Blødning, tidlig vannavgang, truende abort? Hjelp.. ligger her og venter...

Da slapp vi i hvertfall å lure lenger.. I dag økte blødningene, og jeg fikk først svake menssmerter, som utviklet seg raskt til rier. Mye blod, klumper og like sterke smerter under riene som ved de forrige fødslene. Fastlegen ba meg dra til sykehuset, og mannen min kjørte meg. På den 1,5 lange bilturen til sykehuset hadde jeg presstrang, og presset for harde livet, og blødde ut bleier, sengekladder, bukse og håndkler. Over en time ventetid på akutten, før jeg fikk GU og fikk fjernet restene som ikke kom ut av seg selv. Smertene ga seg umiddelbart, og blødningen redusert. Jeg hadde mistet mye blod, men hadde god nok HB til å få dra hjem. Svimmel og ør, men det går seg nok til.
I kveld har vi tent lys, og takket den lille mageboerspiren for all glede, håp og forventinger den lille ga oss i noen uker. Det vil vi aldri glemme <3
Så nå forlater jeg dere altså, og ønsker dere alle lykke til! Det hadde vært så hyggelig å følge dere videre, men det blir nok min tur igjen en annen gang. Jeg håper jeg blir den siste her som opplever dette, for det under jeg ingen!
Klem fra meg <3
Uff det var utrolig trist å høre.jeg vet hva du går igjennom.Prøv å tenke at heller nå enn senere i svangerskapet.jeg var kommet litt lengre enn deg da jeg mistet.har ei venninne som mistet da hun var 7 mnd på vei...ønsker deg det beste og håper det ikke blir lenge til vi ser deg igjen
 
Hei, hva gjorde du for at det skulle gå bra? Innlagt på sykehus? Har også vannavgang i uke 18 + noen dager og er veldig bekymret. Er uke 19+4 nå og skal inn til ny kontroll i morgen. Fikk beskjed av gynekolog om å gjøre et bevisst valg om vi skulle fortsette svangerskapet eller ta abort pga dårlige prognoser.

I første sesong av Jordmødrene på NrK følger de ei som hadde vannavgang i uke 15. Hun lå på sykehuset i mange måneder (måtte ligge), vannet rant ut hver morgen eller natt og så bygde det seg opp igjen. Heldigvis gikk det fint, hun fødte en gutt i uke 29, som det gikk bra med, selv om det var tøffe kår psykisk å ligge slik. Hun hadde mistet to barn tidligere, også da med tidlig vannavgang, første gangen fulgte de legenes råd om å starte fødselen i uke 23ish pga liten sannsynlighet for at det skulle gå bra. Etter det søkte hun masse på nettet, fant flere rundt omkring i verden som hadde opplevd det samme og hvor de klarte å opprettholde graviditeten lenge nok.

Det er jo ikke gitt at det alltid vil funke med en slik behandling, eller at betingelsene i hennes svangerskap er like som dine, men det kan være noe å nevne?
 
I første sesong av Jordmødrene på NrK følger de ei som hadde vannavgang i uke 15. Hun lå på sykehuset i mange måneder (måtte ligge), vannet rant ut hver morgen eller natt og så bygde det seg opp igjen. Heldigvis gikk det fint, hun fødte en gutt i uke 29, som det gikk bra med, selv om det var tøffe kår psykisk å ligge slik. Hun hadde mistet to barn tidligere, også da med tidlig vannavgang, første gangen fulgte de legenes råd om å starte fødselen i uke 23ish pga liten sannsynlighet for at det skulle gå bra. Etter det søkte hun masse på nettet, fant flere rundt omkring i verden som hadde opplevd det samme og hvor de klarte å opprettholde graviditeten lenge nok.

Det er jo ikke gitt at det alltid vil funke med en slik behandling, eller at betingelsene i hennes svangerskap er like som dine, men det kan være noe å nevne?

Hei. Jeg får oppfølging på sykehuset med blodprøver 2 ganger i uka og UL + dyrking av urin 1gang i uka. Det er ikke aktuelt med sengeleie sier fostermedisineren her, men jeg er sykemeldt og tar det veldig rolig. Det er et par lommer med fostervann, så alt har ikke forsvunnet. Vi kan bare ta det dag for dag og se hva som skjer og håpe at den lille forblir der inne, helst til uke 33-34. Det er veldig slitsomt psykisk, men på en eller annen merkelig måte begynner jeg å venne meg til at det er slik det er nå.
 
Har du hatt full vannavgang? Jeg ble sengeliggende noen dager med daglig oppfølging. Hos meg var det ikke full vannavgang, høyst sannsynlig en ekstra hinne rundt. Renner det konstant hos deg? Hvis jeg skulle opplevd det igjen hadde jeg krevd innleggelse på sykehuset(bor ved et "lite" sykehus hvor jeg "kjenner" gynekologene etter mange turer dit).
Nei, det virker som det lekker for det har ikke blitt helt tomt, det finnes et par lommer med vann. Jeg får god oppfølging på sykehuset, men har fått beskjed om å ikke ligge til sengs da det igjen øker faren for bla. blodpropp. Jeg er sykemeldt og tar det veldig rolig. Hver dag er en seier, nå må vi først komme oss til uke 24 og så er det om å gjøre og klare å holde babyen inne til uke 33-34, Det hadde vært fantastisk
 
Nei, det virker som det lekker for det har ikke blitt helt tomt, det finnes et par lommer med vann. Jeg får god oppfølging på sykehuset, men har fått beskjed om å ikke ligge til sengs da det igjen øker faren for bla. blodpropp. Jeg er sykemeldt og tar det veldig rolig. Hver dag er en seier, nå må vi først komme oss til uke 24 og så er det om å gjøre og klare å holde babyen inne til uke 33-34, Det hadde vært fantastisk
Kan du ikke få blodfortynnende for å ligge i ro? Fikk selv klexane da jeg måtte være sengeliggende et par uker i forrige svangerskap. Det var godt ut i svangerskapet da, men likevel..
 
Kan du ikke få blodfortynnende for å ligge i ro? Fikk selv klexane da jeg måtte være sengeliggende et par uker i forrige svangerskap. Det var godt ut i svangerskapet da, men likevel..
Hvis jeg kommer meg til uke 24 blir jeg innlagt, sannsynligvis frem til fødsel. Tror ikke det er fordi jeg må holde senga, men fordi de ønsker å observere og ha daglig kontroller. Før uke 24 vil de uansett ikke gjøre noe dersom fødsel starter.
 
Back
Topp