Jeg vurderer å ta en reise på ca 6 timer+- med bil, men tørr ikke for å være ærlig og blir bekymret bare ved tanken.
Mini sover ikke mer enn 20-30 min dupper heller så jeg kan ikke belage meg på at det skal soves, også har vi heller ikke brukt bil (ca 2-3 bilturer etter fødsel, kun til sentrum o.l). Så av naturlige årsaker er jeg mer imot reisen enn for, samtidig som reisen er viktig....
Er det noen andre som har kjørt lange strekninger men ca like gammel baby?
Er det å anbefale?
Hvordan gikk det?
Har dere noen lure tips?
Vi kjører med jevne mellomrom 6 timers turer pluss stopp for å besøke nærmeste familie. Min har vært litt sånn som din når det kommer til lengden på lurene. Når han var 6-9 mnd sov han Max 40 min sammenhengende i bilen og så skrek han god over 50% av tiden på kjøreturen. Blitt mye bedre nå (har nylig bikket 1år).
Det som hjalp meg/oss var at jeg plasserte han i forsetet ved siden av meg når jeg kjørte (husk å skru av airbag). På den måten kunne han se meg og jeg kunne roe han lettere. Dette bidro også til at jeg kunne få han til å sove litt lengre under kjøringen. Når han begynte å våkne og jeg tydelig kunne se han fortsatt var trøtt, så dyttet jeg inn smokken igjen og holdt en hånd på kinnet hans. Da kunne han av og til sove 30 m
Legg inn godt med stopp. Vi pleide ofte å ha 2 korte og 1 lang stopp. Da får de strekt litt på kroppen, fått ny bleie og spist skikkelig.
Maispinner og Poppis maiskjeks under kjøreturen har gjort han opptatt slik at det ble mer ro for oss begge. Blir en del gris, men verdt det når man får litt ro
Ellers så har jeg pleid å ha litt leker tilgjengelig som han er interessert i. Har blant annet en babyleke som henges fra nakkestøtten på setet med speil (ikke kuselig) og små figurer med lyd på som henger ned.
Helt ærlig, biltur med lille gutt har fra fødsel av vært et mareritt (han har plages mye med magen og kun tatt korte dupper). Men det har stadig blitt bedre. Når han var 6mnd kjørte jeg hele turen alene med han og 4åringen (da 3år). En del gråt, men gikk mye bedre enn jeg fryktet. Nå, siste turen i sommer var han 11/12 mnd og det gikk nesten uten gråt. Nå han han begynt å lære seg å sove lengre på turene (kan sove opp mot 1,5t i slengen), er mer tålmodig og kan lettere å distrahere.
Nå vil jeg lettere være villig til å kjøre turen med de alene, men er selvfølgelig lettest når samboer er med og jeg kan sitte i baksetet med de og underholde.
Dette er ting som har funket for meg, men er jo ikke en selvfølge at det funker for andre.
Kan skjønne at du gruer deg, men det kan også hende at det går bedre enn fryktet
Lykke til på turen
