bipolar lidelse

P

Papilio

Forelsket i forumet
jeg har ei god venninne som har bipolar lidelse... har ikke snakka med henne på et par uker nå, men ringte henne i dag og hun forteller at hun er veldig langt nede og orker ikke være hjemme hos seg selv så hun er hos foreldra sine... hun har to små barn å vil antageligvis la ene flytte til faren, mens den andre ungen (har ikke far) vet hun ikke hva hun skal gjøre med.. tvilsomt at foreldrene hennes kan ta barnet uten at jeg går noe mer inn på det... Hun er såklart veldig glad i barna sine, men jeg forstod det sånn at hun var veeeeldig langt nede og vurderer å legge seg inn...
 
sååå hva kan jeg gjøre for venninna mi? Jeg sa til henne at jeg kunne ta i mot barnet hennes hvis de ikke fant en ordning på det, men virket ikke som hun orka å snakke så mye om det... hun følte seg som en elendig mor, men kunne ikke noe for at det var sånn..
 
Jeg skal ringe henne senere i kveld, jeg ønsker å hjelpe henne, men aner ikke hvordan[&:]   så dere som selv er bipolar eller har god kjennskap til det, hva kan jeg gjøre for henne? Jeg reiser gjerne til henne for å støtte henne, men jeg tror ikke hun vil ha besøk, babla noe om at det var kaos hjemme hos henne og hun visste ikke hvordan hun skulle ta tak i det...det er noen mil reisevei for å si det sånn...
 
JEG VIL KUN HA KONSTRUKTIVE SVAR, dere som bare skal dømme kan bare luske dere ut av tråden igjen...
 
Hei![:)]

En av mine beste venninner har bipolar lidelse..
De periodene hun var langt nede ville hun ikke ha besøk, ikke snakke.. Ville ikke treffe folk i det hele tatt.
Det jeg gjorde, og som jeg har fått bekreftet i etterkant at hun satte pris på var at jeg rett og slett sendte henne en melding og skreiv "jeg kommer nå, enten du vil det eller ikke."

Jeg dro til henne og oppførte meg bare som vanlig.. Lekte med dattra hennes, sa at hun skulle gå å legge seg å slappe av litt osv..
Jeg er litt rett fram da, snakka mye enveiskjørt med henne.. Jeg babla, hun satt bare å hørte på og nikka.

Ikke spør og grev om hva det er som er fælt, trasi osv.. Bare fokuser på alt det brae med henne og hva hun har oppnådd.
Positivitet og hjelsomhet..[:)]

Selv om de stenger seg inne og sier de ikke vil ha hjelp, noen og snakke med osv.. Så er det ofte det som hjelper.

Jeg hadde helt klart reist dit og bare vært der for henne.

Lykke til[:)]
 
Huff, jeg har ikke noe erfaring med det men jeg vil bare si at jeg syns du høres ut som en kjempegod venn som vil hjelpe venninna di. Hvertfall med at du vil ta deg av ungen hennes for henne. [:)] 
 
godt svart maiiks!![:D] være der for hverandre er vel noe av det beste vi kan gjøre mot andre.. å så nydelig at noen gidder å leke med ungen(e) din(e) når du selv er sliten/trøtt. vet hvordan det er å være laaaangt nede[:-] det er vondt som bare det mens det står på å man orker ikke noe eller noen, men gud å godt det føles med de som fremdeles er der for en. som ikke gir opp bare fordi man ikke orker kontakt med vedkommende.. både maiiks og papilio tror jeg ville vært veldig gode venner å ha[:)]
 
Neste gang du snakker med henne kan du rett og slett si til henne at hvis hun legger seg inn så tar du vare på det ene barnet hennes og ferdig med det (litt rart besteforeldrene ikke kan da men...) Hun trenger nok en stødig venn, syntes virkelig du virker som en. Klem
 
jeg blir så lei meg på hennes vegne for jeg vet at hun må være innmari langt nede når hun er kommet dit at hun ikke orker barna sine.. moren hennes er kjempesliten og hun sa i stad at hun så at mora var sliten men hun orka bare ikke å ta hensyn til det. Samtidig så virker hun liksom helt vanlig når jeg snakker med henne..
 
jeg har kjente henne i over 12år og har bestandig hørt når hun har opp og nedturer, men denne gangen er det bare helt rart liksom, hun virker veldig likegyldig til det med barna blant annet.. Hun er til vanlig en god mor altså...
huff altså[&:] men jeg burde kanskje si at hun skal ta kontakt med psykolog allerede på mandag? Hun nevnte psykolog selv i samtalen vi hadde i ettermiddag... Jeg vil at hun skal komme seg opp igjen[:(]
 
