Blødninger svangerskap - Deres historie.

E

emmaliam

Andre møte med forumet
Hei. 
Jeg vil vite om deres historier ang. blødninger i Svangerskapet? Og for at dere kan få et lite bilde av meg kan jeg fortelle min historie. En bekymret historie. 

Jeg er mellom 7-9 uker på vei med min første, tok en ny test på Søndag som fortsatt viste positiv. Etter at jeg hadde tatt den testen begynte ting å skje. Ting som gjorde meg veldig urolig. Begynte og blø og ha murringer (liknende menssmerter) i nedre del av magen, ryggen med stårling nedover lårene. I begynnelsen var det bare litt blod på papiret, veldig svakt men etterhvert økte det til og bli friskt blod, ganske mye. Følte vel egentlig det bare randt ut av meg. På Mandag våknet jeg med fortsatt like stor blødning, kontaktet lege i all bekymring og fikk komme dit. Var ikke så mye de kunne gjore, dem tok en HB og en HCG blodprøve. Våknet tirsdag da uten smerter og blødningen så ut til å ha dratt sin vei. Men den gang ei. Som dagen gikk kom smertene og blødningene tilbake. Har enda ikke fått svar på blodprøvene, men klarer ikke vente heller. Har fått time hos jordmor imorgen klokken 10.30 og vil der ta en UL for å sjekke etter hjerteslag eller om det er en SA. 

Er veldig bekymret. Har ikke vert gravid før, så sjangsen er stor for SA. Men som sakt så kan det jo være MANGE andre gode grunner til blødnignene også. Men så er det ventetiden da. Vi ble så glad når vi fikk vite at vi skulle bli foreldre, og så skjer slike ting. Så nå krysses alle fingre å tær for at alt går bra imorgen, og at blødningen er helt ufarlig. Men jeg tror inderst inne jeg har insett at jeg har mistet. Men man kan ta feil. Man kan være heldig. Det kan fortsatt være en baby i BESTE velgående der inne. 

Jeg ønsker å høre deres historier. Både på godt og vondt. Om hvordan deres blødninger/smerter var. Og hvordan utfallet ble. Gikk det bra? Var det ufarlig? Vil ha både solskinnshistorier og de som ikke gikk så bra. Vi må alle stå sammen. Lykke til alle gravide:-)
 
Huff. Håper du får et positivt svar på de blodprøvene. Jeg har desverre bare negative erfaringer med blødninger. Jeg har to barn, og mellom disse to svangerskapene var jeg gravid. Men i uke 7 begynte jeg å blø, med murringer, og etterhvert slim. Dro til legen og fikk ultralyd samme dag, og da kunne de se at fosteret var dødt og på vei ut. Var en veldig tung opplevelse. Legen sa "Hvorfor gråter du? Du er jo ung, og har god tid". Ja, jeg er ung, men jeg gråter over det barnet jeg hadde gått å gledet meg over de siste ukene. Men rett etterpå (3 uker senere faktisk) ble jeg gravid med vesle snuppa mi <3
 
Huffda, så trist å lese om dine dårlige erfaringer. Ja, det er netopp det. At du går å gleder deg over det og så er det plutselig borte. Jeg har fått haste UL imorgen klokken 10.30. Har sluttet å blø nå også, så får egentlig bare satse på det aller beste. Krysse alt som krysses kan. Så kjekkt at du ble gravid igjen etter så kort tid. Et lysglimt i fortvilelsen. Håper alt står bra til med deg og dine to små:-))
 
