Blødninger i 2 trimester

[Elois]

Jeg var hos gynekolog i dag for akkurat det samme som du beskriver, jeg er 15+0 i dag. Har spottet brunt et par dager og ville sjekke. Ultralyd viser en frisk baby og at morkaken ligger litt nærme åpningen. Han sa morkaken kan blø litt når den flytter seg opp og vekk, men det er helt ufarlig. Så lenge du ikke har vondt eller blødningen tiltar og blir frisk

Veldig lik situasjon! Så flytting av morkaken kan også gi spotter, det gir jo mening. Har også hatt smerter, men tror det bare er vanlige «strekkesmeter» fordi magen begynner å bli synlig, de kommer og går litt, men når man er redd så kan lettere ubehag oppleves som smerter. Godt ultralyd viste at babyen er frisk

 

[Elois]

Ja det er en belastning! Datteren jeg har fra før blir 16 i år, og på 16 år så forandrer vel kroppen seg en del, der var det ingen komplikasjoner hverken i svangerskap eller fødsel. Prøver jo å senke skuldrene litt, men det er ikke enkelt! Blir så mye tanker, også er det jo så man nesten gruer seg til å gå på do. Har ny time til jordmor i slutten av neste uke så tenkte jeg skulle høre litt mer med henne om det, selv om jeg føler at jeg kanskje maser! Men selvfølgelig blir man jo bekymra. Når man begynner å kjenne spark så blir det en liten avlastning fra tankene og det, men kjenner jo bekymringene tar mye av gleden ved det å være gravid!

Virkelig ikkje lett. Opplever at når den ene bekymringen har lagt seg, så kommer det en ny. Gruer meg også til å gå på do og hva jeg skal finne! Kjedelig at dette tar vekk mye av gleden, har det også sånn!

 

[Vrikke]

Ja håper det samme! Takk for omtanke. Skled den vekk for deg slik at du slapp keisersnitt?

Ja, den trakk seg noen cm unna så ble vaginal fødsel. Vi var alle litt overrasket for den hadde festet seg på bakre vegg. Det er større sjans for at de sklir laaangt vekk når de er festet på fremre Men var oppe nesten 1 gang i mnd mot slutten av svangerskapet for å sjekke morkaken, og det gikk akkurat!

 

[T-40614384]

Veldig lik situasjon! Så flytting av morkaken kan også gi spotter, det gir jo mening. Har også hatt smerter, men tror det bare er vanlige «strekkesmeter» fordi magen begynner å bli synlig, de kommer og går litt, men når man er redd så kan lettere ubehag oppleves som smerter. Godt ultralyd viste at babyen er frisk

Ja, sånne strekkesmerter har jeg også masse av men det er gode tegn! Da vokser det inni der! Legen mente sterke smerter, «så sterke smerter at det er vanskelig å stå oppreist». Men som du sier så kan også disse gode tegnene bli skumle og smertefulle når man er redd jeg ble også veldig redd, man leser jo at spotting er vanlig i første trimester men ikke nå i andre, og jeg blødde ingenting før nå. syns det høres ut som du er i veldig lik og ufarlig situasjon som meg hvertfall! Håper du finner litt ro i det

 

[Tobr]

Sniker fra september!
Jeg har spottet tilfeldig gjennom hele svangerskapet. Helt fra uke 6-7 til nå. (Er i uke 27), sist spotting var i uke 24. Fått panikk hver gang, og har heldigvis en fastlege med UL. Det har gått fint hver gang.

 

[Mamma35]

Virkelig ikkje lett. Opplever at når den ene bekymringen har lagt seg, så kommer det en ny. Gruer meg også til å gå på do og hva jeg skal finne! Kjedelig at dette tar vekk mye av gleden, har det også sånn!

Det har blitt litt sånn ja, men tror det er viktig å være åpen om det, og snakke masse om det også! Jeg var jo så sikker på at det gikk galt når jeg fossblødde i uke 4-5 men det gjorde det altså ikke! Til familie (til og med pappa) så har jeg snakket åpent om de bekymringene. Det kjenner jeg er veldig godt, også har jeg kommet frem til at google er en fiende oppi sånne ting! Blødning er som regel forbundet med at det ikke skal være en del av graviditeten. Jeg har nær familie som har mistet, og har fått beskjed om at om man mister så merker man det! Det er ikke litt spotting over lengre tid, da er det hardt og brutalt. Men vi kan jo prøve og kose oss litt med graviditeten For det er utrolig slitsomt både fysisk og psykisk å gå rundt sånn, også skal man ikke nøle med å ta kontakt med helsevesen og bruse litt med mammafjærene tenker jeg når man går rundt sånn å er bekymret!

 

[Elois]

Ja, sånne strekkesmerter har jeg også masse av men det er gode tegn! Da vokser det inni der! Legen mente sterke smerter, «så sterke smerter at det er vanskelig å stå oppreist». Men som du sier så kan også disse gode tegnene bli skumle og smertefulle når man er redd jeg ble også veldig redd, man leser jo at spotting er vanlig i første trimester men ikke nå i andre, og jeg blødde ingenting før nå. syns det høres ut som du er i veldig lik og ufarlig situasjon som meg hvertfall! Håper du finner litt ro i det

Ja skikkelig vanskelig å vurdere smerter når man aldri har vært gravid før eller hatt SA. Ka e normalt liksom? Men det er så likt som du sier, og jo mer eg snakker med folk jo mer sier de du VET om du har SA, og det er vondt, spesielt i andre trimester, du får rier! Så godt å høre så mange lignende historier om ufarlig spotting.

 

[Elois]

Sniker fra september!
Jeg har spottet tilfeldig gjennom hele svangerskapet. Helt fra uke 6-7 til nå. (Er i uke 27), sist spotting var i uke 24. Fått panikk hver gang, og har heldigvis en fastlege med UL. Det har gått fint hver gang.

Så bra alt går fint - og fastlege med UL, det er jo veldig hjelpsomt

 

[Elois]

Det har blitt litt sånn ja, men tror det er viktig å være åpen om det, og snakke masse om det også! Jeg var jo så sikker på at det gikk galt når jeg fossblødde i uke 4-5 men det gjorde det altså ikke! Til familie (til og med pappa) så har jeg snakket åpent om de bekymringene. Det kjenner jeg er veldig godt, også har jeg kommet frem til at google er en fiende oppi sånne ting! Blødning er som regel forbundet med at det ikke skal være en del av graviditeten. Jeg har nær familie som har mistet, og har fått beskjed om at om man mister så merker man det! Det er ikke litt spotting over lengre tid, da er det hardt og brutalt. Men vi kan jo prøve og kose oss litt med graviditeten For det er utrolig slitsomt både fysisk og psykisk å gå rundt sånn, også skal man ikke nøle med å ta kontakt med helsevesen og bruse litt med mammafjærene tenker jeg når man går rundt sånn å er bekymret!

Ja åpenhet hjelper masse, har hatt det lettere de siste dagene etter å ha snakket masse med venner og fått høre gode historier her!
Google kan være veldig skummel, er sykepleier og har tenkt at eg fint skal klare å skille ut overdrevne historier som ikke er faktabasert, men har jo ikkje lært noe om graviditet på skolen/jobb og når man er i situasjonen selv er man så sårbar og blir lett bekymret. Det er jo barnet mitt!