Sendte deg en PM jeg [:)]
 
ORIGINAL: FrøkenFryken

Neste gang du snakker med henne kan du rett og slett si til henne at hvis hun legger seg inn så tar du vare på det ene barnet hennes og ferdig med det (litt rart besteforeldrene ikke kan da men...) Hun trenger nok en stødig venn, syntes virkelig du virker som en. Klem

 
skjønner den, men vil ikke legge ut altfor mye om det.. aner ikke i forhold til farfar og farmor på den ungen da, var hun selv som sa hun ikke visste hvor hun kunne sette han bort hen[:(] men at hun isåfall måtte snakke med sine foreldre og bf`s foreldre..foreldra hennes har nok å slite med, det vet jeg.. og bf er uaktuell...
 
jeg bor et godt stykke unna henne, men er det virkelig ingen som kan ta vare på ene ungen så tar jeg selvfølgelig i mot han, men regner ikke med det er så enkelt da...
 
bare gi beskjed om at du tar ungen når hun legger seg inn, det at hun virker likgyldig nå kan vell være at hun har gitt opp..
 
Noen ganger kan de som har bipolar lidelse være så langt nede at det resulterer i likegyldighet.
Det er som regel ikke noen spess grunn til at de er så nede, det er følelsene som tar overhånd og alt ser bare bekmørkt ut.
Men det er viktig at det taes på alvor!!
Dra dit og si at du med glede passer ungen/ungene hennes, og at du skal være der for henne[:)]
Ta det som en selfølge at du skal passe ungen/ungene og kommander hun til å dra til psykolog/hvile seg/få hjelp/gå seg en tur osv..
 
ORIGINAL: maiiks

Hei![:)]

En av mine beste venninner har bipolar lidelse..
De periodene hun var langt nede ville hun ikke ha besøk, ikke snakke.. Ville ikke treffe folk i det hele tatt.
Det jeg gjorde, og som jeg har fått bekreftet i etterkant at hun satte pris på var at jeg rett og slett sendte henne en melding og skreiv "jeg kommer nå, enten du vil det eller ikke."

Jeg dro til henne og oppførte meg bare som vanlig.. Lekte med dattra hennes, sa at hun skulle gå å legge seg å slappe av litt osv..
Jeg er litt rett fram da, snakka mye enveiskjørt med henne.. Jeg babla, hun satt bare å hørte på og nikka.

Ikke spør og grev om hva det er som er fælt, trasi osv.. Bare fokuser på alt det brae med henne og hva hun har oppnådd.
Positivitet og hjelsomhet..[:)]

Selv om de stenger seg inne og sier de ikke vil ha hjelp, noen og snakke med osv.. Så er det ofte det som hjelper.

Jeg hadde helt klart reist dit og bare vært der for henne.

Lykke til[:)]
 
ORIGINAL: maiiks

Hei![:)]

En av mine beste venninner har bipolar lidelse..
De periodene hun var langt nede ville hun ikke ha besøk, ikke snakke.. Ville ikke treffe folk i det hele tatt.
Det jeg gjorde, og som jeg har fått bekreftet i etterkant at hun satte pris på var at jeg rett og slett sendte henne en melding og skreiv "jeg kommer nå, enten du vil det eller ikke."

Jeg dro til henne og oppførte meg bare som vanlig.. Lekte med dattra hennes, sa at hun skulle gå å legge seg å slappe av litt osv..
Jeg er litt rett fram da, snakka mye enveiskjørt med henne.. Jeg babla, hun satt bare å hørte på og nikka.

Ikke spør og grev om hva det er som er fælt, trasi osv.. Bare fokuser på alt det brae med henne og hva hun har oppnådd.
Positivitet og hjelsomhet..[:)]

Selv om de stenger seg inne og sier de ikke vil ha hjelp, noen og snakke med osv.. Så er det ofte det som hjelper.

Jeg hadde helt klart reist dit og bare vært der for henne.

Lykke til[:)]


Signerer denne her[:)] Og underskriver viktigheten i det å ikke fokuser på hva som er galt.. negativ osv.. fokuser på alt det positive[:)]

Hun er HELDIG som har en venninne som deg!!
 
Jeg ville oppfordret henne til å legge seg inn, og trygge henne på at du tar vare på barnet hennes imens...ikke sikkert at bare "vanlige" psykologtimer er nok slik hun høres ut for meg - hun trenger kanskje å komme seg bort fra hverdagen litt.

Ellers så går det faktisk ann å be barnevernet om hjelp, til avlastning og slikt. Men det må du jo i så fall snakke med henne om, evnt. tilby henne å være med å snakke med dem.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp