Mayb31
Elsker forumet
Vel vel folkens nå er jeg kommet hjem.
Har fått klarhet i alt og jeg er kjempe lettet.
Men desverre så var der ikke noe tegn til et foster, så jeg har nå fått noen piller som skal hjelpe livmoren til å trekke seg sammen igjen, om dette ikke fungerer så blir det utskrapning på omsdag. Men tvi tvi...håper det funker, akkurat nå har jeg som noen middels kraftige rier og det er samme følelsen som jeg hadde da jeg fikk min datter så det er jo et godt tegn på at livmoren trekker seg sammen.
Håper jeg slipper utskrapning.
Jeg vil takke dere alle sammen som har vert en utrolig god støtte i all denne uvissheten og si at dere må ikke bkymre dere for meg noe mer nå, jeg er lettet over å få klarhet i tingene og glad for at det er over. Nå er det bare å komme seg i form igjen og prøve på nytt....
Det går utrolig bra med meg, høres kanskje rart ut for noen, men dette føles veldig naturlig og den eneste følelsen jeg sitter igjen med nå er lettelse over at jeg vet!
Jeg er absolutt ikke en kald person, men jeg var selv ganske ung når min mor gikk igjennom det samme og har liksom alltid sett på det som en ting som er naturlig.
Jeg kommer nok ikke til å forlate dere, men kanskje bli litt mindre aktiv en periode, men bare vent jeg kommer tilbake og da får en håpe på bedre lykke neste gang, eller hva?
KOS OG KLEM FRA MEG TIL DERE ALLE!!!!
Har fått klarhet i alt og jeg er kjempe lettet.
Men desverre så var der ikke noe tegn til et foster, så jeg har nå fått noen piller som skal hjelpe livmoren til å trekke seg sammen igjen, om dette ikke fungerer så blir det utskrapning på omsdag. Men tvi tvi...håper det funker, akkurat nå har jeg som noen middels kraftige rier og det er samme følelsen som jeg hadde da jeg fikk min datter så det er jo et godt tegn på at livmoren trekker seg sammen.
Håper jeg slipper utskrapning.
Jeg vil takke dere alle sammen som har vert en utrolig god støtte i all denne uvissheten og si at dere må ikke bkymre dere for meg noe mer nå, jeg er lettet over å få klarhet i tingene og glad for at det er over. Nå er det bare å komme seg i form igjen og prøve på nytt....
Det går utrolig bra med meg, høres kanskje rart ut for noen, men dette føles veldig naturlig og den eneste følelsen jeg sitter igjen med nå er lettelse over at jeg vet!
Jeg er absolutt ikke en kald person, men jeg var selv ganske ung når min mor gikk igjennom det samme og har liksom alltid sett på det som en ting som er naturlig.
Jeg kommer nok ikke til å forlate dere, men kanskje bli litt mindre aktiv en periode, men bare vent jeg kommer tilbake og da får en håpe på bedre lykke neste gang, eller hva?
KOS OG KLEM FRA MEG TIL DERE ALLE!!!!
