Var på helsekontroll med mini i dag og har nå gått helt i kjelleren. Helsesykepleieren brukte en del tid å få blikkontakt med henne, men når hun fikk kontakt fikk hun veldig god kontakt. Men nevnte dette med tiden det tok og at vi skal følge det opp neste gang. Skal sies at mini var trøtt og sovnet i armene mine før vi dro. Jeg er ganske sikker på at hun ser godt da hun fester blikket, elsker å se seg selv og prate i speilet sitt som jeg fester på uroen (det er jo blikkontakt), osv. hun er veldig våken og «med» og smiler og prater. Vi har til og med diskutert at hun er tidligere ute enn storesøsteren (som var tidlig ute med det meste). Men med den kommentaren har jeg blitt så bekymret! Tenker autisme med en gang. Nå prøver jeg bare hele tiden å få blikkontakt med henne her hjemme. Merker at også jeg må jobbe litt med det, men det er fordi hun fester blikket på andre ting rundt meg. Så nå er jeg så bekymret! Noen med noen beroligende ord?
Det er liksom ikke noe annet som tilsier det skal være noe gale. Hun er veldig oppmerksom og våken (noe vi får kommenterer for). smiler og pjatter med. Liker å være der det skjer og vil heller opp og se seg rundt enn å ligge nede.