Her begynte det med blødning forrige søndag, begynte med litt først og så økte det litt på...og jeg har blødning enda. Har ikke så mye smerter, men kjenner "mensmurringer" innimellom og har litt vondt i ryggen.
Har fått tatt prøve av hcg-nivået, og det så helt fint ut. Så nå går jeg bare å venter på at fredagen skal komme, for da skal jeg til kontroll på Gynekologisk Poliklinikk, så da får vi se om alt står bra til med lille nurket.
Er også første gang jeg er gravid, så ble hysterisk når jeg fant ut at jeg blødde og tankene gikk jo med engang på SA.
Men ble litt roligere da jeg fikk svar på blodprøvene. Og det sies jo at det er MANGE som blør igjennom hele svangerskapet, eller første del av svangerskapet. Her krysses alt for at det skal gå bra!
Krysser fingrene for deg, og at alt går bra! :-)
 
jeg blødde mye i svangerskapet med min sønn, livredd og nærmest klippekort på legevakt og hos min private gyn så fikk jeg bare beskjed om at her stod alt bra til.. 
 
Jeg fikk positiv test 29sept, fikk dette bekreftet hos legen en uke etterpå..Begynte etter kort tid å ha små blødninger, og ble veldig nervøs selv om det ikke var mye (det begynte med rosa, deretter brunt, og den siste gangen jeg blødde var det rødt)..Begynte etter hvert også å kjenne litt smerte nede til høyre, men ble fortalt at dette kun var livmoren som strekte seg..Jeg var til legen flere ganger fordi jeg var redd noe ikke stemte, men hver gang sa han at alt var i orden og det var ingen fare pga min unge alder..Jeg var også usikker på hvor mange uker jeg var på vei, da jeg har hatt uregelmessig mens siden jeg sluttet på plaster forrige desember..
Føler legen bare drev med vill gjetting ang. antall uker, og at han ikke gjorde det han kunne ha gjort for å gitt oss den infoen vi ville ha..Jeg ble ikke en gang tatt blodprøve av..Grunnen til at jeg så gjerne ville vite hvor langt jeg var på vei, var fordi jeg visste det var en sjanse for at jeg kunne miste det, derfor ville jeg være sikker på når 3mnd hadde gått slik at jeg slapp å pine meg gjennom flere uker i uvisshet..
Så etter mye frem og tilbake bestilte jeg time hos privat lege/jordmor som hadde ul utstyr, fikk time forrige uke..Vi gledet oss til å få svar på hvor langt jeg var på vei, men fikk et sjokk som vi ikke var forberedt på- fosteret var dødt, og jeg aner når det skjedde..Husker at jeg et par dager før ul-en, fikk ganske vonde smerter i midt-området under navlen som varte i to timer..Er vertfall glad for at jeg valgte å gå til en privat, viss ikke hadde jeg mest sannsynlig gått med et dødt foster frem til januar, da det var da jeg skulle ha den første ul-kontrollen..
Etter 7nov, synes jeg også at magen sluttet å vokse og jeg ble mer og mer bevisst på at symptomene forsvant, men jeg valgte likevell å tro at alt var greit siden legen hadde sagt det, selv om jeg hadde en sykt dårlig følelse..
Poenget mitt er at om dere har en dårlig magefølelse og er bekymret, så ikke gi dere før dere har fått bekreftelse på det dere vil og at alt er fint!! Krysser fingrene og håper flest mulig slipper å måtte oppleve en eller annen form for ufrivillig abort..
 
Fikk kraftig blødning uke 6+3, trodde jeg mistet. men ultralyd viste et levende foster som lå trygt og godt men et hematom så lå rundt fostersekken som forårsaket blødningen! Dette var MYE blod. er nå 7+2 å blødningan stoppet igår! Var på ultralyd idag å nå så alt helt perfekt ut!
 
Jeg legger bare inn en liten link til min blogg, som motivasjon til dere som ikke har det like enkelt med enten å bli gravide eller å være gravid :)

Selv har jeg spontantabortert 2 ganger, blødd ekstreme mengder i 3 svangerskap, hatt hyperemsis, og blitt gravid på tross av egglederbetennelse og endometriose. I juli fikk vi en etterlengtet liten gutt!! :D

Jeg hadde stort behov for å lese oM noen som har klart det da jeg sto midt oppe i dette. Håper på å hjelpe andre :)

www.babyblomen.blogg.no :anyone
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp