Blødning, tidlig vannavgang, truende abort? Hjelp.. ligger her og venter...

Ivvi

Forelsket i forumet
Dette kan være TMI, beklager på forhånd. Jeg håper likevel at noen som har liknende erfaringer vil lese og svare...
For 2 dager siden feiret vi at vi hadde rundet 12 uker. Sent i går kveld våknet jeg på sofaen hvor jeg hadde sovnet, og trusa var våt. Det var blod, litt tykt og slimete, og virket utblandet med noe. Lukten var søtlig, som sæd eller fostervann. Det var ikke store mengder, men nok til at det kunne fylt et lite bind. Siden det var 4-5 dager siden sex, må jeg nok regne med at det er fostervannavgang og at dette ikke går galt. Men jeg klamrer meg til et håp om at det kan være blødning pga irriterte slimhinner sammen med sædrester. Og jeg har ikke smerter, prøver å si til meg selv at det må da være positivt...
Det har ikke kommet mer blod, men jeg har følelsen av at jeg er våtere enn til vanlig. Redd for at det er fostervann som pipler ut, håper det bare er utflod og at jeg tar feil av lukten.
Jeg var hos legen i dag tidlig. Tok Hemoglobinprøve, den var 13,7, og det er jo fint. Hun ville ikke gjøre ytterligere undersøkelser, pga risiko for å irritere mer, eller utløse mer blødning. Jeg skal tilbake i morgen med prøve av morgenurin, og ta en blodprøve for å sjekke HCG. Nå ligger jeg på rygg med pute under baken og bena hevet, for om mulig å redusere lekkasjen av fostervann, hvis det er det som står på.
Skulle ønske jeg visste om det var liv der inne, og hva som skjer videre. Er det noe håp? Har andre her vært borti liknende situasjon? Hvordan har det gått? Hvordan var blødningen, undersøkelser, behandling, prognose?

Alle svar er veldig velkommen, jo mer info jo bedre.. og ingenting er too much information;)
 
Dette kan være TMI, beklager på forhånd. Jeg håper likevel at noen som har liknende erfaringer vil lese og svare...
For 2 dager siden feiret vi at vi hadde rundet 12 uker. Sent i går kveld våknet jeg på sofaen hvor jeg hadde sovnet, og trusa var våt. Det var blod, litt tykt og slimete, og virket utblandet med noe. Lukten var søtlig, som sæd eller fostervann. Det var ikke store mengder, men nok til at det kunne fylt et lite bind. Siden det var 4-5 dager siden sex, må jeg nok regne med at det er fostervannavgang og at dette ikke går galt. Men jeg klamrer meg til et håp om at det kan være blødning pga irriterte slimhinner sammen med sædrester. Og jeg har ikke smerter, prøver å si til meg selv at det må da være positivt...
Det har ikke kommet mer blod, men jeg har følelsen av at jeg er våtere enn til vanlig. Redd for at det er fostervann som pipler ut, håper det bare er utflod og at jeg tar feil av lukten.
Jeg var hos legen i dag tidlig. Tok Hemoglobinprøve, den var 13,7, og det er jo fint. Hun ville ikke gjøre ytterligere undersøkelser, pga risiko for å irritere mer, eller utløse mer blødning. Jeg skal tilbake i morgen med prøve av morgenurin, og ta en blodprøve for å sjekke HCG. Nå ligger jeg på rygg med pute under baken og bena hevet, for om mulig å redusere lekkasjen av fostervann, hvis det er det som står på.
Skulle ønske jeg visste om det var liv der inne, og hva som skjer videre. Er det noe håp? Har andre her vært borti liknende situasjon? Hvordan har det gått? Hvordan var blødningen, undersøkelser, behandling, prognose?

Alle svar er veldig velkommen, jo mer info jo bedre.. og ingenting er too much information;)
Jeg har hatt litt liknende, men vet ikke om det har vært noe utsivning av fostervann hos meg... Fikk en blødning i forrige uke på samme størrelse som hos deg (var da akkurat 11+0), og fikk helt panikk. Vi har ikke hatt sex siden jeg var gravid, og pga hyperemesis har jeg vært nesten ikke beveget meg på 3-4 uker. På legevakten tok de utvendig ultralyd, og så da at deler av morkaken hadde løsnet og lå over mormunnen. Fikk beskjed om at det var en truende abort, og ble pålagt strengt sengeleie... Fikk komme til gynekologen vi har vært hos til TUL, og da tok han full undersøkelse av skjede og innvendig ultralyd. Da kunne han se at livmorhalsen var lang og lukket, men at morkaken hadde en veldig uheldig plassering. Siden livmorhalsen var lukket hele veien mente legen at det ikke var noen truende abort, men stor risiko for senabort.. :( Fikk forbud mot å gå fort, hoppe og løfte, men slapp sengeleie. Blør fortsatt litt nå nesten en uke etterpå, og har ganske mye smerter (både oppe i hufsa, i nedre del av magen og i ryggen).

Hvis jeg var deg ville jeg fått en grundig gynekologisk vurdering.. Hjalp meg veldig å vite at livmorhalsen var lukket osv.. Da får du også veiledning om hva du skal og ikke skal gjøre, og tenker særlig på om du bør overvåkes på sykehus eller ikke! Krysser alt jeg har for deg! Hold oss oppdatert! ❤️
 
Jeg har hatt litt liknende, men vet ikke om det har vært noe utsivning av fostervann hos meg... Fikk en blødning i forrige uke på samme størrelse som hos deg (var da akkurat 11+0), og fikk helt panikk. Vi har ikke hatt sex siden jeg var gravid, og pga hyperemesis har jeg vært nesten ikke beveget meg på 3-4 uker. På legevakten tok de utvendig ultralyd, og så da at deler av morkaken hadde løsnet og lå over mormunnen. Fikk beskjed om at det var en truende abort, og ble pålagt strengt sengeleie... Fikk komme til gynekologen vi har vært hos til TUL, og da tok han full undersøkelse av skjede og innvendig ultralyd. Da kunne han se at livmorhalsen var lang og lukket, men at morkaken hadde en veldig uheldig plassering. Siden livmorhalsen var lukket hele veien mente legen at det ikke var noen truende abort, men stor risiko for senabort.. :( Fikk forbud mot å gå fort, hoppe og løfte, men slapp sengeleie. Blør fortsatt litt nå nesten en uke etterpå, og har ganske mye smerter (både oppe i hufsa, i nedre del av magen og i ryggen).

Hvis jeg var deg ville jeg fått en grundig gynekologisk vurdering.. Hjalp meg veldig å vite at livmorhalsen var lukket osv.. Da får du også veiledning om hva du skal og ikke skal gjøre, og tenker særlig på om du bør overvåkes på sykehus eller ikke! Krysser alt jeg har for deg! Hold oss oppdatert! ❤️
Takk for grundig svar! Jeg skal ta opp dette med legen i morgen, og håper hun er enig i at undersøkelse må til for å kunne få noen svar. Om så bare utvendig ultralyd, dersom hun mener innvendig er for inngripende.. Denne uvissheten er noe drit. Jeg blør nå, men så lite at det ikke kommer i bindet, bare på papiret. Bare svak, svak verking nederst i magen, så lite at jeg ikke egentlig vil kalle det smerter.
Håper det går godt med deg videre!Fortell gjerne om utviklingen! Ekkelt å høre at senabort er en risiko, men på den annen side så har man jo aldri noen garantier. For meg er det er trygghet å føle at jeg får all den infoen jeg trenger, og undersøkelser og prøver.
Tusen takk og klem!
 
Takk for grundig svar! Jeg skal ta opp dette med legen i morgen, og håper hun er enig i at undersøkelse må til for å kunne få noen svar. Om så bare utvendig ultralyd, dersom hun mener innvendig er for inngripende.. Denne uvissheten er noe drit. Jeg blør nå, men så lite at det ikke kommer i bindet, bare på papiret. Bare svak, svak verking nederst i magen, så lite at jeg ikke egentlig vil kalle det smerter.
Håper det går godt med deg videre!Fortell gjerne om utviklingen! Ekkelt å høre at senabort er en risiko, men på den annen side så har man jo aldri noen garantier. For meg er det er trygghet å føle at jeg får all den infoen jeg trenger, og undersøkelser og prøver.
Tusen takk og klem!
Det skulle bare mangle, kjære deg! ❤️ Jeg har også alltid tenkt at bare man kommer til 12 uker så er man safe, men har jo etter hvert skjønt at det dessverre ikke er tilfellet! Jeg har en god venninne som hadde akkurat det samme, og det gikk veldig bra med henne i alle fall! Føler det hjelper litt, men man blir jo veldig stresset!

