Bipolar lidelse

Venessiela

Venessiela

Forumet er livet
VIP
Himmelbarn
Maiblomstene 2017
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
.
 
Last edited:
Jeg har bipolar lidelse. Du får spørre om du lurer på noe ;)
Ellers kan jeg jo si at mine plager/symptomer ble litt bedre i og etter svangerskapet.
 
Min mor hadde den alvorligste graden. Hun ble psykotisk under graviditeten og bodde på psykiatrisk sykehus den siste tiden før jeg ble født. Hun ble lagt inn igjen etter fødsel og jeg bodde der med hun de første ukene. Hun var derimot kun 23 år og ble mye friskere i slutten av 30-årene.
 
.
 
Last edited:
.
 
Last edited:
Venessiela skrev:
Jeg har jo det, og siden jeg begynte på medisiner for 2 år siden har det gått veldig bra. Men det virker som både lege og gyn er veldig motvillig til å hjelpe med graviditet. Det skal kobles inn både psykologer og det ene og det andre før de vil henvende meg til å få hjelp med å bli gravid. Føler de jobber slik imot meg.

Det jeg lurer mest på er:
Hvordan gjorde du det medisiner? Jeg vet jo at en del av medisinene kan føre til SA og gi fødselsdefekter, men det sies også at faren for at mor får tibakefall er mye større og farligere om hun ikke tar medisin.

Måtte du ta imot noe spesiell behandling mens du var gravid? Og ble det kontrollert noe av barnevern eler lignenede at du taklet å ha et barn etter fødsel?
Klikk for å utvide …
Jeg bruker ikke medisiner, så der kan jeg ikke hjelpe deg. Det har riktignok alltid vært er medisinpress, men de mente at jeg ihvertfall ikke skulle ta noen ting under en graviditet.
Det er jo større fare for fødselsdepresjon når man er/har bipolar, så det ble mye fokus på forebygging, men fikk ikke noe met oppfølging enn vanlig...

Det ble heller ikke kontrollert noe etter fødsel, så det trenger du ikke å tenke på. Du vil nok bli oppfordret til å fortelle om situasjonen din på helsestasjonen, men det var liksom det.

Jeg kan jo skjønne at de er litt skeptiske til en graviditet, for det er vanskelig å kombinere med medisin. Du må nok forvente å slutte. Du må nok vurdere om du får til å leve uten en stund.
 
.
 
Last edited:
Venessiela skrev:
Men er der problemet ligger. Jeg har sagt flere ganger at jeg gjerne vil trappe ned på medisin og slutte for å se hvordan det går, men de vil ikke jeg skal gjøre det.
Føler liksom at de tar fra meg valgene mine..
Klikk for å utvide …
Det har de faktisk ingen rett til. Jeg er veldig imot det medisinpresset, og mener at mange kunne klart seg på mindre medisin og mange helt uten. Føler det ofte blir brukt som et lettvint løsning av fastlege og psykolog.

Du bør jo nesten finne deg en ny fastlege (eller den personen som
Veileder deg når det kommer til medisin) og finne en som kan hjelpe deg med den ønskede nedtrapping. Med god oppfølging og sterk vilje så får du det helt sikkert til! :)

Det er tøft, men man kan lære seg å leve med det sånn at man får en god livskvalitet :)
 
Jeg er gravid nå. Gikk på tabletter tidligere, men jeg kjente selv hvor avhengig jeg blei av dem og slutta på dagen (ikke bra, ikke gjør det, abstinenser over hele linja).. Merker at jeg har dager hvor jeg er langt nede, men jeg forteller det til jordmor når jeg er der. Vi har en avtale om ærlig og god dialog, og da er det ikke noe problem for dem iallefall..

Nå har jeg aldri vært så ille at jeg har vært i psykoser eller noe, men pga angst i tenåra hadde jeg mye anfall.. Det later til å komme tilbake nå, om enn i mye mildere form :) Jeg ser ikke problemet med å skulle kutte ned på tabletter for en periode så lenge man er såpass ærlig med helsepersonell at man sier ifra hvis man merker at det ikke går..
 
Jeg bruker ikke medisiner lengere. Har hatt en behandling som har hjulpet meg mye.

Har vært "stabil" en stund før jeg fikk barn, venter nå barn nr 2.

Har god støtte i lege, jordmor og sykehuset, da jeg er bekymret for å få depresjoner, men så langt så har det godt bra:)

Pm hvis du lurer på noe:)
 
.
 
Last edited:
.
 
Last edited:
.
 
Last edited:
.
 
Last edited:
Venessiela skrev:
I min umedisinerte periode var jeg innlagt hele 7 ganger, så jeg forstår jo de vil ha meg på medisin. Nå har jeg hatt to veldig stabile år med medisin. Jeg vil være uten, men samtidig vil jeg ikke risikere tilbakefall som kan ødelegge mine muligheter til å få barn..
Klikk for å utvide …
Jeg vet jo hverken hvilke tabletter du tar, hvor stor dose du har eller hvorfor du tar dem, men er det ikke mulig å bruke litt ekstra lang tid på å kutte ned og heller være uten i en periode før du blir gravid? Det viktigste for "sånne som oss" er jo stabilitet, så har du gode mennesker rundt deg som du kan prate med om hvorfor du vil slutte og samtidig hvis du sliter så er det jo en mulighet for å prøve da... Jeg merker selv at slik jeg pleide å være når jeg var langt nede er helt uaktuelt nå som jeg er gravid og har ansvaret for lille i magen.. :)

Vil iallefall ønske deg lykke til, håper du får hjelpen du vil ha/trenger!
 
Venessiela skrev:
Det hørtes ikke betryggende ut :(
Klikk for å utvide …
En av mine beste venninner har bipolar lidelse, hun har en sønn og er i gang med prøving på nummer to. Fantastisk fin mamma spør du meg. Man er jo forskjellig, og hun fungerer som normalt når hun er medisinert.
 
.
 
Last edited:
.
 
Last edited:
You must log in or register to reply here.
Back
Topp