Da slapp vi i hvertfall å lure lenger.. I dag økte blødningene, og jeg fikk først svake menssmerter, som utviklet seg raskt til rier. Mye blod, klumper og like sterke smerter under riene som ved de forrige fødslene. Fastlegen ba meg dra til sykehuset, og mannen min kjørte meg. På den 1,5 lange bilturen til sykehuset hadde jeg presstrang, og presset for harde livet, og blødde ut bleier, sengekladder, bukse og håndkler. Over en time ventetid på akutten, før jeg fikk GU og fikk fjernet restene som ikke kom ut av seg selv. Smertene ga seg umiddelbart, og blødningen redusert. Jeg hadde mistet mye blod, men hadde god nok HB til å få dra hjem. Svimmel og ør, men det går seg nok til.
I kveld har vi tent lys, og takket den lille mageboerspiren for all glede, håp og forventinger den lille ga oss i noen uker. Det vil vi aldri glemme <3
Så nå forlater jeg dere altså, og ønsker dere alle lykke til! Det hadde vært så hyggelig å følge dere videre, men det blir nok min tur igjen en annen gang. Jeg håper jeg blir den siste her som opplever dette, for det under jeg ingen!
Klem fra meg <3