Tenker det er veldig positivt at blødningene minker og at du ikke har så mye smerter! Gynekologen min sa at det er ekstremt viktig å passe på at man ikke får noen bakteriell infeksjon, og at dette ofte er det som fører til senabort i slike tilfeller, så pass på at de tester deg for det også! Jeg har troa på at dette går veien for oss begge! Heier veldig på oss ihvertfall! ;) Bare si ifra hvis det er noe mer jeg kan gjøre for deg! ❤️
 
Da slapp vi i hvertfall å lure lenger.. I dag økte blødningene, og jeg fikk først svake menssmerter, som utviklet seg raskt til rier. Mye blod, klumper og like sterke smerter under riene som ved de forrige fødslene. Fastlegen ba meg dra til sykehuset, og mannen min kjørte meg. På den 1,5 lange bilturen til sykehuset hadde jeg presstrang, og presset for harde livet, og blødde ut bleier, sengekladder, bukse og håndkler. Over en time ventetid på akutten, før jeg fikk GU og fikk fjernet restene som ikke kom ut av seg selv. Smertene ga seg umiddelbart, og blødningen redusert. Jeg hadde mistet mye blod, men hadde god nok HB til å få dra hjem. Svimmel og ør, men det går seg nok til.
I kveld har vi tent lys, og takket den lille mageboerspiren for all glede, håp og forventinger den lille ga oss i noen uker. Det vil vi aldri glemme <3
Så nå forlater jeg dere altså, og ønsker dere alle lykke til! Det hadde vært så hyggelig å følge dere videre, men det blir nok min tur igjen en annen gang. Jeg håper jeg blir den siste her som opplever dette, for det under jeg ingen!
Klem fra meg <3
 
Da slapp vi i hvertfall å lure lenger.. I dag økte blødningene, og jeg fikk først svake menssmerter, som utviklet seg raskt til rier. Mye blod, klumper og like sterke smerter under riene som ved de forrige fødslene. Fastlegen ba meg dra til sykehuset, og mannen min kjørte meg. På den 1,5 lange bilturen til sykehuset hadde jeg presstrang, og presset for harde livet, og blødde ut bleier, sengekladder, bukse og håndkler. Over en time ventetid på akutten, før jeg fikk GU og fikk fjernet restene som ikke kom ut av seg selv. Smertene ga seg umiddelbart, og blødningen redusert. Jeg hadde mistet mye blod, men hadde god nok HB til å få dra hjem. Svimmel og ør, men det går seg nok til.
I kveld har vi tent lys, og takket den lille mageboerspiren for all glede, håp og forventinger den lille ga oss i noen uker. Det vil vi aldri glemme <3
Så nå forlater jeg dere altså, og ønsker dere alle lykke til! Det hadde vært så hyggelig å følge dere videre, men det blir nok min tur igjen en annen gang. Jeg håper jeg blir den siste her som opplever dette, for det under jeg ingen!
Klem fra meg <3
Kan ikke annet gjøre enn å sende deg en klem.....
 
Stor klem! For en vond opplevelse... Jeg kjente meg godt igjen i beskrivelsen din av riene, hadde SA i sommer ca 10 uker på vei og det var virkelig en minifødsel. Håper du kommer deg greit, og får støtte av de rundt deg.
 
Utrolig lei meg på deres vegne. Ønsker dere alt godt videre og håper det går bedre neste gang. Stor klem til deg! ♡
 
Så utrolig vondt :( Håper det går bedre neste gang for dere. Varme klemmer fra meg <3
 
