste meg til sykehuset, og sånn fikk jeg den største utredningen jeg noen gang har stått i. Her i landet er det psykiske vel så viktig, så en del av utredningen inneholdt samtale hos psykolog. Dette var i februar og jeg går fortsatt til denne psykologen og synes det er fint å bli så godt ivaretatt.

Så utrolig bra Fantastisk at de tilbyr psykolog også! Fikk du noen svar på hva det kunne være?

Tror dette er første gang etter alle mine aborter at jeg føler jeg har blitt møtt uten "aldersfordom", kun som en person som virkelig ønsker et barn.

 

[Furutre]

I dag har jeg ikke blødd noe, og el-testen var ikke positiv lengre heller. Graviditetstesten er posotiv enda, men mye svakere så håper jeg er ferdig med MA nå. Har lyst å bli gravid asap merker jeg, selv om jeg enda er redd. Har begynt å selge unna alt av søskenvogner, vogner og ekstra vognposer, minste vil forlengst være ferdig med å sove på dagtid om vi får en til, så vi trenger ikke dobbelt opp lengere. Litt vemodig, men greit å få bedre plass i boden.