Biting

En tråd i 'April 2014' startet av Studentmammaen, 21 Aug 2015.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Druesaft Flørter med forumet

    Den siste uken har gutten min begynt å bite oss foreldrene, men da særlig meg. Han gjør mest når vi koser, når jeg har han på fanget osv. Det er skikkelig vondt, så ofte hyler jeg til og blir sint. Jeg prøver å si "NEI" veldig tydelig, og å fortelle at det ikke er greit, at det gjør vondt osv. Som oftest ender det opp med at han smiler eller ler. Det er utrolig provoserende, og det verste er at noen ganger begynner jeg også å smile, for jeg blir så overgitt av han. Dette er jo ikke bra i det hele tatt, så jeg er redd for at det kan bli som en lek for han. Jeg har fått positiv gtest nå de siste dagene, og jeg kjenner at den velkjente korte lunta fra første graviditet er tilbake. Det har hendt noen ganger nå at jeg har blitt kjempesint på han, siden det har gjort så vondt når han biter, med høylytt sintestemme og hvor jeg har fjernet han fra meg/satt han ned på gulvet. Han har da begynt å storhyle av min reaksjon. Jeg har fått kjempedårlig samvittighet etterpå, og prøvd å forklare rolig hvorfor jeg ble sint og at det ikke er noe gøy når han biter. Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette, hvordan jeg burde reagere osv. Han begynte nylig i barnehagen, men det går superbra og helt uproblematisk. Han storkoser seg og får bare skryt. Ellers har han korte dager, og vi er veldig til stede når han er hjemme, og han får masse oppmerksomhet og positiv tilbakemelding, så det burde ikke være der problemet ligger. Ellers så ser jeg jo at hjørnetennene er på tur ut, så jeg har jo tenkt at det kan være derfor han biter, men han har ikke gjort det med de andre tennene, og han har jo 12 nå, tror jeg.. Leste på nettet at det ikke er så uvanlig at unger under to år har en biteperiode, men disse er jo ofte beskrevet som noe ungen gjør når hun/han er sint, og det er ikke tilfellet for vår gutt. Noen andre med bitere eller gode råd? Gutten er 16 måneder nå.
     
  2. winterberry Gift med forumet *MIA*

    Høres ut som min i perioder. Har merket at han gjør det av frustrasjon av og til, men også at han liksom bare mååå bite i noe pga tennene. Da gnir jeg fingeren eller smokken på tennene og gummene hans så det ikke klør så fælt.

    Jeg setter han konsekvent en god meter vekk fra meg når han biter. Da vræler han. Men har skjønt at det er fordi han forstår at det ble en konsekvens. Han bare skjønner det for sent, og må minnes på det igjen og igjen. (Ettåringers hjerne er ikke utviklet nok til å tenke såpass fremover at de tenker konsekvenser. Og selvkontroll har de jo som kjent ikke...)
    Så sier jeg at han må kose og ikke bite. (Vi har øvd mye på kosing,) og da kommer han bort og gir en kos.
    Men så er det jo påan igjen ikke lenge etterpå. Da er det bare å gjenta til han en dag klarer å tenke såpass langt fremover. ;)
    Men en tålmodighetsprøve er det jo!
    Noen ganger blir jeg oppgitt og går til andre enden av rommet i demonstrasjon (går ikke ut av synsvidde så han ikke skal føle seg helt uelsket, men går bort så han ikke kan bite og så han skjønner at det ikke tolereres).
    Da er det vræling og kos.

    Føler det er viktig når slik gnissing oppstår og.man blir irritert at man reparerer litt etterpå. Gir ekstra oppmerksomhet, gjør noe koselig sammen osv. Jeg trenger det like mye som han gjør, tipper jeg. For hvis ikke strekker ikke tålmodigheten veldig langt :p
     
  3. Terne Rugeklar!! *MIA* Maiblomstene 2016 Novemberlykke 2018

    Vi har fått en metode der vi sier "dum dum dum!" og klapper på det hun slo seg på (gulvet, stolen, bordet osv) og jeg har nå begynt å bruke fingeren mot munnen hennes og si "dum dum dum! Ikke bite mamma fikk aua!"

    Hun biter i hvertfall meg mye mindre nå, men har gått over til å bite faren. Men aldri i sinne eller frustrasjon, kun lek.

    Hvis noe repeteres ofte nok så forståes det. Men ikke straff som skremmer, feks kjeft. Kjeft funker dårlig på små barn
     

Del denne siden