Da slapp vi i hvertfall å lure lenger.. I dag økte blødningene, og jeg fikk først svake menssmerter, som utviklet seg raskt til rier. Mye blod, klumper og like sterke smerter under riene som ved de forrige fødslene. Fastlegen ba meg dra til sykehuset, og mannen min kjørte meg. På den 1,5 lange bilturen til sykehuset hadde jeg presstrang, og presset for harde livet, og blødde ut bleier, sengekladder, bukse og håndkler. Over en time ventetid på akutten, før jeg fikk GU og fikk fjernet restene som ikke kom ut av seg selv. Smertene ga seg umiddelbart, og blødningen redusert. Jeg hadde mistet mye blod, men hadde god nok HB til å få dra hjem. Svimmel og ør, men det går seg nok til.
I kveld har vi tent lys, og takket den lille mageboerspiren for all glede, håp og forventinger den lille ga oss i noen uker. Det vil vi aldri glemme <3
Så nå forlater jeg dere altså, og ønsker dere alle lykke til! Det hadde vært så hyggelig å følge dere videre, men det blir nok min tur igjen en annen gang. Jeg håper jeg blir den siste her som opplever dette, for det under jeg ingen!
Klem fra meg <3
Ånei, Ivvi! Nå triller tårene her... Uff, ble skikkelig trist av å høre dette! Har tenkt masse på deg og krysset alt jeg hadde for deg! Håper det blir en ny mageboer veldig snart! Ta vare på hverandre! ❤️
 
Ånei, Ivvi! Nå triller tårene her... Uff, ble skikkelig trist av å høre dette! Har tenkt masse på deg og krysset alt jeg hadde for deg! Håper det blir en ny mageboer veldig snart! Ta vare på hverandre! ❤️
Tusen takk! Heldigvis har jeg to hjertegode trollunger på 2 og 3 år, og kan ikke klage :) Etter denne opplevelsen har jeg virkelig fått større respekt for de som opplever dette gang etter gang, og ikke gir opp. Helter i mine øyne!
Igjen lykke til, og takk for noen fine uker!
 
Så utrolig trist! Håper dere har god støtte i hverandre ❤️ og kommer tilbake når dere er klare for det.
 
Last edited:
Uff så trist å lese, mange varme klemmer fra meg.
 
Jeg har hatt vannavgang i uke 18 som har gått bra!

Hei, hva gjorde du for at det skulle gå bra? Innlagt på sykehus? Har også vannavgang i uke 18 + noen dager og er veldig bekymret. Er uke 19+4 nå og skal inn til ny kontroll i morgen. Fikk beskjed av gynekolog om å gjøre et bevisst valg om vi skulle fortsette svangerskapet eller ta abort pga dårlige prognoser.
 
Da slapp vi i hvertfall å lure lenger.. I dag økte blødningene, og jeg fikk først svake menssmerter, som utviklet seg raskt til rier. Mye blod, klumper og like sterke smerter under riene som ved de forrige fødslene. Fastlegen ba meg dra til sykehuset, og mannen min kjørte meg. På den 1,5 lange bilturen til sykehuset hadde jeg presstrang, og presset for harde livet, og blødde ut bleier, sengekladder, bukse og håndkler. Over en time ventetid på akutten, før jeg fikk GU og fikk fjernet restene som ikke kom ut av seg selv. Smertene ga seg umiddelbart, og blødningen redusert. Jeg hadde mistet mye blod, men hadde god nok HB til å få dra hjem. Svimmel og ør, men det går seg nok til.
I kveld har vi tent lys, og takket den lille mageboerspiren for all glede, håp og forventinger den lille ga oss i noen uker. Det vil vi aldri glemme <3
Så nå forlater jeg dere altså, og ønsker dere alle lykke til! Det hadde vært så hyggelig å følge dere videre, men det blir nok min tur igjen en annen gang. Jeg håper jeg blir den siste her som opplever dette, for det under jeg ingen!
Klem fra meg <3

Huff, så utrolig trist. Ta vare på deg selv.
 
Hei, hva gjorde du for at det skulle gå bra? Innlagt på sykehus? Har også vannavgang i uke 18 + noen dager og er veldig bekymret. Er uke 19+4 nå og skal inn til ny kontroll i morgen. Fikk beskjed av gynekolog om å gjøre et bevisst valg om vi skulle fortsette svangerskapet eller ta abort pga dårlige prognoser.
Har du hatt full vannavgang? Jeg ble sengeliggende noen dager med daglig oppfølging. Hos meg var det ikke full vannavgang, høyst sannsynlig en ekstra hinne rundt. Renner det konstant hos deg? Hvis jeg skulle opplevd det igjen hadde jeg krevd innleggelse på sykehuset(bor ved et "lite" sykehus hvor jeg "kjenner" gynekologene etter mange turer dit).
 
Back
Topp